Nettjenester som du bør holde deg unna hvis du lagrer sensitiv informasjon

Techcrunch forteller at Edward Snowden, som i fjor lekket topphemmelige dokumenter fra det amerikanske forsvaret, benyttet anledningen under årets New York Festival til å advare mot ukrypterte nettsteder i et direktesendt videointervju.

- Vi snakker om kryptering - om å droppe programmer som er fiendtlige overfor personvernet. For eksempel Dropbox, kvitt deg med det. Dropbox støtter ikke kryptering og beskytter ikke private filer, forklarer Snowden.

Han anbefaler i stedet å anvende en løsning fra SpiderOak, fordi denne tjenesten krypterer data mens innholdet ligger på din maskin - i motsetning til kun å kryptere innhold under transportering og på sine egne servere.

- Folk skal være klare over at mesteparten av infoen som sendes over nettet, går ukryptert. Den kan fanges opp av uvedkommende på alle punktene den passerer. Du bør ikke tiltro nettet informasjon som på en eller annen måte kan oppfattes å være sensitiv, sier universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved UiO.

- Google og Facebook har forbedret sikkerhetsinnstillingene, men er fortsatt ikke trygge.

Snowden anbefaler i stedet å bruke krypterte tjenester fra både RedPhone og Silent Circle.

Kilde: Bisbuzz

For å være helt sikker må Staten vite alt

"Hvorfor må personvernet ved hver eneste korsvei vike for et rop om sikkerhet", spør John Christian Elden på Dagbladet.no:

DDR-tiden var man avhengige av at personer hørte, fulgte og rapporterte om medborgeres bevegelser, og det måtte systematiseres og bearbeides av mennesker. Det satte naturlige begrensninger. Stasi hadde tross alt bare 100 000 agenter som overvåket 17 millioner landsmenn. Til sammenlikning nøyde en annen statlig sikkerhetstjeneste, Gestapo, seg med ca. 50 000 ansatte til å overvåke 80 millioner borgere.

I dag har vi en verden der datateknikken er i sin spede fase. Ikke minst i forhold til å lagre informasjon og lage søkbare databaser og programvare som selv foretar analysene uten at et levende menneske får vite hvorfor de konkluderer. Nå har vi fått lagringskapasitet som er så omfattende i mega, giga, tera og hvem vet ikke hva.

Opplysningene fra USA, England og Sverige om hvordan man der sikrer og lagrer all informasjon som er tilgjengelig og går gjennom alle våre telefonsamtaler og elektroniske brev og meldinger, er en begynnelse av et samfunn så gjennomovervåket at George Orwell ikke engang kunne innbille seg det. PRISM, NSA, FRA og andre rare akronymer passerer oss i datahastighet. Og det finnes vel ingen legitim grunn til at Staten ikke også skal kunne kopiere alle brev som sendes på papir når de kan lese alt det elektroniske? Vi har vel intet å skjule fra Staten?

«Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger.»

Så enkelt sies det på regjeringen.no. Hvorfor blir det da ved hver eneste korsvei slik at personvernet må vike til fordel for et mer eller mindre velbegrunnet rop på sikkerhet?

Kilde: Dagbladet.no

Brussels-erkæringen for personvern

Nå ønsker Europeiske myndigheter å innføre regler for hvordan selskaper som Facebook, Google, Microsoft, Amazon og Apple kan bruke våre data. EUs justiskomisær Viviane Reding mener dagens regler er foreldet og la i fjor frem et forslag til reform. Striden om hvordan regelverket skal bli pågår for fullt, og nylig kom et nytt opprop som kalles "Brussels-erkæringen for personvern".

I dag krever mange nettjenester brede fullmakter til å benytte brukernes persondata som de ønsker, og det er ofte uklart for brukerne hvem dataene deles med.

Forslagene som nå diskuteres i EU handler om hvordan borgere selv skal kontrollere informasjonen som lagres om dem. Det forslås rett til å bli slettet og forbud mot videresalg uten samtykke. Man kan kanskje også få eierskap til dataene, slik at folk skal kunne forlate en tjeneste og ta med seg sine data over til en konkurrerent.

Kilde: DN.no

Tok temperaturen på personvernet

28. januar var den internasjonale personverndagen. I den forbindelse presenterte Teknologirådet og Datatilsynet en rapport om tilstand og trender for personvernet 2013.

- Digitaliseringen endrer vårt samfunn fundamentalt. Vi ønsker å gi et mest mulig konkret bilde av personvernsituasjonen for Ola og Kari Nordmann, og hvilke nye utfordringer vi ser fremover i tid, sa direktørene Bjørn Erik Thon i Datatilsynet, og Tore Tennøe i Teknologirådet.

Sentrale spørsmål i rapporten og seminaret var: Hvor blir det de store mengder personlig informasjon som frigis hver dag, og hvem har tilgang? Nærmer vi oss et overvåkingssamfunn eller er vi allerede er der. Er det slik, eller finnes det lyspunkter? Og hvor er vi på vei?

Les rapporten her.

