tag:blogger.com,1999:blog-43577855291748296312024-03-13T16:13:05.698+01:00Tekst 2 nullNettsamtalenes spilleromJon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.comBlogger557125tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-14262475994596724882021-12-06T20:15:00.003+01:002021-12-06T20:15:38.774+01:00Oppfølgeren: Digitale medier og materialitet<i>Tekst 2 null</i> kom i 2010. Mye har skjedd på mediefronten siden den gang, men store deler av boken står seg rimelig godt mer enn ti år snere. Det har imidlertid ikke blitt et nytt opplag eller en revidert versjon. Dermed har forfatterne igjen råderett over innholdet som <a href="https://tekst2null.infodesign.no/start">kan leses i sin helhet på nett</a>.<div><span style="text-align: center;"><br /></span></div><div><span style="text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAq-bEotPTKvLFxB_td8fAQ9ETQOsAn0kpE-vAI24Vv_95w9l7Kkj9ZPDl_qGWcQaXe7SQVb6DS7hmF8k7kBGEUTDjrCuFx1xGa7TRYYIuB0j_3Zwo47gh-Wt6SWjnkmNS0YVOU6Q4n9jM/s860/Digitale%252Bmedier%252Bog%252Bmaterialitet%252B-%252BCover%252Bfullsize.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="860" data-original-width="858" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAq-bEotPTKvLFxB_td8fAQ9ETQOsAn0kpE-vAI24Vv_95w9l7Kkj9ZPDl_qGWcQaXe7SQVb6DS7hmF8k7kBGEUTDjrCuFx1xGa7TRYYIuB0j_3Zwo47gh-Wt6SWjnkmNS0YVOU6Q4n9jM/s320/Digitale%252Bmedier%252Bog%252Bmaterialitet%252B-%252BCover%252Bfullsize.png" width="319" /></a></div>Gjennomgripende digitalisering påvirker oss alle, enten vi jobber med skrift, visuelle fremstillinger, lyd, eller roboter. Alt som kan skapes og styres ved hjelp av datamaskiner blir dermed til under nye betingelser, der <b>sammenhengene mellom hva datamaskiner gjør og det som uttrykkes kan samles i begrepet digital materialitet.</b></span><b><br /><br />I 2021 kom boken <a href="https://materialitet.infodesign.no/innholdsfortegnelse"><i>Digitale medier og materialitet</i></a> som dels tar tematikken videre fra der Tekst 2 null slapp</b>. Der Tekst 2 null har <a href="https://tekst2null.infodesign.no/kapittel-5-kommunikasjonsm%C3%B8nstre">kommunikasjonsmønstre</a> som bærebjelke er <i>Digitale medier og materialitet</i> bygget opp rundt eksempler og diskusjon av digitale uttrykk i form av ulike representasjonsformer som rammes inn av en undersøkelse av hvordan digital materialitet arter seg og kan forstås. En lang rekke eksempler er hentet fra forfatterens eget virke som forsker, underviser og designer. </div><div><i><br /></i></div><div><i>Digitale medier og materialitet</i> er rikt illustrert og inneholder mange koblinger til annet mediemateriale. Slik konkretiseres sammenhengene mellom teori og praksis. Boken plasserer seg mellom mediedesign, medievitenskap og undervisningsvitenskap, fagfelt som med det digitale møter mange av de samme mulighetene og utfordringene.<br /><b><br /><a href="https://materialitet.infodesign.no/#h.7dm6e48zb5ua"></a><a href="https://materialitet.infodesign.no/bestill-boken">Bestill <i>Digitale medier og materialitet </i>her</a>!</b></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-52776419374869022632015-08-03T01:35:00.000+02:002015-08-03T01:35:58.979+02:00Plagiat som metode<div>
<a href="http://journalisten.no/story/54748">Praksis for dyplinking</a> og ikke minst direkte kopiering av innhold mellom ulike publikasjoner kan knyttes til kommunikasjonsmønstrene "syndikering" og "konsultasjon". Samtidig ser vi at kommunikasjonsmønstrene ikke gir oss et verktøy som lar oss trenge inn i sakenes substans, som jo handler om etikk og journalistisk praksis.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Dels er jo dette en akademisk diskusjon, gitt at pressen alltid har gjengitt stoff fra pressebyråene, relativt ukritisk. Skjønt, apropos akademinsk, vi har jo også våre saker: dels knyttet til direkte juks, dels knyttet til mer eller mindre lemfeldig sitatbruk og referanseskikk.<br />
<br />
Jeg har samlet noen linker knyttet til den pågående plagiatsaken. Dette er nok en ganske utbredt praksis, og kanskje ikke så overraskende. Kopiering og syndikering ligger jo i de digitale nettverksmedienes natur. Kopiering, da i form av sitat, eller parafrasering er ikke galt i seg selv. Problemene oppstår når det blir uklart hvem som er kilden. I tillegg reiser det en rekke forretningsmessige problemstillinger, men det er en litt annen sak. Gjennomført kildehenvisning ved en linking er uansett et minstekrav. Det gir den opprinnelige kilden en viss valuta (flere klikk, høyere pagerank og dermed potensielt større reklameinntekter) samtidig som det ivaretar noen av de etiske siden ved "kopiering". Igjen en ganske klar parallell til akademia, der det å bli sitert i de fleste tilfeller øker forfatterens anseelse.<br />
<br />
Bevisst redigering og linking gjør ikke en kopiert sak til journalistikk, men setter i alle fall tekten inn i en tydelig sammenheng.<br />
<br />
Kanskje kan vi trøste oss med at det var verre for noen tiår siden. Fordelen med nettet er tross alt at plagiat også blir lettere å avsløre</div>
<ul>
<li><a href="https://www.facebook.com/jon.hustad/posts/10203685571174834">Den keisame journalistikken </a></li>
<li><a href="http://journalisten.no/2015/07/dns-plagiat-speiler-tradisjon-0">DN-plagiat:Jukset i DN speiler tradisjon</a></li>
<li><a href="http://journalisten.no/2015/07/rolness-anklager-journalistens-redaktor-plagiat">Rolness anklager Journalistens redaktør for plagiat</a></li>
<li><a href="http://www.medier24.com/magasin/det-er-dn-som-er-den-store-skurken-her-men-det-er-lett-a-ofre-daniel-butenschon-fordi-han-er-en-liten-fisk/">- DN er den store skurken her. Men det er lett å ofre Butenschøn, fordi han er en liten fisk</a></li>
