Praksis for dyplinking og ikke minst direkte kopiering av innhold mellom ulike publikasjoner kan knyttes til kommunikasjonsmønstrene "syndikering" og "konsultasjon". Samtidig ser vi at kommunikasjonsmønstrene ikke gir oss et verktøy som lar oss trenge inn i sakenes substans, som jo handler om etikk og journalistisk praksis.
Dels er jo dette en akademisk diskusjon, gitt at pressen alltid har gjengitt stoff fra pressebyråene, relativt ukritisk. Skjønt, apropos akademinsk, vi har jo også våre saker: dels knyttet til direkte juks, dels knyttet til mer eller mindre lemfeldig sitatbruk og referanseskikk.
Jeg har samlet noen linker knyttet til den pågående plagiatsaken. Dette er nok en ganske utbredt praksis, og kanskje ikke så overraskende. Kopiering og syndikering ligger jo i de digitale nettverksmedienes natur. Kopiering, da i form av sitat, eller parafrasering er ikke galt i seg selv. Problemene oppstår når det blir uklart hvem som er kilden. I tillegg reiser det en rekke forretningsmessige problemstillinger, men det er en litt annen sak. Gjennomført kildehenvisning ved en linking er uansett et minstekrav. Det gir den opprinnelige kilden en viss valuta (flere klikk, høyere pagerank og dermed potensielt større reklameinntekter) samtidig som det ivaretar noen av de etiske siden ved "kopiering". Igjen en ganske klar parallell til akademia, der det å bli sitert i de fleste tilfeller øker forfatterens anseelse.
Bevisst redigering og linking gjør ikke en kopiert sak til journalistikk, men setter i alle fall tekten inn i en tydelig sammenheng.
Kanskje kan vi trøste oss med at det var verre for noen tiår siden. Fordelen med nettet er tross alt at plagiat også blir lettere å avsløre
Jeg har samlet noen linker knyttet til den pågående plagiatsaken. Dette er nok en ganske utbredt praksis, og kanskje ikke så overraskende. Kopiering og syndikering ligger jo i de digitale nettverksmedienes natur. Kopiering, da i form av sitat, eller parafrasering er ikke galt i seg selv. Problemene oppstår når det blir uklart hvem som er kilden. I tillegg reiser det en rekke forretningsmessige problemstillinger, men det er en litt annen sak. Gjennomført kildehenvisning ved en linking er uansett et minstekrav. Det gir den opprinnelige kilden en viss valuta (flere klikk, høyere pagerank og dermed potensielt større reklameinntekter) samtidig som det ivaretar noen av de etiske siden ved "kopiering". Igjen en ganske klar parallell til akademia, der det å bli sitert i de fleste tilfeller øker forfatterens anseelse.
Bevisst redigering og linking gjør ikke en kopiert sak til journalistikk, men setter i alle fall tekten inn i en tydelig sammenheng.
Kanskje kan vi trøste oss med at det var verre for noen tiår siden. Fordelen med nettet er tross alt at plagiat også blir lettere å avsløre
- Den keisame journalistikken
- DN-plagiat:Jukset i DN speiler tradisjon
- Rolness anklager Journalistens redaktør for plagiat
- - DN er den store skurken her. Men det er lett å ofre Butenschøn, fordi han er en liten fisk
- Plagiat fra 2005 var tema da Butenschøn ble ansatt i DN. Men avisa ville «gi ham en sjanse til»
- Dagens Næringsliv finner stadig flere plagiater i arkivet. Nå fra Bloomberg, CBS og The New Yorker
- Omfattende sitatjuks og plagiat i lørdagens DN. Fiktive sitater hentet rett fra The New Yorker
- VG og BT:Ulik faktasjekk på ulike saker
- DNs virale nettsted driver med omfattende kopiering
- Djuve misliker praksisen i Bisbuzz
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett