Tekst 2 null

Cyber Activism and the Tunisian Revolution

2012-02-09T20:26:00.000+01:00

Social media did not "cause" the end of Ben Ali's reign last year, but it played a vital role in accelerating the course of events and enhancing the citizens' capacity to impact political events, according to Tunisian cyber activist Amira Chebli.

Tidenes raskest voksende nettsted

2012-02-08T18:34:00.000+01:00

Pinterest presenterer seg som en digital oppslagstavle, der du kan organisere og dele ting du er opptatt av. Nettstedet opplever nå fenomenal vekst, aldri noe nettsted passert ti millioner amerikanske brukere så raskt, skriver Techcrunch.com. Brukerne er dessuten svært aktive, med et snitt på 98 minutter per måned på nettstedet.

Pinterest skiller seg litt ut, fordi den er størst i statene midt i USA, ikke langs kystene, som vanligvis er først ute med det nyeste. Brukergruppen skal være dominert av 18-34 år gamle kvinner med god inntekt.

Er pinterest.com nettsiden du skal bruke tiden på "etter Facebook"?

Kilde: DN.no

Remix inspirerer superbowl-show

2012-02-07T00:02:00.000+01:00

Madonnas pauseshow under årets Superbowl ble et tydelig eksempel på hvordan kommersielle artister kan trekke positive veksler på fankulturen og de medieproduktene som lages av amatører. En fan som kaller seg Luminosity lagde en fanvideo med utgangspunkt i Madonnnas Vogue og scener fra filmen 300.

Madonna ser ut til å ha likt ideen:

Via jill/txt

Den som leter, skal ledes

2012-02-04T21:43:00.000+01:00

Et lengre intervju med Googles Jan Grønbech i Morgenbladet:

– Det ble oppstyr da det ble kjent at Arbeiderpartiet hadde kjøpt annonseplass for ordet «vikarbyrådirektivet» i Googles søkemotor. Er dette vanlig adferd blant politiske partier?
– Ja, det er veldig vanlig. Det har de lært av sine kolleger i utlandet. Barack Obama kjøpte alle tenkelige begreper knyttet til tema som splitter USA politisk, for å få frem sine synspunkter. Norske politiske partier ser også i økende grad dette som en effektiv måte å nå ut med informasjon på, de har jo lenge hatt begrensninger når det gjelder annonsering. Når det gjelder akkurat søkeordet «vikarbyrådirektivet», var det imidlertid bare Arbeiderpartiet som hadde kjøpt det.

– Gjør alle partiene dette?
– Det har jeg ikke helt oversikt over, delvis fordi 99 prosent av våre annonsører ordner dette selv uten å kontakte oss direkte. De går inn på google.no/adwords, og velger ord eller uttrykk de vil betale for å registrere. Vi har titusener av annonsører i Norge.

– Innvendingene synes å understøtte den oppfatning at Google er blitt en så dominerende aktør at dere kan defineres som «essensiell infrastruktur» i informasjonssamfunnet, og at det offentlige derfor burde spille en rolle i deres virksomhet?
– Det har jeg aldri hørt noen si. La meg sette dette på spissen: På to dager produseres det nå fem exabyte med informasjon på internett. Det er like mye informasjon som det er blitt produsert fra menneskehetens fødsel til år 2003, ifølge forskere ved Berkeley-universitetet. Hvis noen mener at politikere skal bestemme hvordan all denne informasjonen skal rangeres, da har de en interessant oppgave, for å si det diplomatisk.

– Så dere diskuterer etikken?
– Vi har egne avdelinger som jobber utelukkende med etikk. For eksempel er vi så opptatt av personvern at vi ligger i forkant av reguleringsregimene. På vårt nettsted kan man nå finne en side kalt «dashboard», hvor alle kan se hvilken informasjon som er lagret om deres internettbruk. Dette er omtrent som å få se mappa si, for å si det sånn. Vi nøyer oss heller ikke med å legge alt åpent, du får lov å slette og endre det du vil.

Kilde: Morgenbladet

Vil ta DLD til retten

2012-02-02T09:47:00.000+01:00

Georg Apenes stiftet «Digitalt personvern» for å skaffe penger til å prøve datalagringsdirektivet. Med 600.000 kroner på konto slår han fast at det blir rettssak dersom datalagringsdirektivet innføres.

Den tidligere direktøren i Datatilsynet meldte seg ut av Høyre i protest mot at de var med å banke datalagringsdirektivet (DLD) gjennom i Stortinget sist vår. Han bruker pensjonisttilværelsen til å forberede kampen mot det han kaller «mistenkeliggjøringen av hver enkelt nordmann».

Apenes sier at de kunne startet rettssaken i morgen om det var aktuelt. Det blir det ikke før direktivet er implementert. Da vil organisasjonen finansiere en enkelt telekundes sak. Lovvedtakets holdbarhet etter Grunnlovens og Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) beskyttelse av retten til fortrolig, privat kommunikasjon og retten til ytringsfrihet, vil være tema for rettsprøvingen.

Å prøve direktivet i retten ikke er et særnorsk fenomen. I både Tsjekkia, Romania og Tyskland har implementeringen blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstol i landene.

Kilde: Nationen.no

WW2 Tweets from 1940

2012-01-28T00:13:00.000+01:00

Livetweeting the 2nd World War, as it happens on this date & time in 1940, & for 6 years to come.

realtimewwii - Twitter

The Tekst 2 null Daily

2012-01-25T22:32:00.000+01:00

The Tekst 2 null Daily

Wikipedia blackout

2012-01-18T09:55:00.000+01:00

Nå kom jo ikke akkurat denne aksjonen mot SOPA (Stop Online Piracy Act) som en overraskelse, men den gjør like fullt inntrykk. Nå gjelder jo dette i første omgang amerikanske forhold, men bli ikke overrasket om dette er tankegods som også kan nå en politiker nær deg. Det er nok av krefter innenfor kulturindustrien som tar til orde for lignende type tiltak.

SOPA and PIPA put the burden on website owners to police user-contributed material and call for the unnecessary blocking of entire sites. Small sites won't have sufficient resources to defend themselves. Big media companies may seek to cut off funding sources for their foreign competitors, even if copyright isn't being infringed. Foreign sites will be blacklisted, which means they won't show up in major search engines. SOPA and PIPA build a framework for future restrictions and suppression.

In a world in which politicians regulate the Internet based on the influence of big money, Wikipedia — and sites like it — cannot survive.

Congress says it's trying to protect the rights of copyright owners, but the "cure" that SOPA and PIPA represent is worse than the disease. SOPA and PIPA are not the answer: they will fatally damage the free and open Internet

Via JonblOGG

Wikipedia protesterer mot antipiratlov

2012-01-17T09:16:00.000+01:00

Som en reaksjon mot den nye antipiratloven SOPA, har Wikipedias gründer Jimmy Wales besluttet å stenge den engelske utgaven av Wikipedia i 24 timer på onsdag.

Stop Online Piracy Act er et nytt lovforslag som skal opp til vurdering i kongressen i USA. Loven skal gå aggresivt ut mot piratvirksomhet ved at riksadvokaten får tillatelse til å sanksjonere nettsteder som bryter med oppahavsretten. Sanksjonene kan være å stenge nettstedene, samt stoppe eventuelle inntektsgrunnlag sidene har. Lovforslaget har blitt svært dårlig mottatt på internett, og flere demonstrasjoner og protester har funnet sted.

Les mer om SOPA på Wikipedia.

Kilde: Teknologia

David Weinberger - "Too Big to Know"

2011-12-04T01:11:00.000+01:00

In this talk, "Too Big to Know: How the Internet Affects What and How We Know," David Weinberger explains what happens to knowledge and expertise, now that there is far more to know than can possibly be known by any individual. He hypothesizes that the sheer quantity of networked knowledge is changing the nature of knowledge itself. He presented this compelling vision of the future of knowledge in a connected world at the University of Michigan School of Information on October 3, 2011.

JSB Symposium: David Weinberger

Nordmenn nettbruk kartlagt

2011-11-30T17:43:00.000+01:00

Over 80 % av oss nordmenn bruker internett daglig, og 34% mer enn to timer. Vanene våre er imidlertid ganske stabile: de fleste av oss bruker nemlig mest tid på de samme nettsteder vi benyttet oss av for tre år siden.

- 7 av 10 oppgir at de fortsatt er aktive brukere av én eller flere av nettsidene de besøkte mest for tre år siden. Funnene i undersøkelsen viser at det er små ulikheter på tvers av befolkningen, selv når vi ser på alder, bosted og utdanning, sier Ingrid Støver Jensen, produktsjef for norske Kvasir i en melding.

- Det er naturlig å skjele til de mest brukte nettsidene i Norge for å sette funnene i et større perspektiv, og det er nærliggende å konkludere med at de store og kjente merkevarene, eksempelvis aviser, har lykkes i å kapre folk også på nett.

Ikke overraskende de eldste som er mest konservative i nettbruken. Hele 43 prosent av de over 60 legger brorparten av sin nettbruk til de samme sidene som i 2008. I motsatt ende av skalaen finner vi de mellom 18-24, hvor bare 21,2 prosent har den samme topp tre listen som for tre år siden.

Kilde: Propaganda

Må overvåke sosiale medier mer intelligent

2011-11-21T23:36:00.000+01:00

Diskusjonen om unge menn burde få kjøre med passasjer har gått høyt i mediene denne uka. Tirsdag publiserte VG en artikkel basert på en NTB-melding om temaet. Nettsaken fikk voldsom spredning via verdens største nettsamfunn.

Dagen etter er meldingen anbefalt mer enn 11.000 ganger. Det skjer sjelden og redaksjonen ble trolig tatt på sengen. For ifølge twittermelding fra redaksjonssjef utvikling René Svendsen i VG hadde de rett og slett ikke skjønt potensialet i saken.

En av fire lesere, eller 23 prosent av dem, fant artikkelen via Facebook. Vanligvis bidrar nettsamfunnet med like under to prosent av trafikken. Også delingsraten var enormt høy, selv for VG som har 325.000 «likere» fordelt på 15 sider.

Svendsen mener at det interessante med disse tallene er at det synes som om de yngste har langt lavere terskel på å dele artikler gjennom Facebook enn den eldre garde.

Kilde: Journalisten.no

Digital Dommedag for Nettby

2011-11-21T23:29:00.001+01:00

Hvordan var det før Facebook? Jo, det var jo til og med noen norske forløpere. Faktisk var det digitale nettsamfunn som var større enn noen norsk by.

Nettby var, som navnet sier, en by på nettet. Gjennom fire år var tjenesten det dominerende nettsamfunnet for ungdom i Norge, en enestående spennende digital by som på det meste hadde 840.000 innbyggere. Syv av ti ungdommer i Norge var medlem, og ser vi bort fra Oslo og Bergen var så godt som alle tenåringer i Norge med.

Her delte ungdom tanker, erfaringer, egne nyheter bilder, musikk, ja kort sagt alt. Resultatet er et unikt digitalt tidsbilde formidlet gjennom svimlende 600 millioner meldinger og bilder.

Et nettsamfunn er som en fest. Er lokalet tomt, snur folk i døra. Er de riktige menneskene tilstede ryktes det raskt, og festen fylles opp. Ved firetiden er det ikke annet tilbake enn tomflasker, veltede stoler og en håndfull fulle kranglevorne fyrer det ikke ble noe på.

Dit var vi kommet med Nettby høsten 2010, og vi i VG besluttet å stenge døra for godt.

Når jeg nå sitter med fingeren på knappen som kan utslette Nettby, er det fordi vi har fått brev fra Datatilsynets jurister. Så lenge Nettby var åpen for alle å lese, var det lovlig å lagre informasjonen. Nå som vi har stengt maskinene og ingen lenger har tilgang, så er det ulovlig. Kanskje ikke helt enkelt å forstå, men Datatilsynets oppgave og utgangspunkt er greit: Det skal sikre at personlig og sensitivt materiale ikke kommer på avveie eller blir misbrukt.

Så da er det vel bare å slette?

Kilde: VG Nett

Datatilsynet er i disse dager i ferd med å begå vandalisme med personvernet i hånd når de krever sletting av VGs Nettby, skriver Jens Barland på Journalisten.no.

Twitter management

2011-11-13T22:12:00.000+01:00

Ashton Kutcher decided to hand over the management of his Twitter feed to Katalyst Group, a company he co-founded, because “a collection of over 8 million followers is not to be taken for granted.”
/../
For those of you who don’t already know, Kutcher’s actions, which he explained in a post called “Twitter Management,” came after he tweeted a defense of fired Penn State football coach Joe Paterno. Paterno’s assistant coach has been caught up in an intense child sexual abuse scandal. Kutcher somehow missed the entire controversy and posted a knee-jerk response that was not, to put it lightly, well-received.

Now Kutcher has decided that he can’t be trusted with his own feed. It’s too precious. There are too many people watching and he doesn’t want to massively fail in front of them. “While I will continue to express myself through @Aplusk I’m going to turn the management of the feed over to my team at Katalyst Media to ensure the quality of it’s [SIC] content.”

Ashton Kutcher Is Making a Big Twitter Mistake

Adferdbasert målretting - siste skanse for reklamen?

2011-11-08T13:25:00.000+01:00

I løpet av de siste 15 årene har den vanligste måten å måle en bannerannonses effektivitet på vært å telle antall ganger annonsen har blitt klikket på. Ulike nettsteder ble sammenlignet ved å måle respektive gjennomklikksrater (CTR): antall klikk som en prosentandel av totalt antall ganger banneret har blitt vist på siden. Et nettsted med høyere enn gjennomsnittlig CTR ansees å ha mer engasjerte brukere. CTR er ofte brukt som parameter for å måle et nettsteds kvalitet. Men selv dette er et ganske vagt mål -- hva menes egentlig med kvalitet?

Forskning gjort av Specific Media og Mindshare viser at verdien av en visningsannonse er mer enn at den blir klikket på. Bannerets plassering, den kreative løsningen og annonsens relevans til siden den er plassert på er også faktorer som påvirker hvordan annonsen fungerer.

Som i tradisjonelle media etterlater reklamen et inntrykk som kanskje ikke utløser en respons før timer eller dager senere. Typiske responser i digitale annonsevisninger vil være en økning i merkenavnsøk på søkemotorer som for eksempel Google eller økt besøkstall på annonsørens nettsted. Sporing og måling av denne typen atferd i etterkant av kampanjer illustrerer den sanne og fulle verdien av reklameinvesteringer.

Måling av verdier snarere enn klikk demonstrerer hvordan målinger i digitale medier er i utvikling. Kampanjer kan testes og tilpasses mange ganger før optimal respons oppnås. Evnen til å analysere data fra hver versjon av en kampanje skaper også verdi for annonsøren, byrået og publiseringsnettstedet.

Kilde: Propaganda

Kom og se! De slåss!

2011-10-29T16:19:00.000+02:00

«Å ignorere Twitter er nesten ensbetydende med å begå selvmord for en journalist», sa stjernejournalisten David Carr fra New York Times til Dagens Næringsliv mandag. Dagen før hadde Klassekampens journalist Mimir Kristjansson vist forbløffende evne til selvskading også på mikrobloggen. Etter at Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås søndag slaktet hans bok «De Superrike», la den unge journalisten og forfatteren ut følgende melding på Twitter: «Håper @knutolavamas suger negerkuk i helvete som den jødefitta han er #reprise».

Meldingen vakte sterke reaksjoner, og saken spredde seg med nettets hastighet. Før dagen var omme var meldingen blitt døpt twittergate og avsenderen kom med en uforbeholden unnskyldning, forklarte at det var en dårlig spøk og at det politisk ukorrekte kraftuttrykket er en replikk fra filmen «Reprise». Derav den såkalte hashtagen til slutt i meldingen.

Det er risikabelt å servere indignert ironi med intertekstuell kode, på 140 tegn. Mange har naturlig nok straffet Kristjansson for det, på Twitter, og han har klokelig lagt seg flat, uten at Aftenposten ga seg med det. Onsdag serverte de en frådende leder hvor de beskyldte Kristiansson for «rød rasisme» og dro inn 22. juli. På Dagsnytt 18 stilte politisk redaktør Harald Stanghelle og illustrerte i debatt med den angrende tvitrer at vi er i ferd med å få en ny og voksende kløft mellom folk ut fra mediereferanser og mediebruk.

Selv om det er vanskelig å finne grunn til å forsvare Kristjanssons grove feilskjær, er det rart å se en aldrende tante med sine største og eldste kanoner skyte ung, angrende spurv. Samtidig er det interessant hvordan kulturdebattens overgang til sosiale medier får mennesker som i tradisjonelle medier framstår som relativt dannede til å bli som løse kanoner på dekk.

Kilde: adressa.no

Clay Shirky om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet

2011-10-27T19:55:00.001+02:00

Clay Shirky
Shirky snakket om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet gjennom å endre hvordan vi kommuniserer. Eksempel fra Banglore, angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.

http://www.youtube.com/watch?v=l7yg-bdlmko

Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlinegne, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.

Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.

Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Disse er nå så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.

Tilgang til hverandre er det viktigste skillet. Mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.

Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.

Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres er essensielt for responsen.

BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.

Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.

Viser til 2008, Seoul. Innbyggerne opprørte over at utenlandsk kjøtt ble tillatt importert. Enorme protestaksjonert. Mange kvinner møtte opp pga et koreansk boyband Gong Bang Shin Gi. De benyttet bandets fansider. Synkronisering av meninger, kollektiv aksjon og dokumentasjon i samvirke. Ikke inst er dokumentasjonen viktig, da dette er med på å fremtvinge offentlig handling.

http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ

Can Twitter be used to presist Seouls next major?

Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.

Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.

Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.

1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers

Mange skaper i et medium, men er passive et annet.

Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).

Penger Publikum Kultur. De fem prosentene som betaler gjør ikke dette for selve innholdet, men for å opprettholde tilbudet. Tapet av kontroll har allerede skjedd. Den videre satsingen handler om å ta igjen det som er 'tapt'.

Spørsmål

Betydningen av evnen til å fortelle og fokusere på det som er viktig blir forsterket av stor informasjonstilgang. Profesjonelle, tradisjonelle medier evner å følge opp de kjedelige fortellingene, de som først blir spennende over tid.

Brukere oppfører seg ikke slik en ønsker. Det kulturelle skiftet ligger i å ta inn over seg at brukere og medier har felles interesser, som må synliggjøres for de som eventuelt vil bidra.

Youtube-kommentarer haer et eksempel på kommentarer med gjennomgående lav kvalitet. Skyldes en stor brukermasse og manglende moderering. Kan ikke få begge deler.

Institutions will try to preserve problems to which they are a solution.

Kulturskiftet omfatter større deltagelse blant kvinner, f eks under den arabiske våren. Men det er fremdeles et markert skille knyttet til at de som deltar på nettet gjennomgående kommer fra samfunnslag med høy sosioøkonomisk status.

Smartphones, hvordan skal nyhetsorganisasjonene forholde seg til dette. Skje mye knyttet til crowdsourcing av oversettelse. Gruppedeltagelse.

Shirky tror ikke Facebook kan bli utkonkurrert. Ser ikke hvordan en konkurrent skal kunne vokse seg stor nok. Ulemper, men også noe som minner om en global mediekanal.

De aller fleste har deler av sin identitet som de ønsker å holde vekk fra offentligheten. Viktig å kjempe mot de som insisterer på at en alltid skal bruke sin identifiserbare identitet. Anonymitet problematisk, men det motsatte er langt verre.

Det Wikipedia gjorde med leksika vil ikke skje for nyheter samme måte, fordi disse er langt mer sammensatte. Krysssubidieringen må imidlertid erstattes av andre finansieringsmodeller.

Viser til Danmark der man introduserer ideen om statssubsidier på visse premisser. Shirky er redd for de 'kjedelige' prosjektene, det som utvikles over lang tid. Disse lar seg ikke finansiere via crowdfunding.

Public broadcasting, hvordan ser fremtiden ut. Shirky mener BBC er et eksempel på hvordan en har beveget seg i en retning mot mindre åpenhet. mener det er et spørsmål om i hvor stor grad en allmennkringkaster tillater gjenbruk av eget materiale. Deltagelse er ofte det som genererer økt bruk, og fører til at brukerne skaper merverdi.

Wikipedia som kilde. Spørsmål om troverdighet. Viser til Swiftriver. Et prosjekt som systemerer diktsamlingen knyttet til sosiale medier.

http://vimeo.com/14553826

En foreløpig “konklusjon”: 'Boring news will save journalism'

Anders Tønseth, NRK

Viste først til en presentasjon av tweets fra The Guardian , knyttet til “News of the World”-saken. NRK fikk lov til å bruke denne motoren, men mangelfull dokumentasjon gjorde dette vanskelig. Likevel interessant at Guardian var villige til å gi vekk dette uten noen form for vederlag.

NRK satte seg fore å gå gjennom tweets fra 22. juli og dagene etterpå. Fikk data fra utvalgte hashtagger, direkte fra Twitter. Dette er ikke vanlig praksis, men sakens spesielle karakter gjorde at det bel gjort et unntak.

100.000 mennesker, 244.000 tweets, 4814 'nøkkeltweets'.

NRK gikk gjennom nøkkeltweets med tanke på linker til redaksjonelt materiale.

Gjernigsmannens identitet ble kjent på Twitter lenge før det ble offentliggjort via massemedier.

Viser til tjenesten Hashtracking.com, som tar vare på alle tweets i litt over ett døgn. Her kan vi lese at i skrivende stund har #NMDshirky fanget opp 528 tweets, som er “sett 685,001 ganger, fordelt på et publikum på 144,167 følgere”. Nå skal nok de siste tallene tas med en solid klype salt. At noe dukker opp i twitterstrømmene hos et stort antall mennesker er ikke det samme som at det blir sett og lest. 164 retweets er imidlertid et konkret tall å forholde seg til, siden dette gjenspeiler faktiske handlinger. Twitter har til tider karakter av å være et ekkokammer, ganske treffende beskrevet i den tredje tweeten gjengitt nedenfor.

Det er fortsatt en sterk symbiose mellom tradisjonelle og sosiale medier. Det er ikke mange som twitrer. Det som retweetes er i all hovedsak tweets som forteller hva som skjer. Dette er ikke nødvendigvis de beste tweetene, men et barometer i forhold til hva som til enhver tid oppfattes som aktuelt.

Verktøyvalg. Exel og Wordle. Lagde wordles for hver timer, for å visualisere utviklingen.

Mons Adler, Bambuser

Selskapet, etabelert i 2007, ønsket å demokratisere streaming av sanntids video gjennom å få ned produksjonskostnadene. Kostnadene påvirker hvilke typer innhold som sendes.

Allerede i 2010 begynte en å se videoer fra Egypt. Ti tusen sendinger på valgdagen, der internasjonale medier ikke var på plass. Mange tweets, men disse var vanskelige å verifisere.

Viser til mann på sykkel i Oslo 22. juli. Streamet video som ble fanget opp og sendt direkte på Danmarks radio. På Bambuser er imidlertid videoen ikke sett mer enn drøyt 1300 ganger - tjenesten er med andre ord narrowcasting, i ordets “rette” forstand.

Adler mener det er viktig ikke å forsøke å definere bruksområder. Viser et eksempel der en sjekker om lampen i kjøleskapet lyser når døra er lukket. Annet eksempel der redningstjenesten benytter Bambuser. Tester nå dette over hele Sverige.

Spørsmål om hvordan kringkastingsselskapene tenker i forhold til dette. Ifølge Adler er de flinke til å bruke innhold uten å spørre om lov, men beskytter samtidig sitt eget innhold. Videostrømmen fra Bambuser kan kobles til en tradisjonell SDI-server (Serial Digital Interface), og dermed komme inn i produksjonsflyten for fjernsyn som en hvilken som helst annen kilde.

Redaktører forholder seg veldig forskjellig til dette. Bambuser trodde først at lokal presse ville bruke tjenesten, men de tjener i dag mest penger på private selskaper som har behov for videostreaming. Har også avtaler med mange skanfinaviske kringkastere.

Finnes betydelige forretningsmuligheter knyttet til å omsette nyhetene som vanlige brukere produserer på tvers av språkområder.

Spørsmål knyttet til strukturen i overvåkning. Alt er offentlig, noe som skiller dette fra tradisjonell overvåkning. Brukere eier materialet og kan velge om det skal lagres. Den eneste spørsmålet kom i forbindelse med en pressekonferanse i Senterpartiet.

At dette ikke er noen triviell problemstilling ankueliggjøres imidlertid av et oppslag i BT for noen dager siden (finner det ikke på nett) der det fortelles om utbredt skulk fra gymtimene i skolen, noe som blant annet begrunnes med frykten for å bli fotografert og filmet.

What’s the Inverse of Remixing? Unmixing

2011-10-27T12:11:00.002+02:00

In the Wikipedia article about Lessig’s 2008 book Remix, we read:

(Youth) quote content from various sources to create something new. Thus, the remix provides a commentary on the sounds and images it utilizes the same way a critical essay provides commentary on the texts it quotes. One of Lessig’s favorite remix examples is the Bush and Blair Love Song which remixes images of President Bush and Tony Blair to make it appear as if they are lip-synching Lionel Richie’s “Endless Love”. “The message couldn’t be more powerful: an emasculated Britain,as captured in the puppy love of its leader for Bush. This remix in Lessig’s eyes is exemplary of the power this type of expression holds – to not tell but show. Using preexisting images is vital to the art form because the production of meaning draws heavily on cultural reference an image or sound brings with it.

Their meaning comes not from the content of what they say; it comes from the reference, which is expressible only if it is the original that gets used. (p.74)

If it’s true that the accumulated meanings of source materials combine to generate the meaning of a remix, then one way to change the meaning of a cultural artifact is to change its references – or to create new references within an existing artifact where none existed before. I call this process “unmixing.”

The first and easiest example of unmixing I could imagine was taking a textual document and linking individual phrases in the document to other documents on the web where those phrases appear verbatim – in effect, attributing the author’s words to another source even though the author never relied on that source when creating the document.

Source: Iterating toward openness

I will use Google before asking ...

2011-10-23T21:21:00.002+02:00

I will use Google before asking dumb questions. – Bart Simpson

Hva ville Nansen gjort på Facebook?

2011-10-21T11:02:00.001+02:00

Hva ville Fridjof Nansen gjort, om han hadde epost, Facebook, Skype etc.. ? Spørsmålet blir relevant i forbindelse med publiseringen av Nansens private nakenbilder.

Vi skriver om selvfremstilling i Tekst 2 null, da med utgangspunkt i hvordan ungdom ønsker å fremstille seg selv på nettet. Nansens bilder gir på noen måter en interessant historisk parallell, dvs han holdt seg innenfor privatsfæren, noe som på mange måter er vanskeligere i dag.

Historien om at Fridtjof Nansen som 67-åring sendte nakenbilder av seg i brev til sin 37 år gamle flamme, Brenda Ueland, er noe de fleste med interesse for Nansen har visst i noen år. Bildene hadde færre sett, før Aftenposten publiserte noen av dem sist lørdag. /../ Utgivelsen av boken Nansens siste kjærlighet, som ifølge Aftenpostens optimistiske overskrift «kan bli omstridt», reiser flere interessante spørsmål om skillet mellom offentlig og privat, om biografisjangeren og om presseetikk.
/../
I 2011 er det vel egentlig bare Facebook som kan bli sjokkert av nakenhet. Aftenpostens artikkel ble raskt fjernet fra avisens Facebook-side fordi nakenhet eller annet av seksuell karakter er i strid med nettstedets regler. Ansvarlighet i alle ledd, altså.

Intimitet på avveie er alltid potensielt pinlig, men det er vanskelig å se at Nansen skulle trenge beskyttelse mot seg selv. Med selvutløser og eget fremkallingsutstyr har Nansen full kontroll over situasjonen, og poserer i kjent stil. I brevene til Brenda Ueland gir han uttrykk for at han virkelig ønsker å blottstille seg. Å kle seg kroppslig og sjelelig naken for sin elskede, er imidlertid vanskeligere og mer krevende enn man tror. Kanskje er det derfor Nansen lar være å ta nye bilder seg selv, men sender noen som er tatt tidligere, som han er stolt av.

Morgenbladet.no

Gi meg fem minutter

2011-10-15T15:03:00.000+02:00

Bloggeren Fr. Martinsen, som vi også omtaler i boka, skriver om å komme seg på Twitter på Journalisten.no:

Jeg møtte en nyhetsjournalist nylig som sa: Men jeg har jo ikke tid, jeg får ikke sett Dagsrevyen en gang, jeg må ta meg av familien. Her er mitt kjærlige tips: Hver gang du sitter ved pulten din på jobben og tar imot en telefonsamtale som du vet ikke leder til noe, men høfligheten tilsier at du må lytte likevel: Gå på twitter samtidig. Hver gang du ergrer deg i en kø eller venter på noen eller bussen: Gå på Twitter.

Neste gang noe spesielt skjer eller du lurer på hvilke kronikker som diskuteres mest denne morgenen, har du nyhetskanalen din klar.

Den kvelden jeg lå i senga og så Sky News-rapporter fra Tripoli og samtidig fulgte med på twitterstrømmen min, videresendte Klungtveit to såkalte lister. Den ene var fra New York Times som akkurat hadde delt oversikten over Libya-kildene de selv fulgte denne kvelden. Den andre var fra en Times-redigerer som hadde lagd en liste på journalister som var i, og rapporterte fra, Tripoli akkurat nå. Slik kunne jeg forandre min dagligdagse twitterstrøm til en utenriksstasjon for noen timer.

Page One: Inside The New York Times

2011-10-15T00:01:00.000+02:00

Nettet har passert det trykte ord som vår mest brukte nyhetskilde og aviser går daglig konkurs. Hva skjer når en 150 år gammel avis møter en usikker tid? Tungvekteren The New York Times jobber hardt for å tilpasse seg en ny hverdag, og PAGE ONE: INSIDE THE NEW YORK TIMES viser reportere og redaktørers daglige dilemmaer på nært hold. Det finnes nemlig ingen snarvei når en skal analysere og rapportere komplekse sammenhenger. Noen vil kanskje si at verdensvevens muligheter vil gjøre dagens avishus overflødige, men vil demokratiet svekkes uten dybdejournalistikken?

BIFF

The invisible republic of the Internet

2011-10-14T00:18:00.001+02:00

Personal Democracy Forum 2011 | Dr. Rasha Abdulla: The invisible republic of the Internet

PdF Network Calls - 2011 Archive | Personal Democracy Forum

We Are the 99%

2011-10-14T00:07:00.000+02:00

One of the most fascinating things to come out of the current We Are 99%/Occupy Wall Street protests is the We Are 99% Tumblr. At the site, people hold up signs that explain their current circumstances, and it tells the story of a whole range of Americans struggling in the Lesser Depression. It is highly recommended.

The site features pictures of individuals holding their signs, and occasionally the tumblr reproduces the text of the signs themselves underneath the image as html text. Sometimes the text under the image is blank, sometimes it is a different message, but often it is the sign itself.

Parsing the Data and Ideology of the We Are 99% Tumblr | Rortybomb

http://occupywallst.org/

Steve Jobs, 1955 – 2011

2011-10-09T00:28:00.000+02:00

Wired.com hedrer Jobs på denne originale måten:

Flere linker her

Steve Jobs' ettermæle er imidlertid en sammensatt fortelling. Mike Daisey skriver blant annet dette i New York Times:

The Steve Jobs who founded Apple as an anarchic company promoting the message of freedom, whose first projects with Stephen Wozniak were pirate boxes and computers with open schematics, would be taken aback by the future that Apple is forging. Today there is no tech company that looks more like the Big Brother from Apple’s iconic 1984 commercial than Apple itself, a testament to how quickly power can corrupt.

A Map of the Floating City

2011-09-28T23:35:00.001+02:00

A trailer for the online alternative reality game 'A Map of the Floating City' which is also Thomas Dolby's new album.

