#slapptivistene

Den amerikanske professoren Adam Grant har skrevet boken Give and take og forsker på veldedighetsarbeid, lederskap og proaktiv adferd. Grant mener "slapptivisme" (Slacktivism) har lite for seg dersom det bare ender i mange likes og retweets.

Forskning fra Sauder School of Business (ved University of British Columbia) peker på at slapptivisme ikke nødvendigvis hjelper. Studien fra 2013 viste nemlig at når folk støtter en sak offentlig i sosiale medier, er det mindre sannsynlig at de vil donere penger til den samme saken senere. Forskerne mente årsaken var at ved å vise offentlig støtte til en sak ble behovet for å se bra ut overfor andre tilfredsstilt. Trangen til å gi ved en senere anledning ble redusert.

Stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Bente Kalsnes, forsker på internett og politikk, blant annet mobilisering via sosiale medier. Hun er ikke enig i kritikken.

- Slacktivism er et negativt ladet begrep. Det indikerer et overfladisk engasjement, hvor folk klikker, liker og deler, men ikke gjør noe mer. Men slacktivism handler også om mobilisering. Man er helt avhengig av at noen starter opp, slik at andre, slapptivistene om du vil, kan følge etter. Verktøyene vi nå har, skaper en helt ny nettverkseffekt, hvor vi har mulighet til å spre informasjon til store grupper. Det ligger det en stor kraft i, dersom det brukes riktig.

- Men virker slapptivisme - eller klikker vi oss til bedre samvittighet?

- Dette feltet er ennå i rask utvikling, og konsekvensene varierer enormt, derfor er det vanskelig å gi et entydig svar på hvorvidt nettaktivisme fungerer eller ikke fungerer. Forskning viser at nettaktivisme fungerer godt til å protestere, forsinke eller stoppe lovforslag, men dårligere til å legge frem nye lovforslag eller aktivt gå inn og skape endring, sier hun.

Kilde: Aftenposten