<li><a href="http://www.medier24.com/nyheter/plagiatsaken-fra-2005-var-tema-da-butenschon-ble-ansatt-i-dn-men-vi-bestemte-oss-for-a-gi-ham-en-sjanse-til/">Plagiat fra 2005 var tema da Butenschøn ble ansatt i DN. Men avisa ville «gi ham en sjanse til»</a></li>
<li><a href="http://www.medier24.com/nyheter/dagens-naeringsliv-finner-stadig-flere-plagiater-i-arkivet/">Dagens Næringsliv finner stadig flere plagiater i arkivet. Nå fra Bloomberg, CBS og The New Yorker</a></li>
<li><a href="http://www.medier24.com/nyheter/omfattende-sitatjuks-og-plagiat-i-lordagens-dn-fiktive-sitater-hentet-rett-fra-the-new-yorker/">Omfattende sitatjuks og plagiat i lørdagens DN. Fiktive sitater hentet rett fra The New Yorker</a></li>
<li><a href="http://journalisten.no/2015/07/slik-sjekker-vg">VG og BT:Ulik faktasjekk på ulike saker</a></li>
<li><a href="http://journalisten.no/2015/07/det-jukses-i-flere-av-dns-redaksjoner">DNs virale nettsted driver med omfattende kopiering</a></li>
<li><a href="http://journalisten.no/2015/07/djuve-misliker-praksisen-i-bisbuzz">Djuve misliker praksisen i Bisbuzz</a></li>
</ul>
Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-33720285464819035942015-07-02T17:33:00.001+02:002015-07-02T17:33:19.568+02:00Kaster seg inn i kampen om e-sportOrganiserte konkurranser i dataspill har på få år opplevd en enorm publikumsvekst. Nå satser svenske MTG hardt ved å kjøpe 74 prosent av e-sportsgiganten ESL, som er arrangør for flere av de største konkurransene innen e-sport. ESL regner med å nå 260 millioner seere og en omsetning på 440 millioner kroner i 2015.<br /><br />Administrerende direktør Morten Micaelsen i MTG TV opplyser at det foreløpig er for tidlig å si om e-sport vil bli å se på MTGs norske kanaler fremover.<br /><br />– Jeg tror kjøpet føyer seg inn i en trend der store, etablerte medieaktører kommer til å prøve å kaste seg på gullrushet innenfor e-sport. De ser at man får tilgang til akkurat den typen seere de ellers sliter stort med å tiltrekke seg, sier Johan Lie Hammerstrøm, som skriver om teknologi og spill i DN.<br /><br />Den amerikanske strømmetjenesten Twitch.tv viser enkelt og greit mennesker som spiller dataspill. Seerne kan snakke sammen og kommentere alt som skjer fortløpende. Amazon slo Google på målstreken da de kjøpte tjenesten for snaue syv milliarder kroner. Tjenesten har over 100 millioner seere hver måned. Netflix har til sammenligning 65 millioner. MTG-direktøren forteller at de allerede samarbeider tett med Twitch.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2015/07/01/2142/Medier/kaster-seg-inn-i-kampen-om-esport">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-32031941886460683122015-07-01T09:06:00.001+02:002015-07-01T09:07:05.028+02:00"Open og opplyst – allmennkringkasting og mediemangfald"- Av omsyn til mangfaldet er det vesentleg at staten finn den rette balansen mellom private og offentleg finansierte media. Denne meldinga går opp grensene for verksemda til NRK på ny, og legg til rette for ein vital privatfinansiert kringkastingssektor. Vi slår mellom anna fast at vi vil kunngjere ein ny avtale for ein kommersiell allmennkringkastar, seier kulturminister Thorhild Widvey.<br /><br />For å følgje opp dette, oppnemner Regjeringa eit mediemangfaldsutval som i lys av den digitale utviklinga i mediesektoren skal vurdere kva mål staten skal ha for mediemangfaldet, og korleis staten sine økonomiske verkemiddel, både kringkastingsavgifta og produksjonstilskotet best kan bli nytta for å stimulere til eit fortsatt mediemangfald i Noreg. Regjeringa har fastsett mandatet til utvalet, som blir oppnemnt over sommaren.<br /><br />- Med denne stortingsmeldinga slår vi fast at vi skal ha ein mangfaldig mediemarknad, og at NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å sikre mediemangfaldet, seier Widvey.<br />Endra krav til innhald<br /><br />I stortingsmeldinga varslar Regjeringa at krava både til norsk musikk og eksterne produksjonar skal aukast til 40 prosent.<br /><br />- Å nytte uavhengige produsentar land og strand rundt, er viktig for å stimulere mangfaldet og sikre nyskaping og verdiskaping, seier kulturministeren, som òg legg vekt på NRK sitt ansvar som kulturberar.<br /><br />- Med si rekkevidde og sentrale rolle i folk sin mediekvardag, har NRK som offentleg finansiert allmennkringkastar eit særskilt ansvar for å fremje norsk musikk, og eit tilbod som går ut over det marknaden tilbyr, seier kulturministeren.<br /><br />NRK skal som kultur- og språkberar sende program på nynorsk, på dei samiske språka og for språklege minoritetar. NRK skal vidare tilby eit breitt innhald for barn og ungdom, sende religiøse program og spegle mangfaldet av livssyn og religion i Noreg. NRK skal òg fremje norsk kunst og kulturarv, reflektere det geografiske mangfaldet i distrikta, og ha eit godt regionalt og lokalt nærvær.<br /><br />NRK sitt særlege ansvar for beredskap vert òg presisert i meldinga. I tråd med høyringa har regjeringa og lagt fram ei oppgåvedeling mellom ein meir overordna NRK-plakat og detaljføresegner i NRK sine vedtekter.<br /><a name='more'></a><ul><li><a href="https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/meld.-st.-38-20142015/id2423789/">Meld. St. 38 (2014-2015) Open og opplyst – allmennkringkasting og mediemangfald</a></li>
<li><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e7917045046c4ec2af03ae8fc16ce384/prm-63-15-vedlegg-mandat-offentlig-utredning-om-mediemangfold.pdf">Mandat offentlig utval for mediemangfald (.pdf)</a></li>
<li><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e7917045046c4ec2af03ae8fc16ce384/prm-63-15-vedlegg-mandat-utredning-av-alternativer-for-offentlig-finansiering-av-nrk.pdf">Mandat ekspertutval for offentleg finansiering (.pdf)</a></li>
</ul>Dei viktigaste framlegga i meldinga er:<div><br /></div><div><b>Samfunnsoppdraget til NRK</b><ul><li>NRK gis eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfaldet.</li>
<li>NRK skal streve etter å tilføre tilbodet eit element av auka samfunnsverdi, men kan òg formidle tilbod av typen som blir tilbode av kommersielle aktørar.</li>
<li>Nytt prinsipp: NRK sitt allmennkringkastingstilbod skal vere universelt utforma.</li>
<li>Nye NRK-tenester skal i hovudsak ha redaksjonell karakter, førehandsgodkjenninga flyttast frå Kongen i statsråd til Medietilsynet.</li>
<li>NRKs noverande innhaldsforpliktingar vil i hovudsak bli førte vidare.</li>
<li>NRK-plakaten Stortinget fastset gjerast meir overordna. Dei meir detaljerte føresegnene verte fastsatt av NRKs generalforsamling.</li>
</ul><b>Konkrete krav til NRK sitt innhald</b><br /><ul><li>NRKs plikt til å sende norsk musikk i NRK P1, P2 og P3 aukar frå 35 til 40 prosent, andelen norsk musikk i andre kanalar skal òg aukast.</li>
<li>Mengda eksterne produksjonar skal aukast til minst 40 prosent frå 2018.</li>
<li>Konkrete krav til teiknspråk, lydtekst og synstolking av NRKs tilbod sendast på høyring.</li>
</ul><b>NRK si finansiering</b><br /><ul><li>Kringkastingsavgifta gjev framleis stabile inntekter og vidareførast i inneverande stortingsperiode.</li>
<li>Eit ekspertutval vil greie ut konsekvensane av ulike offentlege finansieringsmodellar for NRK før forslag til framtidig finansiering leggast fram for Stortinget.</li>
<li>Departementet vil stille auka krav til effektivisering av NRK si drift.</li>
<li>Kulturdepartementet vil jamleg vurdere ambisjonsnivå for allmennkringkastingstilbodet, og korleis omfanget av verksemda til NRK påverkar kommersielle media og det totale medietilbodet til folk.</li>
</ul><b>Tilgang og betaling for NRK-innhald</b><br /><ul><li>Alle faste radio- og TV-kanalar frå NRK skal vere tilgjengelege for heile befolkninga.</li>
<li>Ut over kringkastingsavgifta skal det ikkje bli tatt ekstra betaling for NRK sitt allmennkringkastingstilbod.</li>
<li>NRK skal aktivt gjere sine arkiv mest mogleg tilgjengelege for kommersiell og ikkje- kommersiell vidarebruk så langt det er praktisk, juridisk og presseetisk mogleg.</li>
</ul><b>Kommersiell allmennkringkasting og NRK sine kommersielle tenester</b><br /><ul><li>Regjeringa kunngjer ny avtale om status som formidlingspliktig allmennkringkastar før TV 2s avtale går ut 31. desember 2016.</li>
<li>Av omsyn til konkurranse over landegrensane gjerast norsk reklameregelverk likare AMT-direktivet sine minimumsreglar, med unnatak for forbod mot alkoholreklame og reklame retta mot born som ligg fast. Regjeringa vil òg oppheve forbodet mot TV- reklame for reseptfrie legemiddel.</li>
<li>Løyvet NRK har til å ha reklame på nrk.no blir fjerna og omfanget av sponsing blir avgrensa.</li>
<li>NRK kan vidareføre andre kommersielle aktivitetar, men dei må vere direkte knytt til den redaksjonelle verksemda.</li>
</ul><b>Mediemangfaldsutval</b><br /><ul><li>Regjeringa skal oppnemne eit offentleg utval for mediemangfald. Utvalet skal vurdere det samla norske tilbodet og særleg sjå på nyhende- og aktualitetsmedia sin funksjon i formidling av nyhende og debatt, og kva allmenkringkastarar betyr for språk og kultur i Noreg. I lys av den digitale transformasjonen i mediesektoren skal utvalet vurdere kva for mål staten skal ha for mediemangfaldet, og korleis staten sine økonomiske verkemiddel, både kringkastingsavgifta og produksjonstilskotet best kan bli nytta for å stimulere til eit fortsatt mediemangfald i Noreg.</li>
</ul><b>Kringkastingsrådet</b><br /><ul><li>Kringkastingsrådet vidareførast i si noverande form.</li>
<li>Departementet vil justere kringkastingslova slik at kvalifikasjonar, røynsle og breidde, mellom anna mediefagleg bakgrunn og alder får større vekt når rådet blir oppnemnd.</li>
</ul></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-22494002692028889372015-07-01T08:49:00.001+02:002015-07-01T08:49:58.881+02:00Overvåker hvem som helst - hvor som helst«Lokaliser hvem som helst, når som helst, hvor som helst». «Få tak i de riktige samtalene til riktig tid».<br /><br />Slik reklamerte den israelske produsenten av mobilovervåkingsutstyr som nylig besøkte Norge og presenterte sine produkter for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og ulike politidistrikter.<br><br />Ved hjelp av det som ble betegnet som en «kloneenhet», blir mobilene narret til å tro at de kommuniserer med en basestasjon. I tillegg blir mobilnettet og teleoperatørene lurt til å tro at mobilovervåkingsutstyret er en mobil.<br /><br />«Diskret monitorering», kaller israelerne det. I likhet med de andre store sikkerhetsselskapene som selger slik utstyr, lovet israelserne at «målet» aldri ville oppdage overvåkingen.<br /><br />Aftenposten skrev torsdag at <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-politiet-bruker-falske-basestasjoner-%C3%A9n-gang-i-uken-8071036.html">Oslo politidistrikt bruker falske basestasjoner i sin etterforskning en gang i uken i snitt.</a><br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-overvaker-de-hvem-som-helst---hvor-som-helst-8075553.html">Aftenposten</a></b><br />
Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-14054083857061616082015-06-14T23:40:00.001+02:002015-06-14T23:40:21.000+02:00Norges største på Twitter og FacebookEtter det DN erfarer har Loai Deeb og GNRD skaffet seg sine mange fans og støttespillere ved å kjøpe dem via en tjeneste som heter Fast Followerz – med z til slutt. Dette er en Las Vegas-basert tjeneste som selger falske følgere i store og små pakkeløsninger. Prislistene ligger åpent på nettet. 100 følgere på Twitter koster fire dollar, eller cirka 30 kroner. 100.000 følgere koster 499 dollar, eller cirka 4000 kroner. I tillegg koster det ekstra å kjøpe følgere som er aktive og sørger for såkalte «retweets» av meldinger. Som DN kunne fortelle på lørdag, får Loai Deeb jevnt over flere retweets enn for eksempel Barack Obama. Uansett hva Loai Deeb skriver, er det automatisk noen tusen som gir retweet.<br />
<br />
DN har blant annet forsøkt å komme i kontakt med en følger som visstnok er bibliotekar i Wisconsin, og som retvitret en halvferdig norsk setning fra Loai Deeb, men vedkommende fantes ikke.<br />
<br />
Med tilsammen cirka tre millioner følgere på Twitter, skal Deeb og organisasjonen hans ha betalt mer enn 120.000 kroner.<br />
<br />
Fast Followerz selger også såkalte likes til Facebook-sider, som er noe dyrere. Prisen er her 99 dollar for 5000 likes. Loai Deeb og GNRD har tilsammen cirka 2,2 millioner likes, og kilder i GNRD opplyser at det meste er kjøpt. To millioner likes koster ifølge listepriser hos Fast Followerz cirka 300.000 kroner.<br />
<br />
En tale Loai Deeb holdt i Genève i februar er sett 1,2 millioner ganger på Youtube, noe som er nesten like mange som Barack Obamas årstale, som ble holdt omtrent samtidig. Andre videoer laget av GNRD har som regel mellom 10 og 100 visninger, og prisen for å kjøpe 1,2 millioner YouTube-visninger ligger på cirka 40.000 kroner.<br />
<br />
<b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/06/14/2052/Hvitvasking/norges-strste-p-twitter-og-facebook">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-75979666953446390142015-04-07T23:31:00.001+02:002015-04-07T23:31:08.042+02:00Vil innføre betalingsmur på NRKs nettsiderLike før kulturminister Thorhild Widvey (H) kommer med stortingsmeldingen om NRK, letter Høyres mediepolitiske talsperson Kårstein Eidem Løvaas på sløret.<br /><br />- NRKs kjernevirksomheten skal være radio og TV. Nettvirksomhet utover profilering av radio- og TV-stoffet må NRK ta seg betalt for, på lik linje med andre medier, sier Løvaas.<br /><br />Han mener NRK gjerne må drive med nettnyheter, men er opptatt av at de må operere på samme vilkår som resten av mediebransjen. Etter det Aftenposten erfarer stiller både Høyre og FrPs stortingsgruppe seg bak dette forslaget.<div><br />Samtidig peker to ferske rapporter (en NRK-bestilt <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/TV-stromming-kan-bli-NRK-lisensens-dod-7784042.html">fra Oslo Ecomomics</a>, og en <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Ny-rapport-NRK-pa-nett-er-ikke-en-trussel-for-andre-medier-7952308.html">NHH-rapport bestilt av kulturministeren</a>) i helt motsatt retning av det Løvaas sier: NRK truer ikke andre medier på nett.<br /><br />NHH-professor Lars Sørgard var prosjektleder for <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Ny-rapport-NRK-pa-nett-er-ikke-en-trussel-for-andre-medier-7952308.html">rapporten om NRK og konkurransesituasjonen på nett</a>, som ifølge Løvaas har gjort lite inntrykk i regjeringspartiene. Sørgard mener Høyre-politikerens uttalelser er litt oppsiktsvekkende.<br /><br />- Jeg lurer på om han har lest rapporten. Nettopp det med brukerbetaling er jo drøftet. Hvis nrk.no blir borte, er det fremdeles vanskelig for andre å ta betalt på nett. Vi har sett på om det er mulig å ta betalt i dag og om fem år, så rapporten er relevant også for det fremtidige bildet, sier Sørgard.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Regjeringspartiene-vil-innfore-betalingsmur-pa-NRKs-nettsider-7971564.html">Aftenposten</a></b></div>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-8306384853526298712015-03-27T20:28:00.000+01:002015-03-27T20:28:02.066+01:00Sosiale medier skaper nye eliterTwitter blir ofte beskrevet som en plattform for de få, en plattform for elitene, men min avhandling i statsvitenskap bidrar til å nyansere dette inntrykket. Ingrid Rogstad PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo, finner at representanter for den «tradisjonelle eliten» er overraskende lite synlige, og at Twitter bidrar til å løfte frem nye stemmer.<br />
<br />
Tidligere var man avhengig av tradisjonelle massemedier for å nå ut i offentligheten, men i dag gjør sosiale medier at hvem som helst kan nå ut, uten å måtte forholde seg til massemedienes prioritering. For å nå opp i dagens hybridiserte og uoversiktlige medielandskap, må man beherske den formen som gjelder i de nye medieplattformene og bygge seg et nettverk av toneangivende følgere.<br />
<br />
Avhandlingen viser at sosiale medier som Facebook og Twitter, representerer en alternativ vei ut i offentligheten, men studien finner også at tradisjonelle medier fremdeles har svært stor offentlig definisjonsmakt. Det politiske innholdet som preger sosiale medier, er i stor grad nyhetsinnhold fra tradisjonelle massemedier som blir kommentert og diskutert.<br />
<br />
<br />
<a name='more'></a><br />
Samspillet mellom medieplattformer blir stadig viktigere, og avhandlingen finner også at saker som har vært på agendaen i tradisjonelle medier, men som er ute av nyhetsbildet, overlever mye lenger på Twitter. I november 2011 gjaldt dette for eksempel debatten om både pappaperm og datalagringsdirektivet, som var vedtatt flere måneder i forveien. Imidlertid viste studien også at saker som ble oversett av de tradisjonelle mediene, fikk mye oppmerksomhet på Twitter.<br />