Utvalgte høydepunkter fra undersøkelsen:

• Sosiale medier: Mange over 60 år bruker Facebook. De leser brukervilkårene – men gjør ikke endringer i personverninnstillingene. Hos ungdommen er det motsatt.
• Undervegs: Folk tror politiet overvåker langt mer enn de gjør, og få vet at opplysningene fra bompengepasseringen lagres i 10 år.
• Arbeidsliv: 40 prosent kameraovervåket i eller utenfor sitt arbeidssted – i snitt – men blant dem med grunnskole som høyeste utdanning er taller 77 %.
• Droner: Positiv holdning til bruk av droner i politi og redning (over 90 prosent positiv). Negativ holdning til bruk av droner i bransjer som eiendomsmegling og media - der det brukes mest i dag.
• Helse: 11 % av de som bruker helserelaterte applikasjoner deler informasjonen med helse- personell. Imidlertid sier 40 prosent at de kan tenke seg å gjøre det.

Kilde: Teknologirådet

- Imponerende teknologi som vi kan fryse på ryggen av

Folk liker ikke å bli overvåket, men 40 prosent av oss har nå kameraovervåking på arbeidsstedet, og 18 prosent blir filmet der de utfører sine oppgaver, viser Datatilsynets og Teknologirådets rapport ”Personvern 2013", som ble presentert mandag.

Blant de med lav utdannelse blir over halvparten overvåket der de utfører jobben, viser rapporten. Og ingen slipper unna kameraene som følger oss på veiene. Hver gang vi passerer en bomstasjon registreres vi via bombrikken vår, eller vi blir fotografert.

- De kommer tettere og tettere. Det er nå 165 bomstasjoner, en økning på 33 prosent på ti år, og det skal bygges 37 nye. Det bekymringsfulle er at det ikke finnes noe anonymt alternativ, sier Thon. Informasjonen om dine passeringer lagres i opptil 10 år, på grunn av bokføringsregler.

Det er mange gode formål informasjonen kan brukes til, men Sveinung Rotvatn i Unge Venstre advarer mot å godta for mye. Han mener yngre smarttelefonbrukere er flinkere til å se hvor detaljert de selv kan følges hvis man sporer deres utstrakte bruk av smarttelefone. Derfor er de mer skeptiske, men for alle andre økte aksepten av overvåking markant etter terroren 22. juli 2011, viste en undersøkelse.

Kilde: DN.no

Sosiale, brutale - og uten redaktør

Vidar Kvalshaug skriver om sosiale medier i lys av Ingebrigtsen-saken.

Tradisjonelle medier (med redaktør) må innrette seg på at brukermedvirkningen også er fremtiden. For hver måned som går, blir det stadig flere kompetente mini-redaktører der ute, og dette endrer selvsagt de gamle mediene radikalt. En historie eksisterer knapt hvis den ikke kan lenkes opp og deles. 

Vil ha mer overvåkning på nett

Et hemmeligstemplet dokument fra EU-prosjektet «Clean IT» viser at europeiske myndigheter diskuterer nye og omstridte tiltak for å bekjempe «terrorisme» på Internett og i sosiale medier:

• Mer overvåking av sosiale medier.
• Mer lagring av data.
• Krav om identitet ved bruk av ulike medier.
• Økt bruk av filtre som stopper innhold fra nettsteder forbundet med «terrorisme».
• Tiltak for å redusere anonymiteten på Internett.

Leaked document: http://www.edri.org/files/cleanIT_sept2012.pdf

CleanIT Project website: http://www.cleanitproject.eu/

Microsoft “code of conduct”: http://windows.microsoft.com/is-IS/windows-live/code-of-conduct

CleanIT's letter to Bits of Freedom about “factual inaccuracies” and their unfulfilled promise to produce a problem definition: http://95.211.138.23/wp-content/uploads/2012/07/20120106-Reaction-blog...

EDRigram article 29 August: http://edri.org/edrigram/number10.16/cleanit-safer-internet-for-terror...

EDRigram article 20 June: http://edri.org/edrigram/number10.12/the-rise-of-the-european-upload-f...

Digital Dommedag for Nettby

Hvordan var det før Facebook? Jo, det var jo til og med noen norske forløpere. Faktisk var det digitale nettsamfunn som var større enn noen norsk by.

Nettby var, som navnet sier, en by på nettet. Gjennom fire år var tjenesten det dominerende nettsamfunnet for ungdom i Norge, en enestående spennende digital by som på det meste hadde 840.000 innbyggere. Syv av ti ungdommer i Norge var medlem, og ser vi bort fra Oslo og Bergen var så godt som alle tenåringer i Norge med.

Her delte ungdom tanker, erfaringer, egne nyheter bilder, musikk, ja kort sagt alt. Resultatet er et unikt digitalt tidsbilde formidlet gjennom svimlende 600 millioner meldinger og bilder.

Et nettsamfunn er som en fest. Er lokalet tomt, snur folk i døra. Er de riktige menneskene tilstede ryktes det raskt, og festen fylles opp. Ved firetiden er det ikke annet tilbake enn tomflasker, veltede stoler og en håndfull fulle kranglevorne fyrer det ikke ble noe på.

Dit var vi kommet med Nettby høsten 2010, og vi i VG besluttet å stenge døra for godt.

