Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null. Eksemplene er ordnet kapittelvis i menyen nede til høyre.

Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget

15.04.14

Hvem burde betale for Netflix?

Frode Sørensen, seniorrådgiver i Post- og teletilsynet, tar opp spørsmålet, som er brennaktuelt både i Norge og i utlandet. Mest kjent er naturlig nok den amerikanske debatten, og den kobles ofte sammen med nettnøytralitet. Men Netflix er en varm potet også her i landet. Det kan igjen være nyttig med en opprydning i begrepene.

Who Should Pay for Netflix? spør teleoperatøren AT&T, som et tilsvar på Netflix’ påstander (Internet Tolls And The Case For Strong Net Neutrality). Er det mulig å peke på hvem som har rett?

Man kan bli forundret når økt bruk av Internett fremstilles som et nytt fenomen, og enda til som et problem. De fleste som driver forretning ville være såre fornøyd når varene går unna som varmt hvetebrød! Som AT&T beskriver, har strømming drevet båndbreddeforbruket i været. Men denne trafikkveksten er ikke ny! Den har pågått gjennom hele Internetts levetid og er selve beviset på internetteknologiens suksess.

Mer trafikk = mer «varer» å selge. Prisene på internettaksess er ikke regulerte, og internettilbyderne setter selv prisene sine i konkurranse med hverandre. AT&T trekker i debatten frem posttjenestene som et prinsipielt eksempel på hvem som bør betale. I andre sammenhenger brukes gjerne telefontjenestene som eksempel. Det som er felles for disse, er at det vanligvis bare er én av kommunikasjonspartene som betaler, ikke begge.

Kilde: Post og teletilsynet

13.04.14

VGs villfarelse om Datalagringsdirektivet

EU-domstolen avgjorde 8/4 at EUs datalagringsdirektiv er ugyldig, som stridende mot europeiske borgeres grunnleggende sivile og politiske friheter. I VGs redaksjonelle kommentar til dette 10/4, avsløres en dyp misforståelse av dagens rettstilstand.

Jeg vet ikke hvem eller hva som er VGs kilder, men fremstillingen er påtagelig lik de misforståelser som har vært formidlet av både Høyre og Arbeiderpartiet – og representanter for politisektoren – i debatten som ledet frem til at Stortinget i 2011 vedtok å innføre datalagringsdirektivet i norsk rett.

VG hevder at Europa, ved å forkaste datalagringsdirektivet, står igjen uten regler om ”lagring, sletting og sikring av tele- og kommunikasjonsdata”. Dette er feil. Det ville VG ha sett bare ved å bruke EU-domstolens dom, som redaksjonen hevder å ha lest, som kilde. Der gjennomgår domstolen de fleste av de relevante reguleringene.

Dette reguleres både av EUs personverndirektiv, som vår personopplysningslov implementerer, og av EUs e-kommunikasjonsdirektiv, som vår e-kommunikasjonslov implementerer.

Kilde: § UHURU

28.03.14

Fra full frihet til total kontroll på nett

Sikkerhetsselskapet F-Secures forskningssjef Mikko Hyppönen snakket nylig under Paranoia-konferansen i Oslo. Han gjorde en reise tilbake til da internett vokste opp, som en fri villstyring de første årene etter at world wide web kom i 1994. Det var «vill vest»-tilstander, med tilsynelatende frihet fra landegrenser og man trodde man kunne opptre anonymt. Så fattet verdens makthavere for alvor interesse for nettet, og alt ble endret.

Han mener utviklingen de siste årene er nærmest utrolig, og at folk trolig hadde avskrevet det som science fiction hvis noen for ti år siden hadde sagt at vestlige demokratier ville drive med overvåkingen lik den som er avslørt av NSA-varsleren Edward Snowden.

Nå håper han pendelen vil svinge tilbake, til en mer balansert situasjon, men påpeker samtidig at de som jobber for overvåkingen har enorme ressurser, og at selv George Orwells overvåkingsmareritt fra boken «1984» nå fremstår som optimistisk.

– Vi er mer ærlige med søkemotorer enn våre ektefeller, sier han.

Kilde: DN.no

09.03.14

Gigantene satser på «kompislån»

Norsk-startede Trustbuddy.com har gigantfondet Blackrock på aksjonærlisten. selskapet formidler 2-3000 lån i måneden i Norge, uten markedsføring.