<br />
Sosiale medier har bare vært en del av den norske offentligheten i rundt syv år, og nye plattformer trenger tid på å finne sin rolle og funksjon i samfunnet. De som har vokst opp i den digitale tidsalderen blir gjerne kalt digitalt innfødte.<br />
<br />
Om noen år vil denne generasjonen prege offentligheten og politiske institusjoner i langt større grad enn de gjør i dag. Det kan bære bud om store fremtidige endringer i bruken av sosiale medier i politisk kommunikasjon.<br />
<br />
<b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Studie-Sosiale-medier-skaper-nye-eliter-7958286.html">Aftenposten</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-54946454347948996772015-02-16T19:21:00.001+01:002015-02-16T19:21:13.925+01:00Buzz-bossene– Høsten 2013 så vi hvordan amerikanske viralnettsteder blomstret opp i Facebook-strømmene til folk. Vi tenkte det kunne være morsomt å gjøre noe tilsvarende her hjemme, sier Anders Bakken.<br /><br />Han står for det redaksjonelle på Smud.no, mens broren Martin er teknisk ansvarlig. Da viralbølgen for alvor traff Norge sommeren 2014, var de to allerede godt posisjonert med en nettside som hadde vært i drift i noen måneder.<br /><br />– I juni hadde vi plutselig to millioner sidevisninger, i juli var vi opp i 3,5. I november nådde vi 4,9 millioner sidevisninger i måneden, sier Martin.<br /><br>De to driver nøysomt arbeid for å fininnstille siden.<br /><br />– Vi har for eksempel sett mye på plassering av delingsknapper. Hvorvidt den ligger under eller over en video kan gi store utslag, sier Martin.<br /><br />Når 90 prosent av trafikken til siden kommer via Facebook, er deling alt som betyr noe.<br /><br />Digitalsjef Tore Andre Godager i Egmont Publishing forteller at fintuningen av innhold er det viktigste de har lært fra viralsatsingen Superlike.no. Nettsiden gir blant annet ulike lesere forskjellige titler på sakene for å finne den som gir flest klikk.<br /><br />– Vi lager nå saker med flere titler og kan måle i samtid hvilken som gjør det best. Vi gjør det samme med ulike bilder. Denne systematiske måten å optimalisere en story har man ikke sett før, sier han.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2015/02/15/2052/Medier/buzzbossene">DN.no</a></b><br />
Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-68788375128498733402015-02-13T19:41:00.001+01:002015-02-13T19:42:21.521+01:00Schibsted hevder de vet mer om kjøpevanene dine enn Google og Facebook– Facebook kjenner din personlighet og drømmer. Google vet hva du ser etter. Schibsted vet når du er klar til å kjøpe noe, hva du faktisk kjøper og om du har råd til det sier Eilertsen.<br /><br />Det er denne kunnskapen om brukerne Eilertsen og hans lag av 1100 utviklere og analytikere nå arbeider med å raffinere og sette i system. Schibsted lanserte nettopp en mulighet for annonsører til å søke lesere med ekstremt målrettede annonser på tvers av alle Schibsteds norske tjenester.<br /><br />DN-journalist Bjørn Eckblad ba ifjor høst Schibsted om å få «mappen» sin. Den inneholdt 136.000 opplysninger. Les hele saken <a href="http://www.dn.no/etterBors/2014/10/19/2057/Kommentar/dette-vet-mediekjempen-om-oss">her</a>.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2015/02/13/1004/Schibsted/hevder-de-vet-mer-om-kjpevanene-dine-enn-google-og-facebook">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-44211221466636933682015-02-06T09:02:00.001+01:002015-02-06T09:02:49.020+01:00Tar oppgjør med «nett-troll»Har du lest i kommentarfelt på mer enn én sak på nett, har du støtt på et troll: Personer som elsker å dreie debatten i en annen og useriøs retning og ikke har noe annet mål enn å provosere andre.<br /><br />Ifølge ny forskning er personer som elsker å fordrive tiden med trolling minst like usympatiske i det virkelige liv, skriver <a href="https://www.psychologytoday.com/blog/your-online-secrets/201409/internet-trolls-are-narcissists-psychopaths-and-sadists">Psychology Today</a>.<br /><br />Konklusjonen er klar, mener forskerne: Nettroll viser mye tydeligere tegn på ubehagelige personlighetstrekk som narcissisme, sadisme og psykopati enn dem som oppfører seg pent på internett.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/tekno/2015/02/05/2005/Twitter/twittersjefen-tar-oppgjr-med-netttroll">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-55225057176144535752015-02-05T20:16:00.001+01:002015-02-05T20:16:52.843+01:00Tener millioner på små videosnutterDen 17 år gamle amerikaneren <a href="https://vine.co/griernash">Nash Grier</a> har siden 2013 gjort karriere på å lage videosnutter på det sosiale videonettstedet Vine. Ifølge <a href="http://abcnews.go.com/blogs/entertainment/2013/10/5-reasons-you-should-know-vine-star-nash-grier/">ABC News</a> begynte det å ta av etter at en high school-elev repostet en video hvor Griers lillesøster får spørsmålet «hva er galt med Amerika?», og svarer at «De. Trenger. Jesus.». I dag har han svimlende 10,9 millioner følgere, og over to tusen millioner visninger på videopostene.<br /><br />Aktørene blar opp og betaler Grier mellom 25.000 og 100.000 dollar for å lage en video med seks sekunders varighet. Ifølge <a href="http://www.huffingtonpost.com/2014/08/07/nash-grier-vine_n_5631144.html">Huffington Post</a> står blant annet Sonic Milkshake og Virgin Mobile på kundelisten hans.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.bisbuzz.no/2015/02/05/0803/Medier/han-tjener-millioner-p-sm-videosnutter?_ga=1.227742229.961788644.1409768948">Bisbuzz</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-59964585345716012282015-02-01T12:30:00.001+01:002015-02-01T12:30:45.596+01:00Hyrer soldater for å kjempe i sosiale medierDen britiske hæren etablerer nå en egen brigade på 1500 soldater i Hermitage i Berkshire, skriver <a href="http://www.theguardian.com/uk-news/2015/jan/31/british-army-facebook-warriors-77th-brigade"> Guardian</a>.. Slagmarken de kjemper på heter Facebook, Twitter eller YouTube.<br /><br />Soldatene skal bekjempe alt fra IS i Syria, Taliban i Afghanistan eller russiske nettroll ved hjelp av velrettede Facebook-meldinger eller målrettede Twitter-meldinger. Hensikten er å påvirke hvilken historie som fortelles i de sosiale mediene.<br /><br />Både USA og Israel har tidligere etablert tilsvarende militære avdelinger, som skal utkjempe slag i en informasjonskrig som forlengst er i gang.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hyrer-soldater-for-a-kjempe-pa-Facebook-og-Twitter-7883507.html">Aftenposten</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-77322045439317843062015-01-28T21:39:00.001+01:002015-01-28T21:41:47.330+01:00Bloggerer i juridisk gråsoneJussprofessor og blogger Olav Torvund bekrefter at det verken finnes lover eller etiske regler spesielt for bloggere eller noen egen instans som har tilsyn med blogger:<br />
<br />
– Blogginnlegg er offentlige ytringer, så reglene for og vernet om ytringsfrihet gjelder. Utover det slår markedsføringsloven inn idet blogging går fra å være en hobby til å gi betydelige inntekter og fordeler. Får man et produkt i bytte mot å omtale det positivt, er det helt klart markedsføring og skal merkes som det. Omtaler man imidlertid et produkt og linker til det, og deretter får produktet i presang fra produsenten, kan det havne i gråsonen, sier Torvund til NTB.<br />
<br />
Bloggernes markedsverdi ligger i hvor mange lesere de har, en popularitet som oftest bygger på bloggeren som forbilde:<br />
<br />
– Dersom bloggleserne opplever bloggeren som kommersiell, og lite autentisk og personlig, mister kanalen sin opprinnelige funksjon og bloggeren mister kanskje noe av sin påvirkningskraft, sier Solveig Onsøien. Hun har skrevet masteroppgave om de økonomiske mekanismene i den norske bloggsfæren.<br />
<br />
<b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2015/01/28/1634/populre-blogger-i-juridisk-grsone">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-89925098274004812862015-01-17T18:28:00.001+01:002015-01-17T18:28:03.494+01:00Piratpartiet lurte svensk sikkerhetselite i overvåkingsfelleGustav Nipe i det svenske Piratpartiets ungdomsorganisasjon, ville la overvåkerne smake sin egen medisin, og vise hvordan overvåking fungerer i praksis. Under den årlige konferansen Folk og Forsvar, som nettopp ble avholdt i Sälen, satte Nipe opp en felle: et eget trådløst nettverk, som han kalte «Öppen Gäst».<br /><br />Etter to dager sier Nipe at han har samlet enorme loggfiler over trafikken, som viser hvilke nettsider som er besøkt, hvor deltagerne har koblet seg mot e-posttjenester og mye annet.<br /><br />Ifølge Nipe skal høytstående myndighetspersoner ha brukt det åpne nettet til å logge seg på arbeidsplassens e-posttjeneste, noe som innebærer fare for overvåking.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://nyheter24.se/debatt/786990-ung-pirat-darfor-har-vi-massovervakat-folk-och-forsvars-konferens-i-salen">Nyheter24.se</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-62924188244577856842015-01-16T23:00:00.001+01:002015-01-16T23:00:36.825+01:00Bak Fotballfrue-fasadenCaroline Berg Eriksen startet bloggen Fotballfrue som en hobby i 2009. Hun fullførte journaliststudiene på Norges Kreative Fagskole samme år. Da det ikke var ledige nettdomener basert på navnet Caroline Berg, kalte hun bloggen «Fotballfrue, jeg?»<br><br />– Navnet var ironisk. Dette var rett etter finanskrisen, og som nyutdannet journalist måtte jeg mest sannsynlig ta til takke med en jobb hvor jeg ikke nødvendigvis fikk skrive den type saker som jeg ønsket mest. Bloggen kunne være en ventil for de sakene jeg skrev på fritiden. Til å begynne med var det mye prøving og feiling. Jeg prøvde blant annet å være morsom, noe som ikke fungerte så godt. Det var de mer personlige innleggene, om trening, kosthold og mote, som var de mest populære. Etterhvert fokuserte jeg mer og mer på den tematikken.<br><br>– Det skjedde fort. Bloggen ble altoppslukende. Plutselig hadde jeg tusenvis av lesere. Det var veldig gøy, men det var skremmende også. Det var første gang jeg tjente penger på bloggen, i juni 2010. Det var noen i Blogg.no som påpekte det for meg: at jeg hadde så mange lesere at det jeg egentlig drev med da jeg omtalte forskjellige ting, var markedsføring.<br><br /><b> Kilde: <a href="http://www.dn.no/magasinet/2015/01/16/2102/Intervjuet/bak-fasaden">DN.no</a></b><br />
Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-30116799303152539752015-01-16T00:10:00.001+01:002015-01-16T00:10:33.491+01:00Snapchat kan bli forbudt i StorbritanniaStorbritannias statsminister David Cameron kan komme til å forby sosiale medier som WhatsApp og Snapchat dersom han vinner valget i mai, melder NTB.<br /><br />Cameron sa mandag at han vil stanse bruken av kommunikasjonsmetoder som etterretningstjenesten ikke lese. Det kan ramme populære mobilapper som WhatsApp og Snapchat som krypterer dataene sine, skriver <a href="http://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/news/whatsapp-and-snapchat-could-be-banned-under-new-surveillance-plans-9973035.html">The Independent</a>.'