Sosiale medier skaper nye eliter

Twitter blir ofte beskrevet som en plattform for de få, en plattform for elitene, men min avhandling i statsvitenskap bidrar til å nyansere dette inntrykket. Ingrid Rogstad PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo, finner at representanter for den «tradisjonelle eliten» er overraskende lite synlige, og at Twitter bidrar til å løfte frem nye stemmer.

Tidligere var man avhengig av tradisjonelle massemedier for å nå ut i offentligheten, men i dag gjør sosiale medier at hvem som helst kan nå ut, uten å måtte forholde seg til massemedienes prioritering. For å nå opp i dagens hybridiserte og uoversiktlige medielandskap, må man beherske den formen som gjelder i de nye medieplattformene og bygge seg et nettverk av toneangivende følgere.

Avhandlingen viser at sosiale medier som Facebook og Twitter, representerer en alternativ vei ut i offentligheten, men studien finner også at tradisjonelle medier fremdeles har svært stor offentlig definisjonsmakt. Det politiske innholdet som preger sosiale medier, er i stor grad nyhetsinnhold fra tradisjonelle massemedier som blir kommentert og diskutert.



Samspillet mellom medieplattformer blir stadig viktigere, og avhandlingen finner også at saker som har vært på agendaen i tradisjonelle medier, men som er ute av nyhetsbildet, overlever mye lenger på Twitter. I november 2011 gjaldt dette for eksempel debatten om både pappaperm og datalagringsdirektivet, som var vedtatt flere måneder i forveien. Imidlertid viste studien også at saker som ble oversett av de tradisjonelle mediene, fikk mye oppmerksomhet på Twitter.

Sosiale medier har bare vært en del av den norske offentligheten i rundt syv år, og nye plattformer trenger tid på å finne sin rolle og funksjon i samfunnet. De som har vokst opp i den digitale tidsalderen blir gjerne kalt digitalt innfødte.

Om noen år vil denne generasjonen prege offentligheten og politiske institusjoner i langt større grad enn de gjør i dag. Det kan bære bud om store fremtidige endringer i bruken av sosiale medier i politisk kommunikasjon.

Kilde: Aftenposten