FloatingCity.com

- Nye Facebook er en stalker-guide

2011-09-28T00:52:00.000+02:00

Timeline er en funksjon som skal gi Facebook-venner en visualisert, klikkbar, detaljert og kronologisk oversikt over hva som har skjedd i livet ditt så lenge du har vært på Facebook. Mange uttrykt bekymring for at denne funksjonen skal gjøre det lett for folk å skape seg et detaljert innblikk i livet ditt.

Den nye tidslinjen gjør det mye enklere å lage en detaljert profil av deg, forutsatt at du har gitt din tillatelse. Det blir dermed viktig å sette riktig personvernnivå på Facebook og luke vekk "dårlige venner".

Enda verre er Facebooks nye «ticker» - informasjonsfeltet øverst til høyre som fortløpende forteller deg hva dine venner driver med.

Legg til at Facebook benytter cookies som registrerer din aktivitet på nettet, selv når du er logget av Facebook. Informasjon som kan lastes opp til Facebooks servere straks du logger deg på.

På toppen av det hele kan opplysningene selges til tredjepart.

Bedre å holde seg unna? Åpenbart, men slik går det nok dessverre ikke. Å være "sosial" på Facebook er visstnok nærmest en livsnødvendighet.

Kilde: DN.no

Dødehavsrullene er på nett

2011-09-26T20:33:00.000+02:00

Dødehavsrullene på nett lanseres i dag, i anledning den nært forestående nyttårsfeiringen i den hebraiske kalenderen, melder Google i et blogginnlegg.

For snart ett år siden begynte Google arbeidet med å digitalisere Dødehavsrullene, som er skrevet på pergament. Skanningen har skjedd i samarbeid med Det israelske nasjonalmuseet i Jerusalem.

Selger dine opplysninger

2011-09-26T20:24:00.000+02:00

Amerikanske Federal Trade Commission (FTC) har godkjent at et amerikanske selskap kalt Soscial Intelligence Service kan samle inn og lagre opplysninger om brukere av sosiale nettsamfunn. Lagringen gjelder for en periode på syv år, og opplysningene videreselges blant annet til selskaper som ønsker opplysninger om jobbsøkere.

Det er nettsiden Neowin.net som i en artikkelen beskriver godkjennelsen FTC har gitt til et amerikansk selskap (les hele artikkelen her: http://www.neowin.net/news/companies-allowed-to-archive-7-years-of-your-facebook-life-sell-info?). Selskapets formål er å samle inn opplysninger om privatpersoners bruk av nettsamfunn som ligger åpent ute og lager egne mapper ut av denne informasjonen som de selger videre til interesserte selskaper.

Forbes.com har testet funksjonen og selskapet maktet å grave frem uønsket informasjon på personen det gjaldt, informasjon som personen selv kanskje ikke la mye vekt på, men som i denne settingen ble ubehagelig.

Kilde: Slettmeg.no

Nettet er et primærbehov for unge

2011-09-26T13:30:00.000+02:00

Det er på tide at internett får plass i Maslows behovspyramide. En ny undersøkelse utført av IT-selskapet Cisco viser nemlig at mange studenter og unge profesjonelle regner internett som like viktig som de viktigste elementære behovene vi har.

Noen sentrale funn gjengitt i rapporten:

Mer enn halvparten av respondentene svarer at de ikke kan leve uten internett og anser internett som en «integrert del av livet sitt».
To av fem studenter svarer at internett er viktigere for dem enn dating, omgang med venner og musikk.

Videre viser undersøkelsen at de unge foretrekker nye, mobile enheter som smarttelefon fremfor tradisjonelle medier for å få tilgang til informasjon:

For én av fem studenter er smarttelefonen den viktigste enheten de bruker til daglig, mens det samme antallet svarer at de bruker en stasjonær PC til daglig.
Mindre enn én av ti studenter og unge profesjonelle svarer at TV er det viktigste teknologiske mediet i deres dagligliv.
Bare én av 25 anser aviser som deres viktigste kilde til informasjon.
To av fem studenter har ikke kjøpt en eneste «fysisk» bok i løpet av de siste to årene – eller noensinne.

- Nettet er som mat for unge Propaganda

Sosiale medier i all offentlighet

2011-09-24T14:54:00.000+02:00

Boka Sosiale medier i all offentlighet, skrevet av Alf Tore Meling, Arne Krokan, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gillund, Øyvind Kvalnes og Jon Wessel-Aas.

Mange statlige og kommunale virksomheter har tatt i bruk sosiale medier, men få har klare formeninger om hva dette egentlig handler om, og hva sosiale medier kan brukes til.

Boka er et mulig supplement til Tekst 2 null. Stikkordene "Lytte – Dele – Delta" er på mange måter en forenklet tilnærming til kommunikasjonsmønstrene, som vi bruker for å beskrive og sette navn på hva som er nytt i nye medier.

Vi kan dermed slutte oss til Arne Krokan:

"Ny teknologi endrer samfunnet, og i de siste årene har inntoget av sosiale medier og web 2.0-tjenester skapt omfattende forandring i samfunnet. Mye større endringer enn hva folk flest synes å være klar over."

Forfatterne vedlikeholder en Twitterkonto @some_off, men eller har ikke Sosiale medier i all offentlighet noen oppdatert tilstedeværelse på nettet. Du kan imidlertid kikke på presentasjonene til Alf Tore Meling, Jon Wessel-Aas og Arne Krokan:

Alf Tore Meling

Arne Krokan

Jon Wessel-Aas

Innholdsfortegnelse Sosiale medier i all offentlighet

Presentasjoner fra lansering av Sosiale medier i all offentlighet - Kommuneforlaget

0N1Y C34R741N P30PL3 C4N R34D 7H15

2011-09-21T21:51:00.000+02:00

7H15 M355463 53RV35 70 PR0V3 H0W 0UR M1ND5 C4N D0 4M4Z1N6 7H1N65! 1MPR3551V3 7H1N65! 1N 7H3 B361NN1NG 17 W45 H4RD BU7 N0W, 0N 7H15 L1N3 Y0UR M1ND 15 R34D1N6 17 4U70M471C411Y W17H 0UT 3V3N 7H1NK1N6 4B0U7 17, B3 PR0UD! 0N1Y C34R741N P30PL3 C4N R34D 7H15.

Via JaO`s Blogg

Papiravisers innhold endres

2011-09-21T21:40:00.000+02:00

Forsiden på dagens Aftenposten viser ganske tydelig endringene som har skjedd med papiravisen de siste årene:

Dagens klart største saker, Ulykken på Hurtigruten og valgutfallet i Danmark, to saker som begge ville vært soleklare toppsaker for ti år siden er henvist til en liten venstrespalte. Begge har veket plassen for hovedsaken i dagens A-magasinet. Som er en god sak, bevares. Men den kunne i og for seg like godt stått i A-magasinet neste uke. Eller forrige uke. Aftenposten har selv gravd frem saken, og kan selv styre når den er dagsaktuell. Den er ikke en hendelsesnyhet, som de to i venstrespalten.

Kilde: NRKbeta

Hva vet mobilappen om deg?

2011-09-17T01:45:00.001+02:00

Hvilke personopplysninger henter de ulike applikasjonene ut fra mobiltelefonen din – og hva får du vite om dette? Svaret er at mye kan hentes ut, men at du som bruker får vite lite.

Nesten alle som kjøper ny mobiltelefon i dag kjøper seg en smarttelefon. Med den følger det såkalte ”apps” eller applikasjoner– selvstendige programmer som er spesialtilpasset mobilplattformen. I Datatilsynets rapport ”Hva vet appen om deg? Kartlegging av personvernutfordringer knyttet til mobilapplikasjoner” kommer det fram at både norske og utenlandske apper kan hente ut svært mye informasjon fra en mobiltelefon, uten at brukeren blir godt nok informert om dette.

LAST NED RAPPORTEN HER (PDF)

I rapporten går det fram at applikasjonsmarkedet er preget av lite åpenhet når det gjelder hvilke opplysninger som samles inn om brukeren, hva som er formålet med innsamlingen og hvordan opplysningene eventuelt viderebrukes. Markedet preges også av at det består av mange ulike aktører med ulike roller, som fører tiler uklart hvem som faktisk er ansvarlig for at personopplysninger blir behandlet i tråd med personvernlovgivningen. Ingen av de norske applikasjonene som Datatilsynet har sett på har lagt informasjon om håndtering av innsamlede personopplysninger eller hvem som er behandlingsansvarlig for disse, lett tilgjengelig for brukeren.

- Datatilsynet forutsetter at den som tar initiativet til appen, også sørger for å avklare ansvarsforholdene, slik at personvernlovgivningen etterleves, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet. Den behandlingsansvarlige har plikt til å sørge for at brukeren får vite hvilke data som samles inn via applikasjonen og hva de skal brukes til. Bare slik kan brukeren ivareta sine rettigheter og gjøre et informert valg om å laste ned applikasjonen.

Datatilsynet går nå i dialog med aktørene innen app-bransjen, særlig med tanke på å få utarbeidet gode personvernerklæringer for brukerne og å skape bevissthet omkring avklaring av ansvarsforhold. – Vi skal også dele våre erfaringer internasjonalt. Det er en økende interesse for dette temaet blant annet hos andre lands personvernmyndigheter, avslutter Thon.

Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet

Americans Spend 23% of Internet Time on Social Networks

2011-09-13T10:52:00.000+02:00

Social media not only connects consumers with each other, but also with just about every place they go and everything they watch and buy. Nielsen’s new Social Media Report looks at trends and consumption patterns across social media platforms in the U.S. and other major markets, exploring the rising influence of social media on consumer behavior.

Highlights of Nielsen’s “State of the Media: The Social Media Report”

Social networks and blogs continue to dominate Americans’ time online, now accounting for nearly a quarter of total time spent on the Internet
Nearly 40 percent of social media users access social media content from their mobile phone
Internet users over the age of 55 are driving the growth of social networking through the Mobile Internet
70 percent of active online adult social networkers shop online, 12 percent more likely than the average adult Internet user
Across a sample of 10 global markets, social networks and blogs are the top online destination in each country, accounting for the majority of time spent online and reaching at least 60 percent of active Internet users

Viruset feirer 40 år

2011-09-06T20:13:00.001+02:00

”I’m the creeper, catch me if you can” var meldingen som dukket opp på DEC PDP-10–maskiner knyttet til Arpanet i 1971. Arpanet var forløperen til dagens internett, og Creeper-viruset var det første som spredte seg på egenhånd. Dermed er viruset nå 40 år, påpeker idg.se.

Teorien bak dataprogrammer som formerte seg selv var imidlertid kjent allerede i 1949, da John von Neumann ved Universitetet i Illinois skrev om dette.

Nå for tiden dukker det opp en jevn strøm av nye viruser hele tiden, men det skulle ta hele ti år fra Creeper til det første viruset tok seg ut av testlabben og slo seg løs i større skala. Et program som het ”Elk Cloner” ble skrevet av Richard Skrenta, og spredte seg via disketter til Apple DOS 3.3-operativsystemet. Skrenta var fremdeles på videregående skole da han skrev viruset, og det var en ren spøk. Viruset knyttet seg til et spill og ble aktivert etter 50. gang dette ble brukt. Da viste det et lite dikt på skjermen.

Kilde: DN.no

Debatten om nettdebatten

2011-09-01T10:40:00.001+02:00

Fersk medievitenskaplig MA-oppgave som tar for seg nettavisredaktørenes syn på nettdebatt

I denne oppgaven har jeg undersøkt debatten om nettdebatten ved å se på hvilke holdninger som preger diskusjonen samt nettavisenes praksis for håndtering av nettdebattene. Dette er undersøkt gjennom intervjuer med representanter for nettavisene VG NETT, Aftenposten.no, Dagbladet.no og Nettavisen, samt representanter for andre medieorganer som Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag.

Problemstillingen drøftes opp mot teorier om offentlighet og demokratisk kommunikasjon.

Resultatene dokumenterer metadebattens tvetydighet. De viser også at det har skjedd en klar holdningsendring til nettdebattene, fra negativ til positiv, og at digitale meningsytringer har blitt så dominerende i mediehverdagen at de ikke lenger kan ignoreres. Dette fordrer en rekonseptualisering av offentlighetsbegrepet, og det bør vedgås at også digitale meningsytringer er delaktig i å konstituere offentligheten.

Funnene i oppgaven gir indikasjoner på at nettdebattene har bidratt til å skape en ny offentlig sfære, som også har demokratiske implikasjoner for brukerdeltakelse.

DUO Debatten om nettdebatten

The Jon Hoem Daily

2011-08-26T13:14:00.001+02:00

Tjenesten Paper.li setter sammen dagens "avis" ved å følge med på mine interesser, via Twitter. Slik kobineres kommunikasjonsmønstrene registrering (mine aktiviterer, og de jeg følger på Twitter) med syndikering (tjenesten finner publisert informasjon, og legger til rette for videreformidling av denne). Resultatet kan til en viss grad sies å være emergent (ingen kan helt forutsi hvordan dagens avis blir satt sammen).

The Jon Hoem Daily via JonblOGG

Free: The Future of a Radical Price

2011-08-24T18:12:00.001+02:00

Medier, og deres uttrykk, henger på komplekst vis sammen med økonomi. Chris Anderson forklarer noen av sammenhengene:

Chris Anderson - Free: The Future of a Radical Price

Nettdebatt under fullt navn

2011-08-21T01:10:00.002+02:00

Magne Lindholm skriver i et debattinnlegg i Aftenposten om VG netts overføring av kommentarfeltene til Facebook. Noe som er gjort for å tvinge deltagerne til å bruke fullt navn.

En debatt er ikke en serie enkeltstandpunkter. Det sentrale i all diskusjon er dialogen. Denne dialogen kan finne sted i mediene, eller ansikt til ansikt. Mediene påvirker oss sterkest når mediebudskapet blir plukket opp i hverdagens mange små samtaler. Slike samtaler handler svært ofte om budskap fra massemediene.

Mekanismen virker også den andre veien: Når jeg skriver i avisen, vil kommentarer fra venner og kolleger fortelle meg om det jeg skrev var klokt eller dumt. Denne toveiskoblingen mellom medier og daglig prat er en av den demokratiske offentlighetens viktigste funksjoner. Det sentrale leddet i denne koblingen er skribentens navn. Derfor bør vi alltid fortelle hvem vi er når vi ytrer oss offentlig. Det er en viktig grunn til at nettdebatt bør foregå under fullt navn.
/../
Enkelte tror at anonym debatt oppsto med internett. Det er ikke riktig. I 1835 overtok Henrik Wergeland redaktørstolen i den beryktede avisen Statsborgeren. Avisen var full av anonyme ærekrenkelser. Da Wergeland overtok var grunnleggeren Peder Soelvold dømt æreløs to ganger, nedbrutt og konkurs. Siden da har pressen og rettsvesenet drevet tautrekking om retten til å publisere anonyme ytringer. Det førte til at det ble etablert en balanse mellom redaktøransvar og anonymitetsrett.
/../
Pressens evne til å tenke nytt om nettdebatten er svært variabel. Diskusjonen har stort sett dreid seg om hvordan kommentarfeltene skal kontrolleres. Denne diskusjonen er forbikjørt av Facebook og Google Plus, som krever fullt navn for sine medlemmer. Heldigvis tenker noen nytt. A-pressen utvikler debattsamfunnet Origo. Dagsavisen har integrert nettdebatt under fullt navn i sin nettavis, på en nyskapende måte. En diskusjon om nettdebattens fremtid kan med fordel ta utgangspunkt i disse forsøkene.

Norsk nettdebatt i dag er beslektet med situasjonen i trykte aviser i 1835. Det er på tide å oppdatere virkemidlene, og endre debattkulturen slik at vi får utnyttet nettets fantastiske muligheter. Det vil gi en reell utvidelse av den demokratiske offentligheten.