<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2015/01/15/1332/Reklame/snapchat-krever-750000-dollar-per-dag-for-annonser-som-forsvinner">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-35872067927742403682015-01-13T20:02:00.001+01:002015-01-13T20:02:31.384+01:00Mener Adblock er en form for snyltingAnnonseblokkeringen anslås å koste norske mediehus minst en kvart milliard i året i tapte annonseinntekter.<br /><br />DN <a href="http://www.dn.no/etterBors/2014/12/18/2158/Medier/annonseblokkering-tar-helt-av">skrev i desember</a> om hvordan bruken av annonseblokkeringsverktøy har eksplodert siden utgangen av 2012, med 100 millioner nye brukere på verdensbasis. Hos de norske nettavisene anslås det at hver femte leser via datamaskin bruker annonseblokkeringsverktøy.<br /><br />I Nettavisens <a href="http://www.nettavisen.no/mener/stenger-ute-nettsnikerne-som-snylter-pa-andre/8530011.html">leder i dag</a> går redaktør Gunnar Stavrum til angrep på brukerne av annonseblokkeringsverktøy.<br /><br />– Finansminister Per Kleppe ble i sin tid kjent for utsagnet «flyene går jo likevel», da han brukte regjeringens blåkort på ferieturer. Slik er det ikke, det forstår alle. Skal man ha gratis nettaviser, må man akseptere at de er reklamefinansierte. Hvis ikke, bør man kjøpe tilgang til aviser som ligger bak betalingsmurer, skriver Stavrum.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2015/01/13/1504/-adblock-er-en-moderne-form-for-snylting">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-76310636322974726352015-01-08T21:45:00.001+01:002015-01-08T21:45:42.265+01:00– Vebjørn Selbekk er CharlieErikTornes skriver om det han mener er en stadig mer rotete debatt om hva som er akseptable ytringer.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>Det viste seg overraskende nok også i rapporten «<a href="http://www.fritt-ord.no/images/uploads/files/Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG.pdf">Status for ytringsfriheten i Norge</a>», der forskerne klarer å rote til det svært viktige skillet mellom religionskritikk og kritikk mot muslimer som gruppe.<br /><br />På samme måte tolker – eller de velger å tolke – erfarne debattanter saklig kritikk som personangrep. Det gjør debattene vanskeligere, hardere og mindre konstruktive når mange velger å være ofre.<br /><br />Gjennom slagordet «Je suis Charlie» – Jeg er Charlie – har mange vist sin støtte til Charlie Hebdo. Jurist Morten Kinander har rett når han på Facebook skriver at langt fra hele Presse-Norge det siste tiåret har vært Charlie. Også Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås har etter angrepene i Frankrike <a href="http://kampanje.com/medier/januar-2015/--norske-medier-har-vart-feige/">uttalt til Kampanje</a> at norske medier har vært feige.<br /><br />Hva er vel da mer passende enn at Fritt Ords Pris i år går til en av dem som ikke har vært det?</i></blockquote>
<b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Vebjorn-Selbekk-er-Charlie-Derfor-bor-han-fa-Fritt-Ords-Pris-7852918.html">Aftenposten</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-16210449632580215402014-12-20T12:25:00.001+01:002014-12-20T12:25:07.234+01:00Bots Outnumber Humans on the Web<blockquote class="tr_bq"><i>Everyone knows the story of how the world wide web made the internet accessible for everyone, but a lesser known story of the internet’s evolution is how automated code—aka bots—came to quietly take it over. Today, bots account for 56 percent of all of website visits, says Marc Gaffan, CEO of Incapsula, a company that sells online security services. Incapsula recently an an analysis of 20,000 websites to get a snapshot of part of the web, and on smaller websites, it found that bot traffic can run as high as 80 percent.</i> </blockquote><blockquote class="tr_bq"><i>People use scripts to buy gear on eBay and, like Mónica, to snag the best reservations. Last month, the band, Foo Fighters sold tickets for their upcoming tour at box offices only, an attempt to <a href="http://musicfeeds.com.au/news/foo-fighters-tackle-scalpers-with-beat-the-bots-scheme/">strike back against the bots used by online scalpers.</a> “You should expect to see it on ticket sites, travel sites, dating sites,” Gaffan says. What’s more, a company like Google uses bots to index the entire web, and companies such as <a href="http://www.wired.com/2013/06/internet-of-things-ifttt/">IFTTT</a> and <a href="http://www.wired.com/2014/08/the-most-fascinating-profile-youll-ever-read-about-a-guy-and-his-boring-startup/">Slack</a> give us ways use the web to use bots for good, personalizing our internet and managing the daily informational deluge.</i></blockquote><a href="http://www.wired.com/2014/12/bots-now-outnumber-humans-web/"><b>WIRED</b></a>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-66550349317206773162014-11-30T13:17:00.001+01:002014-11-30T13:17:46.675+01:00Youtube-stjerner danker ut tv-kanaleneFor to uker siden omtalte DN Preben Fjell (24) og Dennis Vareide (24), bedre kjent som Prebz og Dennis, som <a href="http://www.dn.no/magasinet/2014/11/14/2138/Medier/de-nye-mediestjernene">de nye mediestjernene</a>, De to driver landets mest populære Youtube-kanal, med over 100.000 abonnenter. Sammen med en lang rekke andre såkalte youtubere er de i ferd med å rappe en hel generasjon av yngre seere fra de tradisjonelle tv-kanalene. <br /><br />Verdens største Youtube-stjerne, svenske Felix Kjellberg (25) alias Pewdiepie, på et tradisjonelt talkshow for aller første gang da han gjestet Fredrik Skavlan på NRK: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2014/11/25/1205/youtubestjerne-til-skavlan">Youtube-stjerne til Skavlan</a><br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.dn.no/etterBors/2014/11/29/1105/youtubestjerner-danker-ut-tvkanalene-med-12-timers-maraton">DN.no</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-67474024604527851152014-11-19T22:41:00.001+01:002014-11-19T22:41:26.263+01:00Strømmer musikken kun fra egen app- Det jeg gjør med min app er et kunstnerisk eksperiment som utfolder seg mens det pågår, men oppsiden er jo akkurat dette. Tre fjerdedeler av kjøpesummen som fansen velger å bruke, går rett i min lomme. Utfordringen er å øke antallet brukere av appen. Jeg kan også øke prisen for den etter eget ønske, for å øke inntektene. Det er likevel den direkte relasjonen til sluttbrukeren som er viktig her, sier Petter Wettre.