Pressestøtte til nettaviser

Regjeringen foreslår at pressestøtten endres slik at ordningen blir plattformnøytral. Forslaget innebærer at støtteordningen ikke lenger vil være bundet til papiraviser, og at støttemottakerne også kan få tilskudd for digitale utgivelser.

Kulturdepartementet foreslår i dette notatet å endre dagens produksjonstilskudd til dagsaviser slik at det blir plattformnøytralt i innretningen. I praksis innebærer dette to større omlegginger: 

1. For det første endres kvalifikasjonskriteriene, dvs. hvem som kan motta støtte. Departementet foreslår at det ikke lenger skal stilles krav til at støttemottakeren må utgi papiravis. Dermed vil det åpnes for at også medier som utelukkende publiserer på Internett kan motta støtte, forutsatt at de øvrige vilkårene for tilskudd er oppfylt.
   
   
2. For det andre endres fordelingskriteriene, dvs. reglene om hvordan støtten fordeles. Forslaget innebærer bl.a. at det skal tas hensyn til digitale utgivelser ved beregning av støtte. Dette betyr at alle publiseringsplattformer trekkes inn i beregningen av opplag og antall utgivelser, ikke bare publisering på papir. I praksis vil en avis kunne 5 velge å utgi papiravis tre dager i uken og nettbrett-avis to dager i uken, og likevel regnes som en fem-dagers avis i støttesammenheng. For aviser med høye distribusjonskostnader, kan en slik endring være svært viktig.

Les Kulturdepartementets høringsnotat i sin helhet her.

Wikipedia blackout

Nå kom jo ikke akkurat denne aksjonen mot SOPA (Stop Online Piracy Act) som en overraskelse, men  den gjør like fullt inntrykk. Nå gjelder jo dette i første omgang amerikanske forhold, men bli ikke overrasket om dette er tankegods som også kan nå en politiker nær deg. Det er nok av krefter innenfor kulturindustrien som tar til orde for lignende type tiltak.

SOPA and PIPA put the burden on website owners to police user-contributed material and call for the unnecessary blocking of entire sites. Small sites won't have sufficient resources to defend themselves. Big media companies may seek to cut off funding sources for their foreign competitors, even if copyright isn't being infringed. Foreign sites will be blacklisted, which means they won't show up in major search engines. SOPA and PIPA build a framework for future restrictions and suppression.

In a world in which politicians regulate the Internet based on the influence of big money, Wikipedia — and sites like it — cannot survive.

Congress says it's trying to protect the rights of copyright owners, but the "cure" that SOPA and PIPA represent is worse than the disease. SOPA and PIPA are not the answer: they will fatally damage the free and open Internet

Via JonblOGG

Wikipedia protesterer mot antipiratlov

Som en reaksjon mot den nye antipiratloven SOPA, har Wikipedias gründer Jimmy Wales besluttet å stenge den engelske utgaven av Wikipedia i 24 timer på onsdag.

Stop Online Piracy Act er et nytt lovforslag som skal opp til vurdering i kongressen i USA. Loven skal gå aggresivt ut mot piratvirksomhet ved at riksadvokaten får tillatelse til å sanksjonere nettsteder som bryter med oppahavsretten. Sanksjonene kan være å stenge nettstedene, samt stoppe eventuelle inntektsgrunnlag sidene har. Lovforslaget har blitt svært dårlig mottatt på internett, og flere demonstrasjoner og protester har funnet sted.

Les mer om SOPA på Wikipedia.

Kilde: Teknologia

Nyhetsapplikasjoner på web: Hvem, hva, hvordan?

Hva slags interaktive produksjoner lager nyhetsmediene? En foreløpig liste over eksempler, metoder og datakilder i inn- og utland.

Noen journalister skriver artikler, andre skriver dataprogrammer. I den siste kategorien er nok de som lager webapplikasjoner i flertall. En webapplikasjon er et dataprogram som kjører i nettleseren. Enkelte slike benyttes til å formidle nyheter. I dette innlegget viser jeg eksempler på slike nyhets-webapplikasjoner. Nederst på siden finner du en liste over eksempler, fordelt på land.