Kilde: Aftenposten

Eirik Newth kommenterer også VGs kobling til facebook:

Ved å bruke en Facebook-plugin har VG Nett i praksis overlatt mye av kontrollen til Facebook, og underlagt brukerne et annet selskaps reglement og tekniske løsninger (og muligens også irsk lovverk, da det er det Facebooks europeiske avlegger forholder seg til).
/../
Grunnproblemet er dette: som navneverifikasjonstjeneste er Facebook selve definisjonen av “overkill”. Her får man ikke bare vite hva en kommentator heter: i de fleste tilfelle vil man også få tilgang til et vell av mer eller mindre sensitive personopplysninger. VG Nett ber i praksis gjennomsnittsbrukeren om å gå fra å kommentere under nicket tjod61, til å ytre seg som Tjodleif Pettersen, født i 1961, gift med tre barn, aktiv i Ap, ivrig sportsfisker, Liverpool-fan og ansatt ved Værdal videregående skole.

Medienes mange roller

2011-08-19T15:09:00.003+02:00

Aslak Bonde skriver i Morgenbladet:

Det har ikke vært snakket så mye om det ennå, men det vil være mer enn pussig om det ikke skulle bli en granskning av medienes rolle før og etter 22. juli. I tråd med hva mange redaktører har skrevet om uavhengighet for den regjeringsutnevnte 22. juli-kommisjonen, bør også pressegranskerne være uavhengige av pressens institusjoner. Det er til og med tvilsomt om de bør oppnevnes av pressen selv.
/../
I utgangspunktet er det umulig å skille mellom det spekulative og det informative. De personlige historiene fra Utøya er nødvendige for å få frem et enda mer komplett bilde av hva som skjedde der ute. Samtidig er det ikke tvil om at avisene også tjener penger på å fortelle disse historiene. Hadde det ikke vært så godt stoff, ville de ikke ha kommet på trykk, fordi det egentlige informasjonsbehovet om drapsmannens ugjerninger for lengst er dekket.

Tilsvarende er det med VGs bilder søndag av rekonstruksjonen på Utøya dagen i forveien. Prinsipielt sett er det kanskje ikke galt av avisen å dokumentere politiets arbeid, men når avisen er så begeistret for sitt egendefinerte scoop at den bruker hele forsiden og 11 sider på å vise bildene, kan det virke spekulativt.

/../
Det gjelder også medienes ansvar for klimaet i samfunnsdebatten. Hvorfor er det så opplagt at alle spør Christian Tybring-Gjedde om den kronikken han skrev i Aftenposten, mens ingen spør Aftenposten om hvorfor de satte den på trykk? Og i hvilken grad følger pressen opp sitt ansvar for å beskytte kilder mot seg selv?

Det er vanskelig å tro at avisene i ukene etter 22. juli har sagt nei til en eneste en av de pårørende eller overlevende som har villet fortelle sin historie til offentligheten. Antageligvis er det motsatt: At både lokale og nasjonale journalister har forsøkt å overtale den rammede til å stå frem.

Kilde: Morgenbladet.no

Opppdatering 23.0811:

Angående bruk av bilder: Journalisten.no skriver:

Det er det svenske bransjebladet Dagens Media som forteller at siden Aftonbladet ikke ville selge bilder fra rekonstruksjonen på Utøya, valgte konkurrenten Expressen å lage en grafisk fremstilling dagen etter.

– Jeg mener dette er et relevant og bra journalistisk arbeid, sier sjefredaktør Jan Hellin i Aftonbladet til Dagens Media.

Kommentarfelt, farvel?

2011-08-09T19:24:00.000+02:00

Anonymitet ble sett på som et av de største godene internett hadde å tilby da datamaskiner og modemer ble allemannseie på 90-tallet.

Nå har anonyme diskusjonsforum på internett, særlig hos nettaviser, blitt drivhus for hatefulle, til tider voldsforherligende utsagn, om alt fra standupkomikere til statsministre. Ukene etter terrorangrepet 22. juli har også vist hvor farlig det tilsynelatende kan være å ha muligheten til å skjule seg bak et påtatt navn slik at man kan uttale seg uten noen former for sosiale sanksjoner. Flere begynner å spørre seg hva anonymiteten på internett egentlig har gjort med oss?

Men er løsningen noe så enkelt som å få alle til å bruke sine egentlige navn? Astrofysiker, mediedebattant og forfatter Eirik Newth mener denne løsningen blir for lettvint.

- Koplingen mellom ekstreme utsagn og anonymitet er altfor enkel. På visse typer fora får man riktignok raskt en dårlig debattkultur, men på andre blogger og nettsteder kan man ha gode debatter, selv om brukerne er anonyme, sier Newth.

- Å gjøre slutt på anonymiteten vil ikke løse problemet. Folk sier de villeste ting selv under fullt navn.

- Avisenes oppdrag er å skape «å faen-øyeblikk», noe de også lykkes med, og så vil brukerne deres ventilere sitt sinne og frustrasjon, sier han.

Newth mener at nettavisene har skapt en negativ spiral i sine debattforum. De har ikke vært i stand til å dyrke fram et godt nettsamfunn.

Kilde: Klassekampen

Foreslår lovendring mot anonyme ytringer på nettbruk

2011-08-06T17:57:00.002+02:00

Etter sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya har diskusjonen om anonymitet på nett blusset opp. Rune Fløisbonn og Magne Lerø skriver i en kronikk i Dagens Næringsliv om «Redusert rett til anonymitet». De to har vært med i Medieansvarsutvalget, og foreslår endring av norsk straffelov:

”Et nettsted plikter å oppgi på lett synlig plass navn og kontaktadresse for den som er ansvarlig for nettstedets innhold eller informasjon om hvordan man kan komme i kontakt med de/den ansvarlige. Brudd på denne bestemmelsen medfører bot.”

I Norge er retten til å ytre seg anonymt er begrunnet i ytringsfriheten. Men de to forfatterne mener at denne retten må avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda. De to henviser også til straffelovens § 430 og Vær varsom-plakaten, og mener det bør lovfestes at tilsvarsretten også gjelder for blogger og ikkeredigerte medier.

Nils Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er ikke enig i dette forslaget:

- Det er en menneskerett å kunne ytre seg anonymt. Det er også uttalt i en anbefaling fra EU at man ikke bør tvinge personer til å fremstå med sin fulle identitet i forbindelse med internett.

Kilde: Computerworld

Maria Gjerpe skriver om "Retten til anonymitet":

Retten til å ytre seg anonymt har lange tradisjoner i Norge og går så langt tilbake som til 1770. Det er mange grunner til å omfavne muligheter for bruk av anonymitet.

Retten til å kunne ytre seg anonymt er en naturlig følge av ytringsfriheten og er nødvendig dersom folk skal kunne varsle om kritikkverdige forhold, så kalte varslere, eller snakke og skrive om skambelagte temaer der man ikke ønsker sitt navn knyttet til disse i all Google-evighet. Noe av det gode med nett er også at din bakgrunn, din utdannelse, klasse og hva som ellers definerer deg som verdig taler å lytte til eller ei, kan forsvinne ved bruk av anonymitet.

Personverkommisjonen konkluderer i NOU 2009:1 der de har behandlet personvern og media med:

“I forbindelse med ansvarsplassering for ytringer er også identitet (eller snarere – fravær av identitet) viktig. Hvordan kan noen gjøres ansvarlig for en rettsstridig ytring, dersom man ikke vet hvem vedkommende er?
I dag finnes det både kommersielle tjenester og ymse gratistjenester som utvikles av tilhengere av et sterkt personvern, som har som formål å gjøre det mulig å være anonym på Internett.

Retten til anonymet er imidlertid omstridt. Skribenten Bernd Graff i Süddeutsche Zeitung mener at mulighetene nettet gir til anonym utskjelling og ryktespredning er ødeleggende for debatten: «[D]et vi ser er diskursens død, drevet av indignasjon … brukergenerert innhold slett ikke sjelden er tapergenerert innhold » (Wiese 2007).

Noen benytter seg bevisst av nettets anonymitet til å begå lovbrudd. Av den grunn foreslo daværende leder for Økokrims datakrimavdeling at det ikke bør være lov for tjenesteytere å tilby tjenester der det er mulig å operere anonymt (Sunde 2000, s. 287).

Retten til å ytre seg anonymt har imidlertid lange tradisjoner i Norge. Allerede året etter at Struensee opphevet forhåndssensuren i 1770 ble skjult identitet for forfattere av trykt skrift akseptert. Begrunnelsen, som det fremgår av nedenstående sitat fra P.K. Gaarders klassiske verk om Grunnloven (Gaarder 1845), var at retten til å operere med skjult identitet var en naturlig følge av ytringsfriheten og en nødvendig forutsetning for at folk kunne varsle om kritikkverdige forhold gjennom mediene uten at det førte til represalier:

«Uagtet imidlertid Ordene i Paragrafen efter det forananførede neppe kunde paaberaapes som hjemlende Anonymitet, er det dog forlængst erkjent hos fri Nationer, at et Forbud herimod ligesaalidt er nødvendigt som gavnligt, idet ved samme et Baand lægges paa den fri Ytringsret, der hindrer den almindelige Benyttelse af denne gjennem Pressen, som Opnaaelsen af Trykfrihetens Hensigt fordrer og Grundloven tilsigtet. Det var derfor vistnok med fuld Føie man allerede strax ved dennes Indførelse ansaa at det ældre gældende Forbud i Frdn. af 27de Septbr. 1799 imod Anonymitet for umiddelbart hævet. »

Også i vår tid er man oppmerksom på dette. I Europarådets erklæring om kommunikasjonsfrihet på nett (Erklæring om kommunikasjonsfrihet på Internett, vedtak i Ministerkomiteen 28. mai 2003) står det:

«Prinsipp 7: Anonymitet: For å sikre vern mot direktekoblet overvåking og for å fremme friheten til å uttrykke informasjon og ideer bør medlemsstatene respektere Internett-brukernes ønske om å ikke avsløre sin identitet.»

I vår egen tid ser vi at offer for overgrep og folk som er rammet av bestemte sykdommer finner sammen i ulike nettmedia og kan dele sine problemer med likesinnede og terapeuter. Også varslere har behov for å kunne varsle anonymt. I slike sammenhenger er det opplagt at retten til å være anonym er viktig for personvernet.

Etter Personvernkommisjonens oppfatning er retten til å ytre seg anonymt både en personvernrettighet og en rettighet knyttet til ytringsfrihet, og derfor særdeles viktig å bevare. Samtidig er det ingen tvil om at retten til å være anonym også utfordrer personvernet, blant annet ved at ærekrenkelser og brudd på privatlivets fred spres anonymt på Internett.

Også på Struensees tid var man oppmerksom på dette dilemmaet, og det ble den gang løst på den måte at dersom den opprinnelig ytrer opptrer anonymt, må den omtalte gis et annet ansvarssubjekt å forholde seg til (jf. Røhnebæk 2002, s. 511). Derfor ble det bestemt at enhver trykksak måtte bringe navn på enten forfatteren eller boktrykkeren. Dersom en forfatter i 1771 ønsket å ytre seg anonymt, måtte han altså finne en boktrykker som var villig til å sette sitt navn og rykte i pant for ytringene. Ideen fra Struensees tid om at minst én ansvarlig person for en ytring skal kunne identifiseres, er prinsippet som ligger bak, så vel det særlige redaktøransvaret som kildevernet.

Som vi tidligere har nevnt, er det uklart i hvilken grad det særlige redaktøransvaret gjelder for andre media enn trykt skrift og kringkasting. Personvernkommisjonen mener at det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet, eller som kan gjøre strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig dersom krenkelsen ikke kan løses på annen måte.”

“Real Names” Policies Are an Abuse of Power

2011-08-04T23:42:00.002+02:00

Dozens of blog posts have popped up with people expressing their support for pseudonymity and explaining their reasons. One of the posts, by Kirrily “Skud” Robert included a list of explanations that came from people she polled, including:

“I am a high school teacher, privacy is of the utmost importance.”
“I have used this name/account in a work context, my entire family know this name and my friends know this name. It enables me to participate online without being subject to harassment that at one point in time lead to my employer having to change their number so that calls could get through.”
“I do not feel safe using my real name online as I have had people track me down from my online presence and had coworkers invade my private life.”
“I’ve been stalked. I’m a rape survivor. I am a government employee that is prohibited from using my IRL.”
“As a former victim of stalking that impacted my family I’ve used [my nickname] online for about 7 years.”
“[this name] is a pseudonym I use to protect myself. My web site can be rather controversial and it has been used against me once.”
“I started using [this name] to have at least a little layer of anonymity between me and people who act inappropriately/criminally. I think the “real names” policy hurts women in particular.
“I enjoy being part of a global and open conversation, but I don’t wish for my opinions to offend conservative and religious people I know or am related to. Also I don’t want my husband’s Govt career impacted by his opinionated wife, or for his staff to feel in any way uncomfortable because of my views.”
“I have privacy concerns for being stalked in the past. I’m not going to change my name for a google+ page. The price I might pay isn’t worth it.”
“We get death threats at the blog, so while I’m not all that concerned with, you know, sane people finding me. I just don’t overly share information and use a pen name.”
“This identity was used to protect my real identity as I am gay and my family live in a small village where if it were openly known that their son was gay they would have problems.”
“I go by pseudonym for safety reasons. Being female, I am wary of internet harassment.”

You’ll notice a theme here…

Kilde: Social Media Collective

Petter Bae Brandtzæg, forsker SINTEF IKT, tar derimot til orde for at "Nettanonymitet et reelt problem for god dialog":

Generelt mangler all nettkommunikasjon nærhet, den er mer «fattig» og mer fjern enn ansikt-til-ansikt-kommunikasjon. Ansikt-til-ansikt er blitt karakterisert som den «rikeste» og mest ideelle kommunikasjonsformen fordi den muliggjør dialog på flere sanselige nivåer samtidig (for eksempel verbalitet, stemmekvalitet og mimikk). For å kompensere for mangelen på fysiske holdepunkter på nett har man forsøkt å designe nettfora som understøtter en rikere form for kommunikasjon, med fokus på reelle identiteter. Facebook og det norske nettsamfunnet Origo er eksempler på dette. Slike løsninger inngir større grad av sosial tillit, mer saklighet og mindre trakassering, noe de største nettavisene i Norge i liten grad har tatt innover seg.

Demokratiet er tjent med en åpen og fordomsfri debatt i nettavisenes kommentarfelt. Nettavisene bør derfor ikke tilrettelegge for anonyme rop etter lasermannen. Følg heller Kristin Halvorsen råd: Alle nettredaktører bør umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg.

Når masken blir et fjes

2011-08-01T10:11:00.003+02:00

Frank Rossavik skriver i Morgenbladet:

Jeg startet livet som journalist i 1984, om lag ti år før internettet begynte å gjøre seg gjeldende og tyve år før det ble noe «alle» brukte. Den gang var offentlig debatt – unntatt den som fant sted i politiske møter – noe vi journalister hadde hånd om.