<br /><br />- Det er riktig at jeg ikke akkurat tjener penger på dette pr. nå, men jeg tjener i alle fall ikke noe fra Spotify. På denne måten er jeg flere hestehoder foran det jeg fikk utbetalt derfra, sier Petter Wettre.<br /><br />I Aftenposten onsdag fortalte organisasjonene GramArt og Fono at de opplever dagens modell for fordelingen av inntekter fra strømmetjenester som Spotify og Wimp som urettferdig.<br /><br />De ønsker <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/--Dagens-strommemodell-er-ikke-rettferdig-7782541.html">et skifte til en brukerstyrt modell</a>, der mer av brukernes penger går til den artisten de faktisk lytter til.<br /><br><b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Strommer-musikken-kun-fra-egen-app-7783795.html">Aftenposten</a></b><br />
Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-61788879009615012882014-11-19T22:33:00.001+01:002014-11-19T22:33:48.419+01:00Et rotterace for seerneFrykten for Netflix' grep om Lilyhammers publikum presset NRK til å legge hele serien gratis ut. Åpenbart på et tidligere tidspunkt enn opprinnelig tenkt.<br /><br />Et kravstort, kvalitetsbevisst publikum skaper uro i mediehusene og i de eksterne produksjonsmiljøene. De tradisjonelle TV-seerne er mindre lojale. Binge-watching er ikke betegnelsen på en pervers syssel blant avvikere, det er dagens form for TV-titting på tvers av generasjoner og sosiale lag.<br /><br />Vi har fått et A-lag og et B-lag. De som lar programoppsettet fra NRK og TV2 styre kvelden i sofakroken (B-laget), og de som gratis fråtser i intrikate dramaserier døgnet rundt ved hjelp av et tastetrykk eller to på nettbrett eller laptop (A-laget).<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/Lilyhammer-3-Et-rotterace-for-seerne-7791469.html">Aftenposten</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-39207852886044436462014-11-16T20:49:00.001+01:002014-11-16T20:49:33.674+01:00Slik kan du bli overvåket uten å ane detEn rekke norske politikere har i årevis røpet sine egne bevegelser via sosiale medier. Flere stortingspolitikere innrømemr at de ikke visste at appen de brukte sendte ut store mengder data om hvor de befant seg, viser kartlegging Aftenposten har utført.<br /><br />Den enorme mengden informasjon ligger åpent tilgjengelig for alle på nettet og kan i gale hender utnyttes til å lage profiler over hennes hverdagsvaner. I sanntid har det vært mulig å ta frem hvor hun bor på ukedagene og i helgene, hvilket hotell hun har tatt inn på under reise eller hvor hun beveger seg i jobbsammenheng eller på fritid, hvor som helst i verden.<br /><br />Ketil Solvik-Olsen er fagstatsråd i Regjeringen for blant annet telekommunikasjon, men har ikke villet stille til intervju eller svare på spørsmål om hvorfor han i perioden 29. juni i fjor til 18. september i år la ut så mange Twitter-meldinger som er mulig å spore nøyaktig til stedet han sendte dem fra.<br /><br /><b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-kan-du-bli-overvaket-pa-Twitter-og-Instagram-uten-a-ane-det-7787884.html">Aftenposten</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4357785529174829631.post-363742568673893912014-11-02T23:11:00.001+01:002014-11-02T23:12:53.686+01:00Synlighet koster på FacebookFacebook er Norges største mediekanal, med NRK1 som nummer to. Daglig besøkes nettstedet av 3,5 millioner nordmenn, ifølge TNS Gallup. Antall ting som deles på Facebook dobler seg for hvert år, forteller Facebook-topp Nicola Mendelsohn, <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Facebook-vet-alt-om-deg-Na-skal-de-tjene-penger-pa-det-7761976.html">som nylig besøkte Oslo</a>.<br />
<br />
- For noen år siden besto strømmen av noen hundre ting om dagen, mens tallet i dag kanskje er 2000. Basert på din Facebook-interaksjon, sørger algoritmen for at du får se det du er mest interessert i. Hvis det skjer en stor nyhetshendelse, vil du ikke at den skal havne langt nede, sier Mendelsohn.<br />
<br />
En utfordring som norske medier møter, handler om hvilke saker Facebook presenterer som relaterte til det man publiserer. I april avslørte Facebook navnet på stefaren i den såkalte Christoffer-saken, fordi <a href="http://nrkbeta.no/2014/04/30/ny-facebook-funksjon-fjernet-barnemishandler-sladd/">algoritmene gjenkjente originalversjonen</a> av et sladdet bilde av mannen.<br />
<br />
Øyvind Solstad i VG sier de tidvis har opplevd problemer med en serie om kroppen i VG Helg. NRK har opplevd at Facebook har fjernet saker om brystkreft. Seneste i forrige uke ble to kvinner <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Utestengt-fra-Facebook-da-de-linket-til-Aftenposten-artikkel-7765044.html">nektet adgang til Facebook</a> da de lenket til en Aftenposten-artikkel som var illustrert med et mammografibilde.<br />
<br />
<b>Kilde: <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Det-koster-a-bli-sett-pa-Facebook-7768656.html">Aftenposten</a></b>Jon Hoemhttp://www.blogger.com/profile/08103376246377042773noreply@blogger.com0