Valgkampen 2013 på Twitter

Rapporten analyserer aktiviteten på Twitter under valgkampen 2013, med utgangspunkt i alle twittermeldinger om partier, partiledere og utvalgte politiske saker i perioden 01.06 til 08.09.13. Vi viser hvilken oppmerksomhet de ulike partiene og partilederne fikk i valgkampens ulike faser, og hvordan denne oppmerksomheten henger sammen med den TV-sendte valgkampen og med andre forhold. Vi analyserer også tonen i det som tvitres, og fordelingen mellom positive, negative og nøytrale twittermeldinger om partier og partiledere. Til slutt analyserer vi også partiledernes effektivitet i å nå ut til velgerne.

Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen. Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt.

Delt utvalg om medieansvarslov

Kulturminister Anniken Huitfeldt fikk overrakt utredningen, der flertallet i utvalget mener de eksisterende reglene om medieansvar er gode nok. De ønsker seg heller ikke noe eget medieombud. Flertallet ikke vil bygge ut kildevernreglene, vil mindretallet sikre journalister kildevern på lik linje med prester, leger og advokater.

Et mindretall ønsker seg en medieansvarslov. I en kronikk i Aftenposten utdyper de synet med å argumentere for «et utvidet kildevern og et strafferettslig eneansvar for redaktøren».

Kilde: Journalisten.no

Svekket personvern gjennom sosiale medier

Forskere er bekymret for at person- og forbrukervernet vårt svekkes gjennom økt bruk av Facebook, Twitter og andre sosiale medier.

På oppdrag fra Forbrukerrådet har Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders ved SINTEF foretatt en spørreundersøkelse av norske nettbrukere, analysert medietrender, intervjuet Facebookbrukere og gått gjennom brukervilkår på sentrale nettsteder.

En av konklusjonene til forskerne er at Facebook gir et relativt dårlig personvern – både gjennom selve tjenesten, designet, brukernes kompetanse og manglende bevissthet i forhold til å verne seg selv.

Det er ikke bare annonsører og reklamebransje som kan sko seg på å hente ut tilpasset informasjon om hvilken type musikk vi liker og hvilke interesser vi har.

Når vi mister kontrollen over personopplysningene våre, kan disse også brukes mot oss – for eksempel i jobbsøknadsprosesser. Din private sone skrumper inn, samtidig som faren for ID-tyveri og graden av uønsket kontakt, øker.

Her kan du lese rapporten

Kilde: SINTEF