• Gå rett til listen

Kilde: Vox Publica

Villedende og uredelig kampanje om datalagring

Jon Wessel-Aas skriver om Regjeringens (les: Arbeiderpartiets) lovproposisjon om innføring av EUs datalagringsdirektiv, som nå ligger til behandling i Stortinget. Han advarer både stortingsrepresentantene og befolkningen generelt om feilinformasjon.

Justisminister Knut Storberget og hans partifeller i Arbeiderpartiet har i lang tid forsøkt å innbille folk at innføring av datalagringsdirektivet i Norge vil innebære en styrking av personvernet, fordi man da får regulert et angivelig “uregulert” område. Blant annet er det forsøkt fremstilt som om man da endelig lovfester klare regler om sletteplikt – noe som er fullstendig misvisende. Datalagringsdirektivets eneste reelle innhold er at man fratar borgerne kontroll med egne kommunikasjonsdata, ved å erstatte dagens sletterett med et sletteforbud. (Se nærmere om dette i denne artikkelen i den nye boken Overvåkning i en rettsstat, Dag Wiese Schartum (red.), Fagbokforlaget 2010.

Samtidig har Arbeiderpartiet vist til at ved innføring av direktivet vil det (som hovedregel) bli krav om kjennelse fra domstolen, før politiet kan hente ut opplysninger om borgerens kommunikasjon. Dette har imidlertid intet å gjøre med datalagringsdirektivet. Stortinget kan innføre krav om domstolskontroll når som helst, uavhengig av direktivet. I dag kan som kjent politiet hente ut slike data – i den grad de lagres i henhold til avtale mellom kunde og tjenestetilbyder – alene ved å henvende seg til Post- og teletilsynet og be om at tjenestetilbyders taushetsplikt oppheves. Denne ordningen er antagelig i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, og allerede i fjor ble det pekt på som uholdbart av Metodekontrollutvalget i NOU 2009:15. Et eksempel på hva dagens regelverk kan lede til fikk vi nylig gjennom Bergens Tidende.

At regjeringen ikke for lengst har fremmet forslag til Stortinget om å innføre krav om domstolskontroll, er derfor ganske utrolig. Dette burde ha vært gjort for lengst, helt uavhengig av spørsmålet om eventuell innføring av statspålagt lagring av alle borgernes trafikkdata.
/../
Storberget med flere har dessuten fremhevet at det ved eventuell innføring av datalagringsdirektivet også vil bli slik at det kreves "skjellig grunn til mistanke" for at politiet skal få utlevert trafikkdata. Et "salgsargument" som er brukt i lang tid nå. Dette er positivt feil.

Timeshifting når tekstmediene

Jeg har selv begynt å lese stadig flere nettsider via Kindle. Ikke ved å browse med leseplaten, men ved å sende tekstene til den via tjenester som Instapaper. På denne måten får netttekstene egenskaper som minner om de vi kjenner fra papirmediene - nok en form for konvergens.

Begrepet "time shifting" er godt etablert i forhold til kringkatingsmediene, hvor videoopptakere gjorde dette mulig allerede former enn 20 år siden. Fjernsynsselskapene fikk dermed en utfordring knyttet til at folk spoler over reklamen. Det samme kan fort bli tilfelle for nettavisene.

When a reader is given a choice about how to consume their content, a major shift in behavior occurs. They no longer consume the majority of their content during the day, on their computer. Instead they shift that content to prime time and onto a device better suited for consumption.

Initially, it appears that the devices users prefer for reading are mobile devices, most notably the iPad. It’s the iPad leading the jailbreak from consuming content in our desk chairs.

As better mobile experiences become more accessible to more readers, this movement will continue to grow. Readers want to consume content in a comfortable place, on their own time and mobile devices are making it possible for readers to take control once more.

Read It Later Blog

Imagining the Internet in 2020

According to technology experts and stakeholders, the social positives of internet use will far outweigh the negatives over the next decade.

They say this is because e-mail, social networks, and other online tools offer ‘low-friction’ opportunities to engender, enhance, and rediscover ties that make a difference in people’s lives; they lower or remove traditional communications constraints of cost, geography, and time; and they inspire the type of open information sharing that brings people together, allowing them to find common ground and leading to more social integration.