Oppfølgeren: Digitale medier og materialitet

Tekst 2 null kom i 2010. Mye har skjedd på mediefronten siden den gang, men store deler av boken står seg rimelig godt mer enn ti år snere. Det har imidlertid ikke blitt et nytt opplag eller en revidert versjon. Dermed har forfatterne igjen råderett over innholdet som kan leses i sin helhet på nett.

Gjennomgripende digitalisering påvirker oss alle, enten vi jobber med skrift, visuelle fremstillinger, lyd, eller roboter. Alt som kan skapes og styres ved hjelp av datamaskiner blir dermed til under nye betingelser, der sammenhengene mellom hva datamaskiner gjør og det som uttrykkes kan samles i begrepet digital materialitet.

I 2021 kom boken Digitale medier og materialitet som dels tar tematikken videre fra der Tekst 2 null slapp. Der Tekst 2 null har kommunikasjonsmønstre som bærebjelke er Digitale medier og materialitet bygget opp rundt eksempler og diskusjon av digitale uttrykk i form av ulike representasjonsformer som rammes inn av en undersøkelse av hvordan digital materialitet arter seg og kan forstås. En lang rekke eksempler er hentet fra forfatterens eget virke som forsker, underviser og designer. 

Digitale medier og materialitet er rikt illustrert og inneholder mange koblinger til annet mediemateriale. Slik konkretiseres sammenhengene mellom teori og praksis. Boken plasserer seg mellom mediedesign, medievitenskap og undervisningsvitenskap, fagfelt som med det digitale møter mange av de samme mulighetene og utfordringene.

Bestill Digitale medier og materialitet her!

Plagiat som metode

Praksis for dyplinking og ikke minst direkte kopiering av innhold mellom ulike publikasjoner kan knyttes til kommunikasjonsmønstrene "syndikering" og "konsultasjon". Samtidig ser vi at kommunikasjonsmønstrene ikke gir oss et verktøy som lar oss trenge inn i sakenes substans, som jo handler om etikk og journalistisk praksis.

Dels er jo dette en akademisk diskusjon, gitt at pressen alltid har gjengitt stoff fra pressebyråene, relativt ukritisk.  Skjønt, apropos akademinsk, vi har jo også våre saker: dels knyttet til direkte juks, dels knyttet til mer eller mindre lemfeldig sitatbruk og referanseskikk.

Jeg har samlet noen linker knyttet til den pågående plagiatsaken. Dette er nok en ganske utbredt praksis, og kanskje ikke så overraskende. Kopiering og syndikering ligger jo i de digitale nettverksmedienes natur. Kopiering, da i form av sitat, eller parafrasering er ikke galt i seg selv. Problemene oppstår når det blir uklart hvem som er kilden. I tillegg reiser det en rekke forretningsmessige problemstillinger, men det er en litt annen sak. Gjennomført kildehenvisning ved en linking er uansett et minstekrav. Det gir den opprinnelige kilden en viss valuta (flere klikk, høyere pagerank og dermed potensielt større reklameinntekter) samtidig som det ivaretar noen av de etiske siden ved "kopiering". Igjen en ganske klar parallell til akademia, der det å bli sitert i de fleste tilfeller øker forfatterens anseelse.

Bevisst redigering og linking gjør ikke en kopiert sak til journalistikk, men setter i alle fall tekten inn i en tydelig sammenheng.

Kanskje kan vi trøste oss med at det var verre for noen tiår siden. Fordelen med nettet er tross alt at plagiat også blir lettere å avsløre

• Den keisame journalistikken 
• DN-plagiat:Jukset i DN speiler tradisjon
• Rolness anklager Journalistens redaktør for plagiat
• - DN er den store skurken her. Men det er lett å ofre Butenschøn, fordi han er en liten fisk
• Plagiat fra 2005 var tema da Butenschøn ble ansatt i DN. Men avisa ville «gi ham en sjanse til»
• Dagens Næringsliv finner stadig flere plagiater i arkivet. Nå fra Bloomberg, CBS og The New Yorker
• Omfattende sitatjuks og plagiat i lørdagens DN. Fiktive sitater hentet rett fra The New Yorker
• VG og BT:Ulik faktasjekk på ulike saker
• DNs virale nettsted driver med omfattende kopiering
• Djuve misliker praksisen i Bisbuzz

Kaster seg inn i kampen om e-sport

Organiserte konkurranser i dataspill har på få år opplevd en enorm publikumsvekst. Nå satser svenske MTG hardt ved å kjøpe 74 prosent av e-sportsgiganten ESL, som er arrangør for flere av de største konkurransene innen e-sport. ESL regner med å nå 260 millioner seere og en omsetning på 440 millioner kroner i 2015.