Store banker som City Group og Deutche Bank har dessuten begynt å kjøpe opp gjeld som stammer fra P2P-platformer, melder Humanipo.com. Barclays kjøpte nylig opp Rainfin og Google har investert i Lending Club, som nå verdsettes til over to milliarder dollar. Samtidig har britiske myndigheter satt av 60 millioner pund til bedriftslån som kanaliseres gjennom Lending Circle. Aktører som Lending Club bruker nå samme kredittvurdering som bankene, og aksepterer bare de med høyest score som lånetagere.P2P-entusiaster mener modellen gjør det mulig å drive utlån med svært lave kostnader, og tilby gode renter både til lånetagere og utlånere. I sin enkleste form gjør plattformene lite mer enn å formidle kontakt, men enkelte tilbyr flere av de funksjonene en bank gi deg. Puristene i bransjen er gjerne motstandere av dette, fordi det øker kostnadene, og dermed også prisen for å låne..

Kilde: DN.no

06.03.14

Veileder multimediejournalistikk: Du aner ikke hva denne artikkelen handler om. Men du vet hva du må gjøre

Det er en av det siste årets tyngste trender i samspillet mellom journalistikk og sosiale medier. Du ser den kanskje tydeligst på Facebook, der nyhetsartikler fra etablerte medier og personlige statusoppdateringer fra venner stadig oftere må vike for deling av artikler og videoklipp med lange, kryptiske og nysgjerrighetsvekkende titler fra en ny generasjon medieaktører som Upworthy, Buzzfeed og Viralnova.

Du kan ikke ha unngått å legge merke til dem:

Right Before Dying From A Rare Lifelong Disease, Sam Revealed His Three Secrets To Happiness.

Eller: This Baby Has No Idea His Parents Are The Coolest Ever. But These Photos Are Proof.

De nye delingstjenestene spesialiserer seg på innhold du får lyst til å dele. De benytter en særegen presentasjonsform, langt fra den korthogde tabloide nyhetstradisjonen. Titlene består gjerne av to setninger, formulert slik at leseren tvinges til å klikke for å finne ut hva saken faktisk dreier seg om.

Kilde: Dagbladet.no via Veileder multimediejournalistikk

28.02.14

Etterretningstjeneste snappet opp web-kamerabilder

Med hjelp fra amerikanske NSA skal den britiske etterretningstjenesten GCHQ ha snoket til seg millioner av bilder fra intetanende Yahoo webcam-brukere, skriver The Guardian. En rapport fra GCHQ skal ha bekrevet et overvåkingsprogram kalt Optic Nerve som mellom 2008 og 2010 trålet og lagret stillbilder fra Yahoo-chatter.

- Om denne rapporten viser seg å være sann, representerer det et helt nytt nivå av overgrep mot våre brukere og deres rett til et privatliv. Dette er totalt uakseptabelt og vi oppfordrer verdens regjeringer til å reformere sine etterretningslover slik at de blir i tråd med de prinsippene vi foreslo i desember, fortsetter en Yahoo-ansatt.

Ifølge den britiske avisen skal den brittiske etterretningstjenesten GCHQ har koblet seg på webkamerabruken til millioner av nettbrukere som ikke var mistenkt for noen lovbrudd. Målet skal ha vært å eksperimentere med programvare som skulle brukes til ansiktsgjenkjenning.

Kilde: DN.no

Valgkampen 2013 på Twitter


Rapporten analyserer aktiviteten på Twitter under valgkampen 2013, med utgangspunkt i alle twittermeldinger om partier, partiledere og utvalgte politiske saker i perioden 01.06 til 08.09.13. Vi viser hvilken oppmerksomhet de ulike partiene og partilederne fikk i valgkampens ulike faser, og hvordan denne oppmerksomheten henger sammen med den TV-sendte valgkampen og med andre forhold. Vi analyserer også tonen i det som tvitres, og fordelingen mellom positive, negative og nøytrale twittermeldinger om partier og partiledere. Til slutt analyserer vi også partiledernes effektivitet i å nå ut til velgerne.

Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen. Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt.

24.02.14

- Fem år på å bli heldigitale

Etter det Kampanje forstår, har samtlige av Norges ti største papiraviser opplagsfall. Det har kun skjedd en gang siden årtusenskiftet, i finanskriseåret 2009. Samtidig vil ferske tall fra TNS Gallups omfattende Forbruker & Media-undersøkelse vise leserfall for flere av storavisene, videre stabile lesertall for de store nettavisene og svært kraftig leservekst for de store mobilutgavene.

- I 2002 hadde VG et opplag på 390.000 eksemplarer, nå ligger det på et sted mellom 160.000 og 170.000. Med årlig nedgang 20.000 eksemplarer så er det åtte år til vi er nede i null. Spørsmålet er om det flater ut og eller om det kommer andre utgivelsesfrekvenser. Jeg har sagt internt at vi har fem år på å bli et heldigitalt mediehus som også utgir papiravis. VG var en gang en papiravis som drev med digitale medier, nå beveger vi oss mot å bli et heldigitalt mediehus med papiravis, sier sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG til Kampanje.