Redaksjonene bestemte. Debattinnlegg skulle være signert med fullt navn, som ble verifisert. Typiske varslere, for eksempel en fange som ville klage på forholdene i fengselet, kunne, som i dag, få et innlegg på trykk under pseudonym, men vi i redaksjonen måtte kjenne til vedkommendes identitet. Vi ville jo ikke ha anonym liksomdebatt.
/../
Jeg var blant dem som helt fra starten ville opprettholde gamle regler. Hvorfor skulle det plutselig være lov å få alskens dritt publisert anonymt bare fordi det ble sendt elektronisk?
Motargumentene, som vant frem, var at «den nye debatten» var friskere, mer autentisk og mer demokratisk. Dessuten ville man jo ha «trafikk» til sine domener.
/../
En annen ting er at det i dagens offentlige debatt er fort gjort å finne meningsfeller ? eller tro at man gjør det. Her kommer de anonyme debattene inn. Selv om Anders Behring Breivik ofte opptrådte åpent, hentet han støtte fra anonyme, og det i den grad at han etter hvert trodde han representerte mange.
Dette er min hovedanklage mot de anonyme debattene: De skaper inntrykk av at det finnes flere og mer aggressive rasister (eller «nasjonalister» et cetera) enn det i virkeligheten gjør. Vi vet aldri sikkert hvor mange falske profiler som opererer, uttrykker kunstige meninger og pisker opp stemningen, men de er der, og jeg tror de er mange. Antagelsen hviler dels på erfaringene fra urtiden, dels på inntrykk fra perioden da jeg brydde meg med å delta i nettdebatter der det også var anonyme deltagere.
/../
Forsvarerne av anonyme debatter sier gjerne at det er meninger og ikke navn som skal konfronteres: Argumentér mot, la eventuelle troll sprekke i solen! Det ser umiddelbart fornuftig ut, men hva blir konsekvensen av å argumentere saklig og ansvarlig mot usaklige ytringer sendt ut av noen som ikke vil ta ansvar for dem? Én følge kan være at også innholdet i det anonyme rølpet blir legitimert.
Og selvsagt: Hvilke meninger er egentlig kunstige og falske? Er folk ærligere under fullt navn enn bak masken? Det kan like gjerne være motsatt. Vi har jo alle våre demoner. Men hva kan virke, annet enn ansvarliggjøring?

Kilde: Morgenbladet.no

Les også hva Olav Torvund skriver om anonyme nettdebatter:

Ytringsfrihet er en rett til å informere, til å si sin mening, motta informasjon osv. Ytringsfriheten har også sine grenser, bl.a. i forhold til ærekrenkelser og rasistiske ytringer. Ytringsfriheten er ikke en frihet fra ansvar for det man sier. Anonymitet og retten til å ytre seg anonymt er ikke nødvendigvis beskyttet av ytringsfriheten.

Det er grader av anonymitet. Ofte skrives det under pseudonym. Man bruker et navn som ikke er ens reelle navn. Men noen vet hvem som skjuler seg bak dette pseudonymet. Hvor kjent identiteten er, kan variere.
/../
Det har vært anført, bl.a. av Jon Wessel Aas, at rett til anonymitet er viktig bl.a. for varslere. Det er viktig å ivareta dette. Men disse opptrer ikke i de vanlige nettdebatter. Det er forskjell på å kreve at den som sier sin mening gjør dette under fullt navn, og å gjør det umulig å varsle anonymt. Jeg holder meg foreløpig til debattene og holder varslere utenfor.

Også i debatter kan ubetinget krav om fullt navn være problematisk. Det er lov til å ha og gi uttrykk for ekstreme meninger, uansett hvor mye vi måtte mislike dem. I utgangspunktet kan man si at folk får våge å stå for det de mener, selv om det har konsekvenser.
/../
Marias metodes kommentar er viktig og peker på noe jeg ikke hadde tenkt tilstrekkelig på da jeg skrev denne kommentaren. Det er mange som har erfaringer de gjerne vil dele og som kan gi verdifulle bidrag, men det er erfaringer man ikke vil dele under fullt navn. Man vil ikke stå fram med sine psykiske problemer under fullt navn, ikke fortelle at man har vært utsatt for overgrep, kanskje at man har begått overgrep, at man sliter med å mestre sitt sinne, osv. Det kan være så mye. De kan ha viktige historier å fortelle og gi viktige bidrag i debatter, men vil ikke utlevere seg selv og kanskje også sin familie.

Kilde: Torvund.net

Oppdatering 05.08.11:

"- Jeg kommer aldri til å blogge under det pseudonymet igjen"

Dyslexie lettertype

2011-07-31T20:35:00.001+02:00

Lettertype dyslexie, project dyslexie

World of Warcraft-fellesskapet hedret terrorofrene

2011-07-30T22:51:00.002+02:00

Onsdag 27. juli deltok et stort, internasjonalt fellesskap av «World of Warcraft»-spillere for å vise sin respekt overfor ofrene, de pårørende - og hele Norge. Dette ble gjort ved å markere ett minutts stillhet.

Fredag ble det klart at Coop Norge har sluttet å selge skytespill og «World of Warcraft» med øyeblikkelig virkning, som en direkte konsekvens av terrorangrepene, ifølge Bergens Tidende.

- Det fins ingen gode, vitenskapelige konklusjoner som tyder på at man blir voldelig av å spille voldelige dataspill, på tross av mye forskning, sier Espen Aarseth, mangeårig dataspillforsker ved IT-universitetet i København.

- Kritikken mot dataspill er en moralsk mediepanikk. Det dreier seg om å gi et relativt nytt fenomen skylden for komplekse samfunnsmessige eller psykologiske problemer, sier han, og trekker paralleller til måten skuespill, jazz, rock og tegneserier først ble mottatt. Aarseth heviser til psykologer som tvert om ser på dataspill som et tegn på normalitet.

- Er du gutt i en viss alder, så er det unormalt å ikke spille dataspill. Dersom man ser på hvem som har stått bak slike hendelser, er det faktisk mer typisk at de skriver litterære tekster, uten at vi skal trekke slutninger av det, sier Aarseth

The nytimes they are a-changin'

2011-07-30T10:37:00.006+02:00

Traditionally, the purpose of a newspaper's front page was to entice the reader into delving further into the publication. As a consequence, they are roughly equivalent with whatever the editors thought were the most relevant news items of the day.
That said, moments like this one are no longer possible:

"This is one for the books," an elated President Harry S. Truman in 1948.

Having worked with and developed on a number of content management systems I can tell you that as a rule of thumb no one is storing their frontpage layout data. It's all gone, and once newspapers shutter their physical distribution operations I get this feeling that we're no longer going to have a comprehensive archive of how our news-sources of note looked on a daily basis. Archive.org comes close, but there are too many gaps to my liking.

Okayfail via Erik Stattin

Mener flere må delta i ekstreme debatter

2011-07-27T10:16:00.001+02:00

Ytringsfrihet er selve bærebjelken i vårt demokrati – og da internett kom virket det som skapt for å fostre en ny generasjon fornuftige mennesker gjennom fri debatt. Internett har vært med på å velte autoritære regimer og kan luke ut forestillinger som ikke tåler kritisk søkelys.

Men nå viser nettet seg i en helt annen skikkelse. Terrorsiktede Anders Behring Breivik har hentet inspirasjon og spredd sine tanker på nett, og dumpet ut en 1500 siders oppskrift på religionskrig, terror og statskupp .

I kjølvannet av nidingdådene har det kommet krav om innskjerping av nettdebattene – om at alle skal måtte skrive under fullt navn, og at redaktørene må ta grep.

Kilde: DN.no

- News International hindret etterforskning med vilje

2011-07-20T10:36:00.000+02:00

Under gårsdagens høring i parlamentet benektet mediemogul Rupert Murdoch ethvert ansvar for den ulovlige telefonavlyttingen. På direkte spørsmål om hvem som hadde ansvar for at det skjedde, svarte Murdoch:

- De folkene som jobber under meg. Og kanskje de som jobber under dem.

Også tidligere News Intenational-sjef og News of the World-redaktør Rebekah Brooks ble grillet av parlamentet i går. Brooks benektet at hun kjente til at ansatte i avisen skal ha betalt politimenn, og unnskyldte samtidig at News of the World avlyttet ofre for kriminelle handlinger mellom 2000 og 2003.

Kilde: Aftenposten.no

Slutten for Rupert Murdoch?

2011-07-15T19:28:00.001+02:00

Den britiske søndagstabloiden News of the World ble lagt ned sist søndag etter at det ble avslørt at avisen har stått bak ulovlig hacking av mobiltelefoner. Også andre aviser eid av den australske mediemogulen Rupert Murdoch (80) beskyldes for ulovlig hacking. Deriblant Sunday Times.

Onsdag ga Murdoch-selskapet News Corp. opp sitt forsøk på å få eierflertall i det britiske tv-selskapet BSkyB.

Den internettbaserte organisasjonen Avaaz har drevet kampanje mot Murdoch siden november 2010. Avaaz ble grunnlagt og ledes av kanadiske Ricken Patel, som her intervjues i Morgenbladet:

- Jeg hadde bodd noen år i krigssoner, i Sierra Leone, Liberia, Sudan, Afghanistan, og sett verdens forsømmelser. Jeg forsto at folk flest ikke ønsker at slike menneskerettsbrudd og kriger skal skje, men de klarer ikke holde sine regjeringer ansvarlig for deres verdier. Da jeg kom tilbake til USA i 2003, observerte jeg denne nye modellen som Moveon.org brukte, og tenkte at slik kunne borgere organiseres globalt. Så samlet jeg de som var ledende på feltet, og dannet Avaaz i 2007.

Organisasjonen baserer seg på en en modell, der de ved hjelp av teknologi knytter borgere sammen over landegrensene. De har nærmere ti millioner medlemmer.

Kilde: Morgenbladet.no

Kunnskap i skyen svekker detaljkunnskap

2011-07-15T18:00:00.000+02:00

Søkemotorer som Google og Bing er så enkelt tilgjengelig via pc og mobiltelefoner at detaljkunnskap ikke lenger huskes. De kan enkelt hentes ut fra Internett ved behov. Rapporten «Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips” er offentliggjort i tidsskriftet Science.

Det er en gruppe av yngre, ferske studenter som har vært utsatt for flere tester av forskergruppen. Testene skulle finne ut hva som ble prioritert å huske og hvilken informasjon som kunne hentes fra nettet, under forutsetning av at Internett alltid var tilgjengelig.

Testene avdekket at dersom studentene fikk vite at informasjon de fikk tilgang til alltids kunne hentes fra nettet etterpå, så husket de mindre enn kontrollgruppen som fikk vite at de ikke ville få tilgang til Internett.

Kilde: Computerworld

Falsk identitet - "A Gay Girl in Damaskus"

2011-06-28T02:45:00.001+02:00

I Tekst 2 null omtaler vi Kaycee Nicole, en av de første såkalte hoaxer på nettet. Skjønt dette fenomenet - falske nettidentiteter - oppsto nok allerede via postlister på 1970-tallet.

Bloggeren A Gay Girl in Damaskus har stått frem. og viser seg å være en amerikaner, bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster. The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum.

So far so good, men verre blir det når en oppdager at bildene som er brukt på bloggen er knabbet fra en annen persons Facebook-konto. Legg merke til hva Jelena Lecic, bosatt i London, har å si om saken, samt Facebooks "privacy"-settings og pressens håndtering av saken:

Det var først når han forsøkte å "drepe" karakteren, at leserne for alvor begynte å stille spørsmål ved hennes eksistens. MacMaster la ut melding om at karakteren Amina Arraf var bortført av syriske styrker. Leserne engasjerte seg og det kom frem at ingen noen gang hadde møtt henne, men kun hadde hatt kontakt via e-post og sosiale medier.

Bloggeren Vampus skriver blant annet dette om saken:

Kanskje det mest interessante er jo at det er nettopp fordi den har blitt lest, har blitt tatt som en kilde til troverdig informasjon over lang tid og har fått en stor leserskare nettopp er grunnen til at den nå faller. På samme måte som at en tradisjonell redaksjon har et team av journalister både i og utenfor huset som samler inn, ettersjekker og verifiserer informasjon, har bloggens lesere over helgen jobbet sammen for å ettersjekke og verifisere informasjonen som de ulike deltakerne sitter på - åpent på bloggen, i korrespondanse, elektroniske spor. Mange brikker i et stort puslespill som etter hvert blir satt sammen. Det er dette som er Internetts store styrke, ikke den pågående hypen om Twitterrevolusjon eller revolusjon i andre sosiale medier. Revolusjonen er muligheten for informasjon og samarbeid på tvers av grenser, kjønn, alder, grader av demokrati, ikke Twitter, blogg eller andre sosiale medier.

VamPus' Verden: Anonyme bloggere - problem eller nødvendighet?

Som avslutningshilsener i gamle brev

2011-06-25T16:07:00.000+02:00

Fjortiskommunikasjonen på nett minner om avslutningshilsener i gamle brev.

– Ungdom har utviklet nye og mer følelsesladde uttrykk enn det vi er vant til i norsk språkbruk, sier professor Jan Svennevig.

Svennevig har forsket på 14-åringer som chatter via MSN. Men også på SMS, Facebook og andre sosiale medier har ordbruken tatt en kjærlig vending.

– Da SMS-bølgen startet her i landet, var det vanlig å avslutte tekstmeldingene med «kos og klem». «Kos og klem» ble etter hvert til «Koz og klemz». Nå er disse uttrykkene helt ute, nye fraser har overtatt, forteller Berit Skog, førsteamanuensis ved NTNU.

Forskerne, som har tatt for seg bruken av forskjellige sosiale medier, har flere forklaringer på at de store ordene. Én ting er at vi er påvirket av amerikansk ungdomskultur der uttrykk som «love you» er vanlig. Noe annet kan være at vi kompenserer med ord og smilefjes for mangel på ansikt-til-ansikt-kontakt.

– Smilefjeset fungerer som kroppsspråket i meldingene, sier Skog.

– Dessuten er det lettere å gi uttrykk for følelser på nettet, mange tør mer når de ikke er ansikt til ansikt med personen de kommuniserer med.

Det er helt klart jentene som er modigst. Jan Svennevig fant ingen uttrykk for hengivenhet i chatsamtalene mellom gutter.

Aftenposten.no

Delt utvalg om medieansvarslov

2011-06-16T09:03:00.001+02:00

Kulturminister Anniken Huitfeldt fikk overrakt utredningen, der flertallet i utvalget mener de eksisterende reglene om medieansvar er gode nok. De ønsker seg heller ikke noe eget medieombud. Flertallet ikke vil bygge ut kildevernreglene, vil mindretallet sikre journalister kildevern på lik linje med prester, leger og advokater.

Et mindretall ønsker seg en medieansvarslov. I en kronikk i Aftenposten utdyper de synet med å argumentere for «et utvidet kildevern og et strafferettslig eneansvar for redaktøren».

Kilde: Journalisten.no

Facebooks sikkerhetssjef deler lite med få

2011-06-13T00:55:00.001+02:00

«Like»-knappen, som i dag finnes på millioner av websider, gjør akkurat det. Den registrerer hva brukeren foretar seg på nett uansett - enten man trykker på den eller ikke. Hvis for eksempel Facebook-medlemmet «Ola Hansen» fra Oslo lider av depresjon, men har holdt dette for seg selv, vil enhver nettside med «Like»-knapp om tematikken sende Facebook informasjon om besøket og knytte det til hans profil. Jo mer informasjon som samles inn, desto tydeligere blir profilen. Den innsamlede informasjonen gir til slutt et godt bilde av en persons spesielle interesser, helse, økonomi og relasjoner.

Men Facebook lagrer ikke denne informasjonen bare for alle som har en Facebook-profil. Også trafikken til nettbrukere som ikke er medlemmer av Facebook, registreres av Facebook gjennom «Like»-knappen. Når ikke-medlemmer senere blir Facebook-medlemmer, har nettstedet allerede en solid profil på det nye medlemmet.

Alt dette avslørte den nederlandske forskeren Arnold Roosendaal ved Tilburg-universitetet ved å studere Facebooks informasjonskapsler og bruk av unike id-numre. Roosendaal oppdaget at «Like»-knappen også lagret informasjon om nettrafikken til personer som aldri hadde vært på Facebook.com.

På denne måten har Facebook sikret seg en potensiell forbindelse med hver eneste nettbruker og muligheten til å spore og følge individuell brukeradferd på nettet.

Kilde: DN.no

State of the News Media 2011

2011-06-12T00:50:00.000+02:00

A new survey released with this year's report, produced with the Pew Internet & American Life Project, in association with the Knight Foundation, finds that nearly half of all Americans (47%) now get some form of local news on a mobile device. What they turn to most there is news that serves immediate needs -- weather, information about restaurants and other local businesses, and traffic. And the move to mobile is only likely to grow. By January 2011, 7% of Americans reported owning some kind of electronic tablet. That was nearly double the number just four months earlier.

The migration to the web also continued to gather speed. In 2010, every news platform saw audiences either stall or decline -- except for the internet. Cable news, one of the growth sectors of the last decade, is now shrinking, too. For the first time in at least a dozen years, the median audience declined at all three cable news channels.

For the first time, too, more people said they got news from the web than newspapers. The internet now trails only television among American adults as a destination for news, and the trend line shows the gap closing. Financially the tipping point also has come. When the final tally is in, online ad revenue in 2010 is projected to surpass print newspaper ad revenue for the first time. The problem for news is that by far the largest share of that online ad revenue goes to non-news sources, particularly to aggregators.

Pew Research Center

Via Webdokumentar

Forskning.no stopper lesernes klimakommentarer

2011-06-03T00:19:00.000+02:00

Klimadebatten i forskning.nos kommentarfelt er verken konstruktiv eller allmennrettet, skrev ansvarlig redaktør Nina Kristiansen 18. mai. “Debatten er ikke inkluderende, men ekskluderende,” slo hun fast. Redaksjonen hadde bestemt seg for å stenge kommentarfeltet for leserbidrag under artiklene om klimaspørsmål. Et nylig publisert debattinnlegg av Cicero-direktør Pål Prestrud gir et eksempel på klimadebatten redaktøren nå stopper.

Redaktør Kristiansens beslutning går inn i en mangeårig diskusjon om debattkulturen på nettet.

Også forskere kan ha interesse av polariserte debatter mellom klimaskeptikere og forskere, mener redaktøren i forskning.no. I et opphetet debattklima blir det enklere for forskere å forsvare at de melder seg ut av det offentlige ordskiftet. Eller de kan arrestere klimaskeptikerne istedenfor å ta kanskje ubehagelige diskusjoner om faglig uenighet og politiske valg basert på forskningsresultater.

Kilde: Vox Publica

Suksess for FiksGataMi

2011-06-02T22:26:00.001+02:00

FiksGataMi.no er et nettsted der innbyggerne kan rapportere feil og problemer i lokalmiljøet til det offentlige. Tjenesten har bidratt til å fikse 1250 små og store problemer siden lanseringen i mars.

FiksGataMi er primært for rapportering av ting som er ødelagt, skadet, dumpet eller trenger å bli reparert, rengjort eller ryddet, og inkluderer for eksempel hull i veien, forlatte kjøretøy, gatelys som ikke virker, søppel, grafitti eller behov for rengjøring og brøyting.

Siden mars har 3700 innbyggere i 273 av landets kommuner bidratt med over 6.000 innrapporteringer via nettjenesten.

Kilde: Computerworld

Digital spøkelsesby

2011-05-27T09:27:00.000+02:00

«Sosiale medier er som en fest,» sa VG Netts ansvarlige redaktør Espen Egil Hansen til Aftenposten i fjor. «Mange kommer til, så når man et høydepunkt, og så flytter man over til en annen fest.»

Rune Røsten ble i sin tid som filosofistudent, fascinert av sosiologen og systemteoretikeren Niklas Luhmann.

– En av Luhmanns hovedteser, for å si det veldig populært, er at «samfunn» er lik «kommunikasjon». I tillegg hevder han at denne kommunikasjonen skapes av et nærmest selvstendig, intertekstuelt system, uten tydelige aktører, forklarer Røsten.

– Tanken har alltid fascinert meg. Et samfunn uten mennesker – det går vel ikke an? Men internett er jo nettopp det: et samfunn uten fysisk, menneskelig tilstedeværelse. Jeg mener, vi er jo ikke inne i datamaskinene våre.

Selv har Røsten vært med på å konstruere to slike eteriske kommunikasjonareaner. Han var ansvarlig for Dagbladets nettsamfunn Blink, som i flere år var Norges mest populære nettmøteplass. Deretter begynte Røsten på nytt og ble leder for VGs konkurrent, Nettby.

Han har sett hele verdener ta form foran øynene sine – og gå i oppløsning igjen.

Kilde: Morgenbladet.no

Sosiale medier forandrer nyhetsformidlingen

2011-05-25T18:27:00.000+02:00

Andy Carvin snakker om “The New Volunteers: Social Media, Disaster Response And You”

Denne uken ble Andy Carvin kontaktet av Det Hvite Hus, som ønsket at han skulle moderere Twitter-intervjuene rundt president Obamas midtøsten-tale. Så man kan vel si at han begynner å bli mainstream.

På BBC Social Media Summit idag kl 11:00 GMT (det blir vel 12:00 hos oss) vises en video der Andy Carvin snakker om hva han tenker om denne utviklingen av nyheter. Her er intervjuet i sin helhet:

Ian Katz har skrevet en vel så god sak som denne om Andy Carvin – les den på hans SXSW-blogg: SXSW 2011: Andy Carvin – the man who tweeted the revolution

Kilde: NRKbeta

Hvemsomhelst sin kanal

2011-05-25T18:15:00.001+02:00

Charlie MCDonnell (20) har sin egen TV-kanal, der han er sjef, programleder, produsent, manusforfatter, fotograf, klipper og altmuligmann. Han er everybody’en i Clay Shirky’s Here Comes Everybody, men han er en av de mer populære hvemsomhelst’ene; han har i underkant av 1 million abonnenter.

Charlie forteller i videoen Hello at Google (som eier YouTube) betaler ham for å lage videoer, og at dette nå er jobben hans:

Kilde: NRKbeta

Trafikkork på Internett

2011-05-15T09:10:00.000+02:00

Rolv-Erik Spilling,teknologidirektør i Telenor, skriver som den økte bruken av video på nett, i Aftenposten:

Veksten i video stiller helt andre krav til infrastrukturen Internett består av. Med videostrømming tåler vi ikke lenger forsinkelser på linjene. Telenor vil investere 12 milliarder kroner i ny infrastruktur over de neste tre årene for å ta høyde for den enorme veksten i datamengder som sendes over nettet. Trafikken på Internett dobles nå hvert år, og innen 2014 vil video utgjøre nærmere 70 prosent av innholdet som sendes over nettet.

Internett er bygget opp av ulike typer nettverk. Vi har et kjernenett, som kan sammenlignes med motorveier, hvor all trafikk passerer. I Norge har Telenor et slikt nett mellom de 20 største byene, og er i ferd med å utvide disse «motorveiene» til å nå 200 byer og tettsteder. Ut fra disse stedene har vi også nett, som kan sammenlignes med fylkesveier, kommunale veier og helt ned til private veistubber. Den enorme trafikkveksten merkes best på «motorveiene». Vi bygger nå for å unngå trafikkork i rushtiden, og vil ta høyde for den trafikkveksten som kommer. Men veksten er så stor at vi må også se på hele metoden for «veibygging». Det er ikke mulig å bygge ubegrenset med kapasitet. Derfor må vi tenke alternativt.

En naturlig utvikling vil være at vi bygger smart infrastruktur som klarer å skille ulike typer trafikk, og prioritere denne etter behov. For å sikre god kvalitet på all trafikk kan dette være en vei å gå. I dag er Internett bygget opp slik at det prioriterer alt likt, uten å ta hensyn til at det er forskjell på forsinkelser i video og e-post. En viktig e-post skal selvsagt komme frem raskt, men en forsinkelse fra noen tidels sekund til et par sekunder betyr antagelig ingenting. Vi legger neppe merke til om det tar et eller to sekunder å få opp en ny artikkel på aftenposten.no, men ett sekund eller to med pause i en film er et større irritasjonsmoment. Dette er også grunnen til at store selskaper som lever av å selge kapasitetskrevende innhold av høy kvalitet, har inngått avtaler med selskaper som tilbyr mellomlagring i nettet, såkalte Content Delivery Networks (CDN).

CDN sørger for at innhold blir kopiert og distribuert videre fra flere servere som er plassert på strategiske steder i nettet. Slik unngår man at mye innhold må passere flaskehalser, og innholdet som vi nettbrukere ønsker å se, kommer raskere frem. Dette er en måte å prioritere på som ikke går ut over øvrig trafikk, men som sikrer høy kvalitet på innholdstjenester som krever det, slik som NRKs sendinger under store sportsarrangementer.

Kilde: Kronikker - Aftenposten.no

Tap eller vinn med Groupon?

2011-05-14T22:37:00.000+02:00

Konseptet til Groupon er å formidle tilbud fra ulike bedrifter til kundene via e-post og nett. De som slår til får tilsendt en utskriftbar kupong, som de kan løse ut hos bedriften som har tilbudt varen eller tjenesten.

Funn fra to undersøkelser tyder på at mens 66 prosent av de 150 spurte amerikanske bedriftene så ut til å tjene på å lansere et tilbud via Groupon, var det 32 prosent som ikke tjente på det.

I den ene studien , gjennomført av forskere ved Rice University i Texas, hadde det undersøkte selskapet hatt en moderat økning i inntjening, før Groupontilbudet. Etter hvert som kunder begynte å løse inn tilbudskupongene sine doblet imidlertid inntjeningen seg, og toppet seg når fristen for å løse inn kupongen nærmet seg. I tillegg akselererte tiltaket tilflyten av kunder som betalte full pris.

Ikke alle bedrifter vil tjene på å bruke Groupon for å skaffe kunder, ifølge en annen studie gjort av de samme forskerne. Den tyder på at 32 prosent 150 amerikanske bedrifter som hadde profilert seg gjennom et Groupon-tilbud, ikke tjente på det. 40 prosent sa at de ikke ville gjøre det igjen.

Kilde: forskning.no

Facebook - en skremmende spionmaskin

2011-05-02T23:57:00.001+02:00

Amerikanske teknologiselskaper dominerer store deler av internett, og det nyter amerikansk etterretning godt av, hevder Wikileaks-gründer Julian Assange, i et intervju med Russia Today. Assange hevder tjenestene har spesielle grensesnitt som gjør det mulig for amerikanske myndigheter å se informasjon om brukerne, når de vil. Han hevder Facebook er "den mest skremmende spionmaskinen som noensinne er bygd", ifølge Russia Today.

Assange fremlegger i intervjuet ingen bevis for påstanden, men det er ingen tvil om at Facebook og Google vet svært mye om sine brukere. Om brukerne selv ikke bryr seg om dette, så gjør gjerne regjeringene deres det.

En kan forestille seg at halvparten av alle amerikanere bruker en kinesisk tjeneste som vet ”alt” om dem. Mange vil se dette som truende, som forfatteren Evgeny Morozov påpeker i sin bok ”The net Delusion”.x|

Russia Today

Twitret om bin Laden-aksjonen

2011-05-02T23:18:00.000+02:00

Sohaib Athar havnet plutselig i verdensnyhetenes sentrum da han twitret fra byen der bin Laden endte sine dager. På samme måte som direktesendt kringkasting ofte ikke innholder sælig mye informasjon, forteller heller ikke Athar så mye. Det blir imidlertid opplevd som mindre viktig enn tilstedeværelsen, det at han er der når det skjer.

Her er noen utdrag fra twittrerstrømmen:

Helicopter hovering above Abbottabad at 1AM (is a rare event). (Tweet)

A huge window shaking bang here in Abbottabad Cantt. I hope its not the start of something nasty :-S (Tweet)

Just talked to family in Abbottabad, say they heard three blasts one after another, don't know what really happened. (Tweet)

Uh oh, now I'm the guy who liveblogged the Osama raid without knowing it.(Tweet)

Via Stavanger Aftenblad

Prinsebryllup-filter

2011-04-29T23:48:00.001+02:00

George Gooding har skrevet en plugin til nettleserne Firefox og Chrome, ser etter bestemte ord og utelater de aktuelle artiklene:

Mediene syns prinsebryllupet er stas – det gjør ikke de fleste av deres lesere. Her er innstikk som gjør sitt beste forsøk på å filtere vekk og fjerne alle saker som har med prinsebryllupet å gjøre på tabloidnettavisene Dagbladet.no og VG.no.
Ironisk nok er det søkemotoroptimaliseringshoreri som lar meg enkelt gjøre dette for disse nettavisene.

The New York Times' Cascade: Data Visualization for Tweets

2011-04-23T23:24:00.000+02:00

The research and development department of The New York Timeshas recently been pondering the life cycle of the paper’s news stories in social media — specifically, on Twitter. Cascade is a project that visually represents what happens when readers tweet about articles.

Even now, however, Cascade is more than just a nifty data visualization. Some journalists think it also gives us new ways of to think about and optimize for sharing and engagement on the social web, especially since it helps identify the most influential sharers, the more shareable terms, and more.

Via Mashable

The Architecture of Access to Scientific Knowledge

2011-04-21T00:16:00.000+02:00

Lawrence Lessig on Vimeo

Samler spillgull for milliarder

2011-04-10T00:53:00.000+02:00

En anledning til å anbefale CoryDoctorows glimerende bok For The Win, som kan lastes ned gratis, dersom du ikke foretrekker å lese på papir.

Boka handler om unge mennesker som finner sitt levebrød gjennom å spille dataspill. Nærmere 100.000 mennesker i Kina og Vietnam lever av å spille onlinespill hvor de sanker virtuelt gull og andre attraktive gjenstander for videresalg til vestlige onlinegamere, fremgår det i en rapport fra Verdensbanken, skriver BBC.

Verdensbanken anslår at det årlig omsettes virtuelle varer for minst 3 milliarder dollar, hvorav de profesjonelle, såkalte gullfarmere anslås å stå for 75 prosent av omsetningen. De største kinesiske gullfarmene omsetter for rundt 10 millioner dollar i året.

30 prosent av spillpengene og utstyret som selges i dette virtuelle markedet, er ifølge rapporten samlet inn av profesjonelle gullfarmere, mens 50 stammer fra automatiserte, såkalte bot-farmer. De siste 20 prosentene er stjålet fra hakkede spillkontoer.

Kilde: Aftenposten

Neil on Copyright Piracy and the Web

2011-04-08T18:40:00.001+02:00

Neil Gaiman - Home

Nyhetsapplikasjoner på web: Hvem, hva, hvordan?

2011-04-07T22:31:00.000+02:00

Hva slags interaktive produksjoner lager nyhetsmediene? En foreløpig liste over eksempler, metoder og datakilder i inn- og utland.

Noen journalister skriver artikler, andre skriver dataprogrammer. I den siste kategorien er nok de som lager webapplikasjoner i flertall. En webapplikasjon er et dataprogram som kjører i nettleseren. Enkelte slike benyttes til å formidle nyheter. I dette innlegget viser jeg eksempler på slike nyhets-webapplikasjoner. Nederst på siden finner du en liste over eksempler, fordelt på land.

Gå rett til listen

Kilde: Vox Publica

The Internet in Society: Empowering or Censoring Citizens?

2011-04-07T22:24:00.001+02:00

Does the internet actually inhibit, not encourage democracy? In this new RSA Animate adapted from a talk given in 2009, Evgeny Morozov presents an alternative take on 'cyber-utopianism' - the seductive idea that the internet plays a largely emancipatory role in global politics.

Exposing some idealistic myths about freedom and technology (during Iran's 'twitter revolution' fewer than 20,000 Twitter users actually took part), Evgeny argues for some realism about the actual uses and abuses of the internet.

YouTube - theRSAorg sin kanal

Seks måneders DLD-data

2011-03-29T20:37:00.001+02:00

Den tyske politikeren Malte Spitz har i samarbeid med Zeit Online laget et interaktivt kart som illustrerer hva man kan lese ut av tilsvarende trafikkdata som de et flertall av norske stortingspolitikere vil at ekomoperatørene skal ta vare på i seks måneder.

Hver for seg er ikke dataene særlig interessante, men samlet kan man stort sett se hvor Spitz har vært i perioden august 2009 til februar 2010. Dette kan vises som en animasjon i det interaktive kartet, som finnes på denne siden.

Ifølge Zeit Online viser kartet med ganske stor nøyaktighet hvilke byer Spitz har befunnet seg.

Kilde: digi.no : Juss & samfunn

Sosiale Medier og Hyperindividualitet

2011-03-29T10:03:00.001+02:00

Kommunikasjonsmulighetene som sosiale medier gir, forsterker de kulturelle tendensene som allerede var i sving og fører til hyperindividualisering. Hyperindividualisme innebærer tre typer endringer i måten hvert enkelt individ forholder seg til sin egen identitet og til ulike fellesskaper.