Administrerende direktør Morten Micaelsen i MTG TV opplyser at det foreløpig er for tidlig å si om e-sport vil bli å se på MTGs norske kanaler fremover.

– Jeg tror kjøpet føyer seg inn i en trend der store, etablerte medieaktører kommer til å prøve å kaste seg på gullrushet innenfor e-sport. De ser at man får tilgang til akkurat den typen seere de ellers sliter stort med å tiltrekke seg, sier Johan Lie Hammerstrøm, som skriver om teknologi og spill i DN.

Den amerikanske strømmetjenesten Twitch.tv viser enkelt og greit mennesker som spiller dataspill. Seerne kan snakke sammen og kommentere alt som skjer fortløpende. Amazon slo Google på målstreken da de kjøpte tjenesten for snaue syv milliarder kroner. Tjenesten har over 100 millioner seere hver måned. Netflix har til sammenligning 65 millioner. MTG-direktøren forteller at de allerede samarbeider tett med Twitch.

Kilde: DN.no

"Open og opplyst – allmennkringkasting og mediemangfald"

- Av omsyn til mangfaldet er det vesentleg at staten finn den rette balansen mellom private og offentleg finansierte media. Denne meldinga går opp grensene for verksemda til NRK på ny, og legg til rette for ein vital privatfinansiert kringkastingssektor. Vi slår mellom anna fast at vi vil kunngjere ein ny avtale for ein kommersiell allmennkringkastar, seier kulturminister Thorhild Widvey.

For å følgje opp dette, oppnemner Regjeringa eit mediemangfaldsutval som i lys av den digitale utviklinga i mediesektoren skal vurdere kva mål staten skal ha for mediemangfaldet, og korleis staten sine økonomiske verkemiddel, både kringkastingsavgifta og produksjonstilskotet best kan bli nytta for å stimulere til eit fortsatt mediemangfald i Noreg. Regjeringa har fastsett mandatet til utvalet, som blir oppnemnt over sommaren.

- Med denne stortingsmeldinga slår vi fast at vi skal ha ein mangfaldig mediemarknad, og at NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å sikre mediemangfaldet, seier Widvey.
Endra krav til innhald

I stortingsmeldinga varslar Regjeringa at krava både til norsk musikk og eksterne produksjonar skal aukast til 40 prosent.

- Å nytte uavhengige produsentar land og strand rundt, er viktig for å stimulere mangfaldet og sikre nyskaping og verdiskaping, seier kulturministeren, som òg legg vekt på NRK sitt ansvar som kulturberar.

- Med si rekkevidde og sentrale rolle i folk sin mediekvardag, har NRK som offentleg finansiert allmennkringkastar eit særskilt ansvar for å fremje norsk musikk, og eit tilbod som går ut over det marknaden tilbyr, seier kulturministeren.

NRK skal som kultur- og språkberar sende program på nynorsk, på dei samiske språka og for språklege minoritetar. NRK skal vidare tilby eit breitt innhald for barn og ungdom, sende religiøse program og spegle mangfaldet av livssyn og religion i Noreg. NRK skal òg fremje norsk kunst og kulturarv, reflektere det geografiske mangfaldet i distrikta, og ha eit godt regionalt og lokalt nærvær.

NRK sitt særlege ansvar for beredskap vert òg presisert i meldinga. I tråd med høyringa har regjeringa og lagt fram ei oppgåvedeling mellom ein meir overordna NRK-plakat og detaljføresegner i NRK sine vedtekter.

Overvåker hvem som helst - hvor som helst

«Lokaliser hvem som helst, når som helst, hvor som helst». «Få tak i de riktige samtalene til riktig tid».

Slik reklamerte den israelske produsenten av mobilovervåkingsutstyr som nylig besøkte Norge og presenterte sine produkter for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og ulike politidistrikter.

Ved hjelp av det som ble betegnet som en «kloneenhet», blir mobilene narret til å tro at de kommuniserer med en basestasjon. I tillegg blir mobilnettet og teleoperatørene lurt til å tro at mobilovervåkingsutstyret er en mobil.

