Bloggerer i juridisk gråsone

Jussprofessor og blogger Olav Torvund bekrefter at det verken finnes lover eller etiske regler spesielt for bloggere eller noen egen instans som har tilsyn med blogger:

– Blogginnlegg er offentlige ytringer, så reglene for og vernet om ytringsfrihet gjelder. Utover det slår markedsføringsloven inn idet blogging går fra å være en hobby til å gi betydelige inntekter og fordeler. Får man et produkt i bytte mot å omtale det positivt, er det helt klart markedsføring og skal merkes som det. Omtaler man imidlertid et produkt og linker til det, og deretter får produktet i presang fra produsenten, kan det havne i gråsonen, sier Torvund til NTB.

Bloggernes markedsverdi ligger i hvor mange lesere de har, en popularitet som oftest bygger på bloggeren som forbilde:

– Dersom bloggleserne opplever bloggeren som kommersiell, og lite autentisk og personlig, mister kanalen sin opprinnelige funksjon og bloggeren mister kanskje noe av sin påvirkningskraft, sier Solveig Onsøien. Hun har skrevet masteroppgave om de økonomiske mekanismene i den norske bloggsfæren.

Kilde: DN.no

Villedende og uredelig kampanje om datalagring

Jon Wessel-Aas skriver om Regjeringens (les: Arbeiderpartiets) lovproposisjon om innføring av EUs datalagringsdirektiv, som nå ligger til behandling i Stortinget. Han advarer både stortingsrepresentantene og befolkningen generelt om feilinformasjon.

Justisminister Knut Storberget og hans partifeller i Arbeiderpartiet har i lang tid forsøkt å innbille folk at innføring av datalagringsdirektivet i Norge vil innebære en styrking av personvernet, fordi man da får regulert et angivelig “uregulert” område. Blant annet er det forsøkt fremstilt som om man da endelig lovfester klare regler om sletteplikt – noe som er fullstendig misvisende. Datalagringsdirektivets eneste reelle innhold er at man fratar borgerne kontroll med egne kommunikasjonsdata, ved å erstatte dagens sletterett med et sletteforbud. (Se nærmere om dette i denne artikkelen i den nye boken Overvåkning i en rettsstat, Dag Wiese Schartum (red.), Fagbokforlaget 2010.

Samtidig har Arbeiderpartiet vist til at ved innføring av direktivet vil det (som hovedregel) bli krav om kjennelse fra domstolen, før politiet kan hente ut opplysninger om borgerens kommunikasjon. Dette har imidlertid intet å gjøre med datalagringsdirektivet. Stortinget kan innføre krav om domstolskontroll når som helst, uavhengig av direktivet. I dag kan som kjent politiet hente ut slike data – i den grad de lagres i henhold til avtale mellom kunde og tjenestetilbyder – alene ved å henvende seg til Post- og teletilsynet og be om at tjenestetilbyders taushetsplikt oppheves. Denne ordningen er antagelig i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, og allerede i fjor ble det pekt på som uholdbart av Metodekontrollutvalget i NOU 2009:15. Et eksempel på hva dagens regelverk kan lede til fikk vi nylig gjennom Bergens Tidende.

At regjeringen ikke for lengst har fremmet forslag til Stortinget om å innføre krav om domstolskontroll, er derfor ganske utrolig. Dette burde ha vært gjort for lengst, helt uavhengig av spørsmålet om eventuell innføring av statspålagt lagring av alle borgernes trafikkdata.
/../
Storberget med flere har dessuten fremhevet at det ved eventuell innføring av datalagringsdirektivet også vil bli slik at det kreves "skjellig grunn til mistanke" for at politiet skal få utlevert trafikkdata. Et "salgsargument" som er brukt i lang tid nå. Dette er positivt feil.

- Viktig seier for nettmedier

Nettstedet DinSide har fått en full seier mot Hedmark politidistrikt, som ville at DinSide skulle utlevere IP-adressen til en bruker, som kalte seg «Finneren». Han skrev at han hadde solgte en bevaringsverdig runestein i diskusjonsfeltet under en sak på nett-tjenesten DinSide.

Aller Internett ble deretter kontaktet av politiet for å utlevere informasjon om «Finneren». Det nektet Aller Internett-redaksjonen, og dermed endte saken i retten. Nå har Høyesterett avsagt dom i den viktige saken.

- Dommen slår ettertrykkelig fast at kildevernet også gjelder for nye medier, sier Aller Internett-sjef Petter Danbolt.

Vi har både fått slått fast at kildevern gjelder og at internettmediene ikke trenger å utlevere navnet på anonyme innlegg på internett, så lenge dette er underlagt et redaksjonelt verk og har en ansvarlig redaktør.

Kilde: NA24