Identitet som prosjekt, identitetenes mangfoldighet, ekspressivitet. Hyperindividualisme innebærer en ny form for subjektivitet, den ekspressive subjektiviteten som medfører selvdannelse av identitet gjennom meningsbærende symboler (varer, ideer og imager).

Identitet som merkevare (self-branding). En annen side ved hyperindividualisering er at identitet blir en merkevare som må markedsføres. Om du er politikker, kommunikasjonsrådgiver eller student må du gjøre deg attraktiv ved å avsløre deg selv. Det holder ikke å fremstå i den rollen med den identiteten som er grunnlaget for å kommunisere i den digitale offentligheten. Sosiale medier er grenseoverskridende og dine identiteter, både private og offentlige, profesjonelle og intime, danner den merkevaren som utveksles i det digitale rommet.

Tilhørighet som selvvalgt: fra gruppemedlemskap til personlig nettverk, fra klassesamfunn til stammesamfunn. Hyperindividualisering innebærer også en endring i måten individene forholder seg til fellesskapet på. Heller ikke den endringen er ny, men aksentuert ved utviklingen av sosiale medier. Mens gruppetilhørighet i industrisamfunnet i stor grad var bestemt av klasseidentitet og andre sosiale og kulturelle markører som religion og regionale forskjeller, er gruppetilhørighet i økende grad blitt gjenstand for et reflektert valg. Dette medfører to nye former for gruppetilhørighet som kjennetegner digitale fellesskaper.

Hyperindividualisme har minst to sammenvevede sosiale konsekvenser som endrer grunnlaget for hvordan samfunnet er bundet sammen som fellesskap. Den første endringen rammer moraliteten og medfører et mangfoldighet av legitime verdibaserte posisjoner. Den andre forvandler solidaritetens fundament.

Hyperpluralisme: legitime diskursers mangfoldighet

Hyperindividualisme er tett knyttet sammen med verdipluralisme. Under postmodernismens innflytelse har ideen om en verdinøytral objektiv rasjonalitet som fundament for kunnskap blitt utfordret. Vitenskapen har blitt oppfattet som en ”metadiskurs” blant andre diskurser. Selv om postmodernisme er en epistemologisk posisjon blant andre, er vi klar over siden Nietzsche hvor problematiske forholdene mellom fornuft og makt kan være.

Nytt solidaritets- og fellesskapgrunnlag

For Durkheim har sosial solidaritet – de båndene som binder sammen et samfunn - en moralsk natur. Samfunnet kan ikke være kohesiv hvis samfunnsmedlemmer ikke deler en form for moralsk felleskap eller en felles kollektiv bevissthet. Det som skiller de to idealtypiske solidaritetstyper hos Durkheim er grunnlaget for det moralske fellesskapet. Den mekaniske solidariteten er basert på normativ konformitet gjennom tvangmessig regulering, mens den organiske solidariteten er basert på individualisme som moralsk felles norm eller som felles bevissthet. Samfunnets kohesjon er tuftet på et fellesskap av verdier, meninger og følelser.

Kilde: Samfunnsforskers blogg

Fem år med Twitter

2011-03-25T20:02:00.000+01:00

Et av de ti største nettstedene på denne planeten fylte fem år mandag 21. mars. Selvfølgelig litt avhengig av hvordan du definerer fødselsdagen til en tjeneste på nettet. Men det var altså 21. mars 2006 at Jack Dorsey publiserte “just setting up my twttr”. Financial Post har en fin artikkel om Twitters start.

Først i Norge på Twitter var Elisabeth Pihl. Om du ikke husker hvor lenge du har holdt på eller hva som var din første melding finner du det her: My First Tweet.

Muligheten til nærhet og direkterapporter har ført til at journalister nå følger Twitter tett. Og med 200 millioner brukere globalt er det ikke helt usansynlig at en eller annen twitterbruker er i nærheten når det skjer noe.

Fem år er veldig lenge i en verden der tjenester som for eksempel YouTube går fra å være ikke-eksisterende til å bli verd over 1,6 milliarder dollar på under et år. Johan Hallesby mener at Twitter er viktig, men ikke noe i nærheten av Facebook og Google. Og det er nok riktig, men Twitter er godt rigget for fremtiden. Ene og alene på grunn av en av de trendene som øker raskest i teknologiverden for tiden: Mobilt internettbruk.

Charles Arthur i The Guardian oppsummerer fremtiden for Twitter basert på denne trenden:

Presently 40% of tweets originate on a mobile device, a clue to its enormous usefulness; its text message-length 140-character format made it the first widespread web service to break free of the PC. And with 5.3 billion mobile phone users in the world, and 90% of the world’s population in reach of a mobile network, Twitter has a far better chance of reaching everyone first than Google, Facebook – or Microsoft with Windows.

Kilde: NRKbeta

Spesiell jobbannonse

2011-03-24T20:05:00.000+01:00

Interessant språklig vri i denne annonsen:

Justin 2.0

2011-03-21T01:10:00.000+01:00

Det er ikke nødvendigvis sangene som har skapt fenomenet Justin Bieber. Musikken hans er, i hvert fall enn så lenge, R’n B-inspirert pop, typisk for tenåringssegmentet.

Men han skiller seg likevel ut. Bieber ble ikke plukket opp fra et TV-show som forrige generasjons tenåringsstjerner; Christina Aguilera, Britney Spears, Justin Timberlake og til og med Miley Cyrus. Heller ikke noe talentshow som Idol eller Star Search, hvor mentoren Usher ble kjent, kan skryte av å ha oppdaget ham.

Bieber er derimot et produkt av 2.0-nettet, som kjennetegnes av brukergenerert innhold som blogger og YouTube.

Internett som alternativ lanseringsplattform er ikke noe nytt, men ingen har truffet tenåringssegmentet så hardt, eller blitt så store som Justin Bieber. Og få soloartister er blitt like populære i så ung alder. Som 15-åring var han kjent over hele USA.

Aftenposten.no

Kognitivt overskudd

2011-03-19T19:54:00.000+01:00

Clay Shirky har regnet ut at arbeidet med å skrive Wikipedia til sammen har krevd omldag 100 millioner timer arbeid. Skjønt nå har det vel krevd vesentlig mer, siden dette anslaget var fra 2008. Amerikanerne bruker 200 milliarder timer på å se TV, hvert eneste år. Dette tilsvarer 2000 Wikipediaprosjekter.

Shirkys hovedpoeng i boka Cognitive Surplus, er at det krever et kognitivt overskudd å gjøre dette. Og han finner at vi gjennomgående har et stort kognitivt overskudd.

Nå skifter bruken av vårt kognitive overskudd, og folkene bak Angry Birds oppgir at folk spiller dette spillet 1.2 millioner minutter hver eneste dag. Det tilsvarer 1.2 milliarder timer per år, eller omtrent en Wikipedia per måned. Tallene finner du i denne artikkelen. Og mange mener at vi nå står på terskelen til å la mobilen, eller rettere smartmobilen overta store deler av vårt kognitive overskudd.

Kilde: Arne Krokan

Dei digitale rammevilkåra

2011-03-19T19:35:00.000+01:00

Pål Magnus Lykkja gjer i del 1 av denne kronikken eit historisk tilbakeblikk på drivkreftene bak omforminga frå eit heilanalogt til eit heildigitalt samfunn. Her i del 2 skal eg ta føre meg korleis samfunnet kan tilpasse seg desse kreftene for å nå dei høgstliggjande måla for eit godt samfunn.
/../
Om to år byrjar Google og ei rekkje andre investorar å skyte opp opptil 90 lågtsvevande satellittar som vil gje låge prisar og nær sagt same farten som fiberbreiband. På om lag same tid får dei fattigaste i verda sannsynlegvis gratis leseplater med tanke på framtidige marknadsinteresser. Alt vil verte påverka av overgangen frå atom til bits.

Alle institusjonar, næringslivet, kulturlivet og vitskapen vil tene på å posisjonere seg ut frå desse realitetane. I motstanden mot denne omforminga av samfunnet, er det siste ein bør gjere å kaste vrak på Vesten sine grunnleggjande tradisjonar som har gjort milliardar av menneske frå slavar til frie menneske. Gløymer me historia, så veit me korkje kva me driv med eller kven me er.

Kilde: Vox Publica

The History of Web Browsers

2011-03-18T21:55:00.001+01:00

Ultimate HTML5 Cheatsheat by Tech King

Source: Tech King

Forsiktig på Facebook

2011-03-12T13:51:00.000+01:00

For oss som ikke får somlet oss på Mediedagene, så blir webstreaming et alternativ. I vår sammenheng både et eksempel på transmisjon og konsultasjon.

Her snakker imidlertid Bente Kalsnes om Facebook, som handler mye om kommunikasjonsmønstrene syndikering og dialog:

NMD Live

Rodney King, 20 år etter

2011-03-04T02:46:00.001+01:00

Siden jeg befinner meg i LA passer det å vise til en artikkel i lokalavisen: Twenty years after the beating of Rodney King, the LAPD is a changed operation. Rodney King (egentlig Glen King,ifølge Wikipedia) ble stoppet av Los Angeles-politiet den 3. mars 1991. Da han nektet å gå ut av bilen, endte det hele med at han ble banket opp av fire politikonstabler. I politirapporten het det at politibetjentene hadde handlet i selvforsvar.

Hendelsen ble imidlertid videofilmet av et tilfeldig øyenvitne, George Holliday:

Politimennene ble tiltalt for overdreven voldsbruk i tjenesten, men tre av betjentene ble i første omgang frifunnet. Frikjennelsen vakte meget sterke reaksjoner, og førte til voldsomme opptøyer i Los Angeles.

Rodney King-saken er et tidlig eksempel på hvordan medieutviklingen har gjort befolkningen i stand til å gjennomføre en slags overvåking av myndighetene, og for den saks skyld av hevrandre. I et samfunn der alle er utstyrt med mobiltelefoner med kamera, er sjansene store for at hendelser, som Rodney King-saken, vil bli dokumentert og videreformidlet.

Via JonblOGG

Take out the Trash Day

2011-03-02T00:33:00.000+01:00

Papirpressen har sine begresninger, noe som leder til begrepet "Take out the Trash Day":

The title refers to the Friday press briefing wherein the White House releases information about several sensitive stories, thereby preventing discussion and reducing any probable impact in the media.

Donna: What's take out the trash day?
Josh: Friday.
Donna: I mean, what is it?
Josh: Any stories we have to give the press that we're not wild about, we give all in a lump on Friday.
Donna: Why do you do it in a lump?
Josh: Instead of one at a time?
Donna: I'd think you'd want to spread them out.
Josh: They've got X column inches to fill, right? They're going to fill them no matter what.
Donna: Yes.
Josh: So if we give them one story, that story's X column inches.
Donna: And if we give them five stories ...
Josh: They're a fifth the size.
Donna: Why do you do it on Friday?
Josh: Because no one reads the paper on Saturday.
Donna: You guys are real populists, aren't you?

Wikipedia, the free encyclopedia

Nordisk samarbeid om deling via Creative Commons

2011-03-01T17:41:00.000+01:00

Cloudberry.cc ble lansert høsten 2010 og er et nordisk samarbeid for å øke kjennskapen til og fremme bevisstheten om Creative Commons (CC), et alternativt system for forvaltning av rettigheter til åndsverk. CC ble grunnlagt i USA i 2001 og har som formål å legge til rette for en delingskultur der opphavspersoner av forskjellige typer verk lettere kan få tilgang til og benytte seg av hverandres arbeid.

CC søker å skape et mer fleksibelt rammeverk for hvordan et verk kan bli delt og distribuert gjennom ulike lisenser. Målet er å stimulere nettets delingskultur og dermed skape en ny type økonomi.
Al Jazeera og REMCreativecommons.org estimerte antall CC-lisensierte verk til rundt 350 millioner på verdensbasis i 2009. Det er stor bredde når det gjelder hvem som benytter seg av lisensene. Nyhetskanalen Al Jazeera lanserte enseksjon på sitt nettsted tidlig i 2009 dedikert til videoer under CC-lisens. Via seksjonen kunne andre medier og privatpersoner publisere Al Jazeeras materiale fra Gaza-krigen i 2009, forutsatt at kanalen ble kreditert. Kanalen har tilbudt det samme under opprøret i Egypt de siste ukene.

Kilde: Vox Publica

Alt er en remiks

2011-02-12T16:22:00.001+01:00

Kirby Ferguson forklarer hvordan det meste av det som produseres “egentlig er en remiks“.

Everything is a Remix Part 2 from Kirby Ferguson on Vimeo, via NRKbeta

Kina, Twitter og 20-åringene

2011-02-09T15:43:00.000+01:00

Thomas Friedman skriver i New York Times, om nye krefter i sving i den arabiske del av verden: Kina, Twitter og 20-åringene:

“I’m convinced that the forces that were upholding the status quo here for so long — oil, autocracy, the distraction of Israel, and a fear of the chaos that could come with change — have finally met an engine of change that is even more powerful: China, Twitter and 20-year-olds.”

Kinas suksess er årsak til den kraftige stigningen i priser på matvarer, energi og drivstoff som særlig rammer de fattigste. Kina produserer dessuten mye rimeligere enn hva de arabiske landene makter. Kina produserer alt det Egypt og mange andre utviklingsland kunne produsert, men billigere og mye mer effektivt.

Sosiale medier som Twitter, blogger og Facebook er det andre som har skjedd. Og mobiltelefoner med nettilgang og videokamera.

Se dette i sammenheng med 100 millioner mennesker mellom 15 og 29 år, mange har utdanning, men ikke jobb. The “educated unemployables” kaller Friedman de som kommer ut av arabiske skoler og universiteter:

“Egypt, Jordan, Yemen, Tunisia today are overflowing with the most frustrated cohort in the world — “the educated unemployables.” They have college degrees on paper but really don’t have the skills to make them globally competitive. I was just in Singapore. Its government is obsessed with things as small as how to better teach fractions to third graders. That has not been Hosni Mubarak’s obsession. /../ Egypt’s government has wasted the last 30 years — i.e., their whole lives — plying them with the soft bigotry of low expectations: “Be patient. Egypt moves at its own pace, like the Nile.” Well, great. Singapore also moves at its own pace, like the Internet.”

NA24.no - Paul Chaffey

Revolusjon? Trykk på "Like"

2011-02-05T19:45:00.001+01:00

Malcolm Gladwell forsøkte i fjor høst å forklare hvorfor «revolusjonen ikke vil bli tvitret»: Virkelig sosial endring krever hierarkisk oppbygde, veldrevne organisasjoner, ikke løse nettverk. Facebook er for «slakktivister» som tror at de skaper forandring i verden ved å trykke «Like» på en støtte til befolkningen i Darfur. «Hvis Martin Luther King Jr. hadde prøvd å gjennomføre en wiki-boykott i Montgomery, ville han blitt valset over av den hvite maktstrukturen», skrev Gladwell.

I siste nummer av tidsskriftet Foreign Affairs, utgitt like før bråket i Kairo, diskuterer Clay Shirky begge disse motforestillingene; at myndighetene kan bruke sosiale medier minst like effektivt til undertrykkelse, og at nettverksaktivisme ikke kan måle seg med stramt organiserte bevegelser. Han advarer mot «duellerende anekdoter», hvor den ene siden viser til hvor raskt president Joseph Estrada på Filippinene ble drevet fra makten av en folkemengde mobilisert gjennom sms-meldinger, mens skeptikerne slår i bordet med mislykkete Facebook-opprør i Hviterussland, manglende internettutbredelse i Jemen og forbud mot Twitter i Syria.

Shirkys hovedargument er at det ikke er informasjon som driver opprør, men konversasjon. For å kunne presse diktatorer og autoritære ledere fra makten, må det sivile samfunn være sterkt nok. De sosiale mediene kan spille en vesentlig rolle i spredningen og diskusjonen av alternative tanker og ideer. Altså: Både Mubarak og Asmaa Mahfouz kan mobilisere tusener til å stille på Tahrirplassen, men for at kraften i opposisjonen skal bli sterk nok til å tvinge fram et regimeskifte, må massene vite hvilke alternativ de har og hvilke løsninger de foretrekker. Da holder det ikke å poke, da må ideene drøftes og saumfares, utfordres og kritiseres.