«Diskret monitorering», kaller israelerne det. I likhet med de andre store sikkerhetsselskapene som selger slik utstyr, lovet israelserne at «målet» aldri ville oppdage overvåkingen.

Aftenposten skrev torsdag at Oslo politidistrikt bruker falske basestasjoner i sin etterforskning en gang i uken i snitt.

Kilde: Aftenposten

Norges største på Twitter og Facebook

Etter det DN erfarer har Loai Deeb og GNRD skaffet seg sine mange fans og støttespillere ved å kjøpe dem via en tjeneste som heter Fast Followerz – med z til slutt. Dette er en Las Vegas-basert tjeneste som selger falske følgere i store og små pakkeløsninger. Prislistene ligger åpent på nettet. 100 følgere på Twitter koster fire dollar, eller cirka 30 kroner. 100.000 følgere koster 499 dollar, eller cirka 4000 kroner. I tillegg koster det ekstra å kjøpe følgere som er aktive og sørger for såkalte «retweets» av meldinger. Som DN kunne fortelle på lørdag, får Loai Deeb jevnt over flere retweets enn for eksempel Barack Obama. Uansett hva Loai Deeb skriver, er det automatisk noen tusen som gir retweet.

DN har blant annet forsøkt å komme i kontakt med en følger som visstnok er bibliotekar i Wisconsin, og som retvitret en halvferdig norsk setning fra Loai Deeb, men vedkommende fantes ikke.

Med tilsammen cirka tre millioner følgere på Twitter, skal Deeb og organisasjonen hans ha betalt mer enn 120.000 kroner.

Fast Followerz selger også såkalte likes til Facebook-sider, som er noe dyrere. Prisen er her 99 dollar for 5000 likes. Loai Deeb og GNRD har tilsammen cirka 2,2 millioner likes, og kilder i GNRD opplyser at det meste er kjøpt. To millioner likes koster ifølge listepriser hos Fast Followerz cirka 300.000 kroner.

En tale Loai Deeb holdt i Genève i februar er sett 1,2 millioner ganger på Youtube, noe som er nesten like mange som Barack Obamas årstale, som ble holdt omtrent samtidig. Andre videoer laget av GNRD har som regel mellom 10 og 100 visninger, og prisen for å kjøpe 1,2 millioner YouTube-visninger ligger på cirka 40.000 kroner.

Kilde: DN.no

Vil innføre betalingsmur på NRKs nettsider

Like før kulturminister Thorhild Widvey (H) kommer med stortingsmeldingen om NRK, letter Høyres mediepolitiske talsperson Kårstein Eidem Løvaas på sløret.

- NRKs kjernevirksomheten skal være radio og TV. Nettvirksomhet utover profilering av radio- og TV-stoffet må NRK ta seg betalt for, på lik linje med andre medier, sier Løvaas.

Han mener NRK gjerne må drive med nettnyheter, men er opptatt av at de må operere på samme vilkår som resten av mediebransjen. Etter det Aftenposten erfarer stiller både Høyre og FrPs stortingsgruppe seg bak dette forslaget.

Samtidig peker to ferske rapporter (en NRK-bestilt fra Oslo Ecomomics, og en NHH-rapport bestilt av kulturministeren) i helt motsatt retning av det Løvaas sier: NRK truer ikke andre medier på nett.

NHH-professor Lars Sørgard var prosjektleder for rapporten om NRK og konkurransesituasjonen på nett, som ifølge Løvaas har gjort lite inntrykk i regjeringspartiene. Sørgard mener Høyre-politikerens uttalelser er litt oppsiktsvekkende.

- Jeg lurer på om han har lest rapporten. Nettopp det med brukerbetaling er jo drøftet. Hvis nrk.no blir borte, er det fremdeles vanskelig for andre å ta betalt på nett. Vi har sett på om det er mulig å ta betalt i dag og om fem år, så rapporten er relevant også for det fremtidige bildet, sier Sørgard.

Kilde: Aftenposten

Sosiale medier skaper nye eliter

Twitter blir ofte beskrevet som en plattform for de få, en plattform for elitene, men min avhandling i statsvitenskap bidrar til å nyansere dette inntrykket. Ingrid Rogstad PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo, finner at representanter for den «tradisjonelle eliten» er overraskende lite synlige, og at Twitter bidrar til å løfte frem nye stemmer.