Når jeg nå sitter med fingeren på knappen som kan utslette Nettby, er det fordi vi har fått brev fra Datatilsynets jurister. Så lenge Nettby var åpen for alle å lese, var det lovlig å lagre informasjonen. Nå som vi har stengt maskinene og ingen lenger har tilgang, så er det ulovlig. Kanskje ikke helt enkelt å forstå, men Datatilsynets oppgave og utgangspunkt er greit: Det skal sikre at personlig og sensitivt materiale ikke kommer på avveie eller blir misbrukt.

Så da er det vel bare å slette?

Kilde: VG Nett

Datatilsynet er i disse dager i ferd med å begå vandalisme med personvernet i hånd når de krever sletting av VGs Nettby, skriver Jens Barland på Journalisten.no.

Memolane | Your time machine for the web

Tjenester som Memolane er en synliggjøring av noen av de mange sporene vi, mer eller mindre bevisst, registrerer gjennom våre aktiviteter på nettet.



Memolane

Regjeringen går inn for å implementere datalagringsdirektivet

Da datalagringsdirektivet ble lagt ut på høring kom det inn 130 høringsuttalelser, de fleste var negative. Politiet har imidlertid tatt sterk til orde for at lagriing er et viktig virkemiddel.

Det er ikke enighet internt i regjeringen. Forslaget legges nå frem av Reegjeringen, men som det fremgår i Soria Moria-erklæringen for 2009-2013 at: Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken. Regjeringens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt dissens i statsråd. 

• Dissens i Justisdepartementets proposisjon (prop. 49 L (2010-2011))
• Dissens i Utenriksdepartementets proposisjon (prop. 50 S (2010-2011)). 

Arbeiderpartiet er dermed avhengig av støtte fra Høyre for å få gjennom direktivet.

EU har åpnet for mellom seks måneder og to års lagring – regjeringen foreslår 12 måneder. Et annet viktig spørsmål er hva slags saker som skal kunne utløse innsyn. Her har regjeringen lagt opp til en skala, der mer sensitive opplysninger krever mistanke om grovere forbrytelser.

- Viktig seier for nettmedier

Nettstedet DinSide har fått en full seier mot Hedmark politidistrikt, som ville at DinSide skulle utlevere IP-adressen til en bruker, som kalte seg «Finneren». Han skrev at han hadde solgte en bevaringsverdig runestein i diskusjonsfeltet under en sak på nett-tjenesten DinSide.

Aller Internett ble deretter kontaktet av politiet for å utlevere informasjon om «Finneren». Det nektet Aller Internett-redaksjonen, og dermed endte saken i retten. Nå har Høyesterett avsagt dom i den viktige saken.

- Dommen slår ettertrykkelig fast at kildevernet også gjelder for nye medier, sier Aller Internett-sjef Petter Danbolt.

Vi har både fått slått fast at kildevern gjelder og at internettmediene ikke trenger å utlevere navnet på anonyme innlegg på internett, så lenge dette er underlagt et redaksjonelt verk og har en ansvarlig redaktør.

Kilde: NA24

Svekket personvern gjennom sosiale medier

Forskere er bekymret for at person- og forbrukervernet vårt svekkes gjennom økt bruk av Facebook, Twitter og andre sosiale medier.

På oppdrag fra Forbrukerrådet har Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders ved SINTEF foretatt en spørreundersøkelse av norske nettbrukere, analysert medietrender, intervjuet Facebookbrukere og gått gjennom brukervilkår på sentrale nettsteder.

En av konklusjonene til forskerne er at Facebook gir et relativt dårlig personvern – både gjennom selve tjenesten, designet, brukernes kompetanse og manglende bevissthet i forhold til å verne seg selv.

Det er ikke bare annonsører og reklamebransje som kan sko seg på å hente ut tilpasset informasjon om hvilken type musikk vi liker og hvilke interesser vi har.

Når vi mister kontrollen over personopplysningene våre, kan disse også brukes mot oss – for eksempel i jobbsøknadsprosesser. Din private sone skrumper inn, samtidig som faren for ID-tyveri og graden av uønsket kontakt, øker.

Her kan du lese rapporten

Kilde: SINTEF

Personvernrapporten 2010

Personvernrapporten 2010 kan bestilles nå! Les hvorfor debatten rundt datalagringsdirektivet er så viktig for så mange. Hvordan blir fremtiden for personvernet - og hvordan har de store personvernutfordringene i 2010 vokst frem?

Datalagringsdirektivet har skapt mer debatt enn noe annet EU-direktiv noen gang har gjort. Og hvorfor er det spesielt ungdommer som ikke vil ha disse reglene til Norge?

Hvordan ser fremtiden ut for personvernet? Teknologientusiast Eirik Newth forteller hva han tror om ditt nye liv på Internett.

Personvernrapporten 2010 ser på hvordan det har gått med personvernet i de 30 årene Datatilsynet har virket. Svært mange av sakene påvirker fortsatt personvernet i Norge i 2010.

Last ned Personvernrapporten 2010 her (pdf, nytt vindu)

Datatilsynet - personvern og informasjonssikkerhet