- Helt overordnet vil tallene fortelle om den digitale transformasjonen mediebransjen er inne i. Det vil si fallende lesing på papir, selv om en og annen tittel går fram, stadig mer lesing digitalt, hvor det skjer en forrflytting mot mobile enheter, sier Pedersen, som beskriver mediebransjens digitale utfordringer slik:

- I den digitale transformasjonen handler det om å ha lengst mulig landingsstripe og så komme inn med riktig høyde og riktig fart. Nå er det mange som flyr for sakte og for lavt. Det er ikke bra.

17.02.14

Vil ha søketjenester til å betale nettavisene

Den spanske regjeringen har ifølge Reuters presentert et forslag til ny åndsverkslov som blant skal gjøre det mulig for landets nettaviser å kreve betaling for bruk av avisenes innhold i nyhetssøketjenestene til selskaper som Google og Yahoo.

Også i Frankrike og Tyskland har myndighetene forsøkt å innføre lignende ordninger. I Frankrike inngikk Google i fjor en avtale med medieselskapene om å betale en engangssum på 60 millioner euro til en fond som skal bidra til å utvikle franske medier på nettet. Resultatet i Tyskland var at Google fjernet alle de tyske avisene fra Google News.Svært mange tyske aviser skal raskt ha meldt seg på igjen, siden trafikktapet ved ikke å være tilstede på Google News skal ha vært betydelig.

Google har gjort det klart at selskapet heller vil la være å bruke avisinnholdet enn å betale for det. Uansett er ikke avisenes betalingskrav i strid med den ferske EU-dommen som en gang for alle forteller at man ikke behøver tillatelse for å lenke til åpent, men opphavsrettsbeskyttet innhold på nettet. Den berører bare selve lenkingen, ikke utdragene av avisartikler som blir vist i nyhetsoversiktene.

Kilde: Digi.no

29.01.14

Avslør en narsissist på antall tweets

Amerikanske collegestudenter scorer nå 30 prosent høyere på narsissisme på en personlighetsskala enn de gjorde på 80-tallet, ifølge Management Issues.



Men hvordan få øye på en narsissist før man ansetter en? Det er vanskelig, men ikke umulig: Ta Facebook og Twitter til hjelp. Ifølge en ny undersøkelse ledet av forsker Shaun Davenport ved High Point University i North Carolina i USA, er nemlig narsissister racere til å tweete, og de er også svært aktive på Facebook.



Studien ble nylig publisert i Computers in Human Behavior.



Forskerne kom frem til at narsissisme er hovedgrunnen til at man ønsker å samle følgere på Twitter. Og dette igjen driver narsissister til å tweete. På samme måte er de ivrige til å poste statusoppdateringer på Facebook.


Kilde: DN.no

24.01.14

Digital masseutryddelse

Færre enn fire hundre språk er digitalt levedyktige. Det er et konservativt anslag. Mest sannsynlig vil det være enda færre, sier den ungarske lingvisten og matematikeren András Kornai.



Kornai, som er tilknyttet Det ungarske vitenskapsakademiet i Budapest, ga nylig ut artikkelen «Digital Language Death» om språkbruk på internett. Konklusjonen hans er dyster lesning for språkelskere. Av verdens over åtte tusen språk, har bare fem prosent mulighet til å overleve som aktive språk på internett.



Et av språkene som ifølge Kornai ikke vil klare seg, er nynorsk. «Til tross for en nøye balansert offisiell språkpolitikk, som skal styrke nynorsk, har den norske befolkningen allerede stemt med blogger og tweets at de bare vil ta med seg bokmål inn i den digitale tidsalderen», skriver han i artikkelen.



Kilde: Morgenbladet

10.01.14

Hverken kloakk eller ekkokammer

Forskerne fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har studert et representativt utvalg av befolkningen og deres opplevelser med debatt på nett både før og etter 22. juli 2011.

Resultatene viser at en av tre som deltar i debatt på nett sier de ofte blir motsagt av noen som er helt uenige med dem. I tillegg oppgir nærmere halvparten (43 prosent) at de ofte lærer noe nytt. Med andre ord: Ingen tegn til "ekkokammereffekt" i nettdebatten

Nettdebattantene fremstilles gjerne som en marginal gruppe arbeidsledige, middelaldrende menn med lav utdannelse og sosial status. Og det stemmer at gruppen er liten; ca. 12 prosent av befolkningen deltar i debatten i vanlige nettaviser. (Og bare 2–3 % debatterer innvandring og integrering.)


 
Design by Pocket Blogger Templates