Tidligere var man avhengig av tradisjonelle massemedier for å nå ut i offentligheten, men i dag gjør sosiale medier at hvem som helst kan nå ut, uten å måtte forholde seg til massemedienes prioritering. For å nå opp i dagens hybridiserte og uoversiktlige medielandskap, må man beherske den formen som gjelder i de nye medieplattformene og bygge seg et nettverk av toneangivende følgere.

Avhandlingen viser at sosiale medier som Facebook og Twitter, representerer en alternativ vei ut i offentligheten, men studien finner også at tradisjonelle medier fremdeles har svært stor offentlig definisjonsmakt. Det politiske innholdet som preger sosiale medier, er i stor grad nyhetsinnhold fra tradisjonelle massemedier som blir kommentert og diskutert.

Buzz-bossene

– Høsten 2013 så vi hvordan amerikanske viralnettsteder blomstret opp i Facebook-strømmene til folk. Vi tenkte det kunne være morsomt å gjøre noe tilsvarende her hjemme, sier Anders Bakken.

Han står for det redaksjonelle på Smud.no, mens broren Martin er teknisk ansvarlig. Da viralbølgen for alvor traff Norge sommeren 2014, var de to allerede godt posisjonert med en nettside som hadde vært i drift i noen måneder.

– I juni hadde vi plutselig to millioner sidevisninger, i juli var vi opp i 3,5. I november nådde vi 4,9 millioner sidevisninger i måneden, sier Martin.

De to driver nøysomt arbeid for å fininnstille siden.

– Vi har for eksempel sett mye på plassering av delingsknapper. Hvorvidt den ligger under eller over en video kan gi store utslag, sier Martin.

Når 90 prosent av trafikken til siden kommer via Facebook, er deling alt som betyr noe.

Digitalsjef Tore Andre Godager i Egmont Publishing forteller at fintuningen av innhold er det viktigste de har lært fra viralsatsingen Superlike.no. Nettsiden gir blant annet ulike lesere forskjellige titler på sakene for å finne den som gir flest klikk.

– Vi lager nå saker med flere titler og kan måle i samtid hvilken som gjør det best. Vi gjør det samme med ulike bilder. Denne systematiske måten å optimalisere en story har man ikke sett før, sier han.

Kilde: DN.no

Schibsted hevder de vet mer om kjøpevanene dine enn Google og Facebook

– Facebook kjenner din personlighet og drømmer. Google vet hva du ser etter. Schibsted vet når du er klar til å kjøpe noe, hva du faktisk kjøper og om du har råd til det sier Eilertsen.

Det er denne kunnskapen om brukerne Eilertsen og hans lag av 1100 utviklere og analytikere nå arbeider med å raffinere og sette i system. Schibsted lanserte nettopp en mulighet for annonsører til å søke lesere med ekstremt målrettede annonser på tvers av alle Schibsteds norske tjenester.

DN-journalist Bjørn Eckblad ba ifjor høst Schibsted om å få «mappen» sin. Den inneholdt 136.000 opplysninger. Les hele saken her.

Kilde: DN.no

Tar oppgjør med «nett-troll»

Har du lest i kommentarfelt på mer enn én sak på nett, har du støtt på et troll: Personer som elsker å dreie debatten i en annen og useriøs retning og ikke har noe annet mål enn å provosere andre.

Ifølge ny forskning er personer som elsker å fordrive tiden med trolling minst like usympatiske i det virkelige liv, skriver Psychology Today.

Konklusjonen er klar, mener forskerne: Nettroll viser mye tydeligere tegn på ubehagelige personlighetstrekk som narcissisme, sadisme og psykopati enn dem som oppfører seg pent på internett.

Kilde: DN.no

Tener millioner på små videosnutter

Den 17 år gamle amerikaneren Nash Grier har siden 2013 gjort karriere på å lage videosnutter på det sosiale videonettstedet Vine. Ifølge ABC News begynte det å ta av etter at en high school-elev repostet en video hvor Griers lillesøster får spørsmålet «hva er galt med Amerika?», og svarer at «De. Trenger. Jesus.». I dag har han svimlende 10,9 millioner følgere, og over to tusen millioner visninger på videopostene.

Aktørene blar opp og betaler Grier mellom 25.000 og 100.000 dollar for å lage en video med seks sekunders varighet. Ifølge Huffington Post står blant annet Sonic Milkshake og Virgin Mobile på kundelisten hans.

Kilde: Bisbuzz