Kilde: Stavanger Aftenblad

WikiLeaks has created a new media landscape

2011-02-05T00:32:00.000+01:00

WikiLeaks affects one of the key tensions in democracies: the government needs to be able to keep secrets, but citizens need to know what is being done in our name. These requirements are fundamental and incompatible; like the trade-offs between privacy and security, or liberty and equality, different countries in different eras find different ways to negotiate those competing needs.

In the case of state secrets v citizen oversight, however, there is one constant risk: since deciding what is a secret is itself a secret, there is always a risk that the government will simply hide an increasing amount of material of public concern. One response to this risk is the leaker, someone who believes that key elements of political life are being wrongly kept from public view, and who circulates that material on his or her own.

Because this tension between governments and leakers is so important, and because WikiLeaks so dramatically helps leakers, it isn't just a new entrant in the existing media landscape. Its arrival creates a new landscape.

Source: The Guardian

OpenLeaks

2011-01-28T19:45:00.001+01:00

OpenLeaks is a project that aims at making whistleblowing safer and more widespread. This will be done by providing dedicated and generally free services to whistleblowers and organizations interested in transparency. We will also create a Knowledge Base aiming to provide a comprehensive reference to all areas surrounding whistleblowing.

OpenLeaks

- Død over smilefjesene

2011-01-28T11:24:00.003+01:00

Siden vi jo har et kapittel om multimodalitet, så finner jeg en plass til Frank M. Rossaviks betraktininger omkring smilefjesene. Vi avlegger forresten Rossavik en visitt i Tekst 2 null også, der han forteller om sine tidlige erfaringer på Twitter. Men når det gjelder smilefjesene, en ultimat eksemplifisering av to modaliteter:

Strengt tatt betyr «smilefjes» et grafisk symbol, som , mens begrepet «emotikon» er tekstvarianten, altså :) eller :-). Såpass får fansen lære seg. Men jeg fortsetter med «smilefjes» for denne ene gangens skyld. Forskerne har for lengst kastet seg over fenomenet. Flere undersøkelser viser at kvinner, som man kunne vente, er verst også til å bruke smilefjes i hytt og vær. Samtidig viser forskningen at menn forholdsvis sjelden bruker smilefjes seg imellom, mens de ofte bruker dem i kommunikasjon med kvinner. Det er jo heller ingen bombe.

Thompson & Foulger (1996) fant at et smilefjes, altså et smilende smilefjes, kan dempe visse typer negative budskap, men forsterke andre. Det tolker jeg som vitenskapelig støtte til mitt eksempel om Trude lenger oppe.

Arbeidet til Kato, Kato og Akahori (2007) tyder på at smilefjesene vil bli flere også i offentlig kommunikasjon. Folk har nemlig en tendens til å oppfatte en tekst som mer negativ enn den er ment – dersom den ikke er ledsaget av en smilende bruksanvisning.
Dette vet jeg alt om. På 1990-tallet ble jeg oppfattet som ironisk og vittig. Nå er ironien ute, smilefjesene inne og jeg sur.

Professor emeritus Finn-Erik Vinje inngir håp. Han tror smilefjesene er på vei ut. «Det var én gang en relativt fasjonabel uttrykksmåte, men urbane og velorienterte bekjente har uttrykt en voldsom skepsis til smilefjesene. Jeg tror simpelthen smilefjesene er blitt for vanlige til at det er interessant for dem som ligger i front,» sa han til Aftenposten.

Det er et fromt håp, Vinje, men du tar nok feil. Lo (2008) har – litt i forlengelsen av Kato, Kato og Akahori – dokumentert at når dagens internettbrukere møter en ren tekst uten smilefjes, greier de fleste ikke å forstå den.

Kilde: Morgenbladet.no

Jeg kan ikke dy meg. Men på samme måte som "interaktiv" har blitt misbrukt i alt for mange sammenhenger, så skjer det samme med multimodalitet. Jeg har aldri blitt helt venn med begrepet, og eksempler som dette – "multimodal logistikkterminal" – gjør meg nok ikke mindre skeptisk:

Vel er det på et helt annet fagfelt, men jeg fant dette i en kronikk i Bergens tidende. I det minste verd å problematisere...

Lager internett-søppel – verdt 9 milliarder

2011-01-26T19:45:00.001+01:00

Hva som er "søppel" på nettet er i og for seg et relativt begrep, menn dette fenomenet er nå likevel interessant:

Demand Media la sine aksjer ut på børs, og prisen verdsetter selskapet til rundt 1,5 milliarder dollar, omtrent det samme som storavisen New York Times.

Men, mens New York Times lever av å levere kvalitet og troverdige nyheter, er Demand Medias strategi å spre mest mulig innhold på internett til lavest mulig kostnad. De bruker søkemotorstatistikk til å finne ut hva som leses mest, og auksjoner på søkeord til å finne ut hva som er best betalt. Dette bestemmer hva de ber sine innholdsfabrikker trykke ut.

Demand Media lager nå flere videoer til Youtube enn noen andre, og de spyr ut relativt ubrukelige artikler på nettsider som eHow.com og Cracked i et rasende tempo.

Kilde: DN.no via nyheter.infodesign.no

Egyptisk "borgerjournalsitikk"

2011-01-25T22:39:00.001+01:00

Kryssposting, dvs denne er sakset fra JonblOGG (den posten er mer oppdatert):

Store deler av Tekst 2 null handler om hvordan nye, nettbaserte kommunikasjonsmuligheter virker inn på informasjons- og maktstrukturer. i disse dager ser vi dette i praksis, denne gangen i Egypt.

Tidligere var vi henvist til å se opptak som dette, silt gjennom fjernsynskanaler og utenrikskorespondenter. Dessuten oppstår og koordineres slike demonstrasjoner på helt andre måter enn tidligere, i dette tilfellet blant annet via en Facebookgruppe.

Det hele kan følges via ulike sosiale medier (følg f eks #Egypt på Twitter), og innmellom også med en live videostrøm. Kommunikasjon som kan ha en direkte effekt på det som skjer i gatene, gjennom å spre informasjon effektivt.

Fremdeles trenger vi de tradisjonelle medieorganisasjonen, som BBC, men legg merke til at også de eksplisitt oppfordrer publikum til å laste opp materiale, nederst på siden.

YouTube - من مظاهرات يوم الغضب - شاب مصري مقابل مدرعة

Villedende og uredelig kampanje om datalagring

2011-01-24T00:20:00.001+01:00

Jon Wessel-Aas skriver om Regjeringens (les: Arbeiderpartiets) lovproposisjon om innføring av EUs datalagringsdirektiv, som nå ligger til behandling i Stortinget. Han advarer både stortingsrepresentantene og befolkningen generelt om feilinformasjon.

Justisminister Knut Storberget og hans partifeller i Arbeiderpartiet har i lang tid forsøkt å innbille folk at innføring av datalagringsdirektivet i Norge vil innebære en styrking av personvernet, fordi man da får regulert et angivelig “uregulert” område. Blant annet er det forsøkt fremstilt som om man da endelig lovfester klare regler om sletteplikt – noe som er fullstendig misvisende. Datalagringsdirektivets eneste reelle innhold er at man fratar borgerne kontroll med egne kommunikasjonsdata, ved å erstatte dagens sletterett med et sletteforbud. (Se nærmere om dette i denne artikkelen i den nye boken Overvåkning i en rettsstat, Dag Wiese Schartum (red.), Fagbokforlaget 2010.
Samtidig har Arbeiderpartiet vist til at ved innføring av direktivet vil det (som hovedregel) bli krav om kjennelse fra domstolen, før politiet kan hente ut opplysninger om borgerens kommunikasjon. Dette har imidlertid intet å gjøre med datalagringsdirektivet. Stortinget kan innføre krav om domstolskontroll når som helst, uavhengig av direktivet. I dag kan som kjent politiet hente ut slike data – i den grad de lagres i henhold til avtale mellom kunde og tjenestetilbyder – alene ved å henvende seg til Post- og teletilsynet og be om at tjenestetilbyders taushetsplikt oppheves. Denne ordningen er antagelig i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, og allerede i fjor ble det pekt på som uholdbart av Metodekontrollutvalget i NOU 2009:15. Et eksempel på hva dagens regelverk kan lede til fikk vi nylig gjennom Bergens Tidende.
At regjeringen ikke for lengst har fremmet forslag til Stortinget om å innføre krav om domstolskontroll, er derfor ganske utrolig. Dette burde ha vært gjort for lengst, helt uavhengig av spørsmålet om eventuell innføring av statspålagt lagring av alle borgernes trafikkdata.
/../
Storberget med flere har dessuten fremhevet at det ved eventuell innføring av datalagringsdirektivet også vil bli slik at det kreves "skjellig grunn til mistanke" for at politiet skal få utlevert trafikkdata. Et "salgsargument" som er brukt i lang tid nå. Dette er positivt feil.

I henhold til regjeringens lovforslag vil Politiets sikkerhetstjeneste (PST) få tilgang til folks trafikkdata uten noe krav til mistanke overhodet.PST vil i henhold til politiloven § 17d kunne få utlevert trafikkdata uavhengig av noen konkret etterforskning, dersom "det er grunn til å undersøke om noen forbereder" for eksempel å forberede en såkalt terrorhandling, jf straffeloven § 147a. Dette er så langt fra krav til mistanke man kan komme. Når man kan overvåke noen før de en gang er kommet så langt som til å forberede en handling, innebærer det i virkeligheten at man overvåker for å følge med på hva de tenker og hvem de omgås. Grensen mot ren politisk overvåkning - som vi har dårlige erfaringer med fra nyere norsk historie - blir mildt sagt diffus. Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling (hvor undertegnede er daglig leder) påpekte og utdypet dette i sin høringsuttalelse i april.

Kilde: Nye meninger

Timeshifting når tekstmediene

2011-01-23T02:24:00.001+01:00

Jeg har selv begynt å lese stadig flere nettsider via Kindle. Ikke ved å browse med leseplaten, men ved å sende tekstene til den via tjenester som Instapaper. På denne måten får netttekstene egenskaper som minner om de vi kjenner fra papirmediene - nok en form for konvergens.

Begrepet "time shifting" er godt etablert i forhold til kringkatingsmediene, hvor videoopptakere gjorde dette mulig allerede former enn 20 år siden. Fjernsynsselskapene fikk dermed en utfordring knyttet til at folk spoler over reklamen. Det samme kan fort bli tilfelle for nettavisene.

When a reader is given a choice about how to consume their content, a major shift in behavior occurs. They no longer consume the majority of their content during the day, on their computer. Instead they shift that content to prime time and onto a device better suited for consumption.

Initially, it appears that the devices users prefer for reading are mobile devices, most notably the iPad. It’s the iPad leading the jailbreak from consuming content in our desk chairs.

As better mobile experiences become more accessible to more readers, this movement will continue to grow. Readers want to consume content in a comfortable place, on their own time and mobile devices are making it possible for readers to take control once more.

Read It Later Blog

2010 U.S. Online Video Rankings

2011-01-21T20:29:00.002+01:00

I fjorårets siste måned så mer en 170 millioner amerikanere video på nettet. I snitt brukte de nærmere tretten timer på å se online video. Små tall, sammenlignet med fjernsyn, men i motsetning til kringkasting, som er basert på kommunikasjonmønsteret transmisjon, er online video basert på konsultasjon - hvilket innebærer langt mer aktive valg fra brukernes side.

U.S. Online Video Properties by Video Content Views December 2010
Property	Total Unique Viewers (000)	Viewing Sessions (000)	Minutes per Viewer
Total Internet : Total Audience	172,109	5,156,086	873.1
Google Sites	144,757	1,924,214	274.3
Yahoo! Sites	53,050	191,367	30.0
VEVO	50,594	266,448	89.9
AOL, Inc.	48,550	252,561	31.2
Viacom Digital	45,880	148,321	51.6
Facebook.com	41,119	124,546	14.6
Microsoft Sites	36,589	132,747	50.4
Fox Interactive Media	28,902	90,959	19.3
Turner Digital	26,943	89,204	23.4
Hulu	26,493	131,127	217.1

ComScore, Inc

Historietime: Musikkbransjen på ti minutter

2011-01-21T19:54:00.000+01:00

NRKbeta ser i en artikkelserie på hva CD’ens død betyr for musikken. For å bedre kunne se hvor musikkbransjen beveger seg, kan det være greit med en gjennomgang av hva som har skjedd i musikkbransjen opp til CD’en – hvilken utvikling som har bragt oss dit vi står idag. Dermed en gjennomgang av den innspilte musikkens historie:

Kilde: NRKbeta

Measuring hell

2011-01-17T20:29:00.001+01:00

Litt på siden, men vi er jo innom Dante, og Inferno (Den guddommelige komedie) i Tekst 2 null (kapittel 2). Så derfor:

In 1588, when Galileo was a 24-year-old unknown, a medical school dropout, he was invited to deliver a couple of lectures on Dante’s “Divine Comedy.” Many in Galileo’s audience would have been shocked, even dismayed, to see this young upstart take the stage and start poking holes in what they believed about the poet’s meticulously constructed fantasy world.

Ever since its 1314 publication, scholars had toiled to map the physical features of Dante’s Inferno — the blasted valleys and caverns, the roiling rivers of fire. What Galileo said, put simply, is that many commonly accepted dimensions did not stand up to mathematical scrutiny. Using complex geometrical analysis, he attacked a leading scholar’s version of the Inferno’s structure, pointing out that his description of the infernal architecture — such as the massive cylinders descending to the center of the Earth — would, in real life, collapse under their own weight. Later, Galileo realized the leading rival theory was wrong, too, and that even the greatest scholars of the time simply didn’t understand how real-world structures worked.

Measuring hell - The Boston Globe

Facebook truer det åpne nettet

2011-01-16T20:41:00.000+01:00

Utgangspunktet er den engelske skribenten Tom Hodgkinson som i den engelske avisa The Guardian går til et kraftig angrep mot Facebook (14.1.08). ”Jeg avskyr Facebook,” sier han i anslaget til artikkelen.
/../
Hodgkinson ser på Facebook i forlengelsen av den amerikanske imperialismen, og Hodgkinson vil på ingen måte være med på å styrke selskapet eller hovedaktører som Thiel, enten det handler om penger eller innflytelse. Hodgkinson går også knallhardt ut mot den sosiale profilen som Facebook omgir seg med. Et motto for Facebook er at det er "a social utility that connects you with the people around you". Men hallo, roper han. - Hvorfor i Herrens navn skulle jeg ha behov for en PC for å komme i kontakt med folk rundt meg?
/../
Det åpne internettet, det som startet så lovende med Tim Burners Lees world wide web, er i ferd med å lukkes. Nettsamfunn, passordlåste nettsteder, nettsteder med inngangsbilletter og stykkpris per nedlasting, brer om seg.
/../
DIFI har nylig laget en veileder for bruk av sosiale medier i det offentlige. Her kan vi blant annet lese: ”Sosiale medier er både en kommunikasjonskanal og et arbeidsverktøy for kunnskapsmedarbeidere i forvaltningen. Sett virksomheten din i stand til å utnytte mulighetene i de nye kanalene.” OK, det er viktig å prøve ut nye medier. Men jeg savner en kritisk distanse i forholdet mellom det offentlige og sosiale medier. Hvor blir det av forskerne? Hvilke konsekvenser på sikt kan det få at staten og kommunene retter sine ressurser inn på lukkede nettsamfunn som for eksempel Facebook.

Kilde: Bok og bibliotek

Memolane | Your time machine for the web

2011-01-16T16:16:00.001+01:00

Tjenester som Memolane er en synliggjøring av noen av de mange sporene vi, mer eller mindre bevisst, registrerer gjennom våre aktiviteter på nettet.

Memolane