Associated Press' Twitter-konto hacket

"Breaking: Two explosions in the White House and Barack Obama is injured"

Denne meldingen ble i går sendt ut fra Associated Press' Twitter-konto, @AP, til over to millioner følgere. Den ble raskt sendt videre hundrevis av ganger, og dette slo ned som en bombe på børsen. Kursene rakk å dale rundt én prosent på "nyheten" før fadesen ble oppdaget. Fallet tilsvarte verdier for 136,5 milliarder dollar, eller 800 milliarder kroner på det verste. Heldigvis var meldingen falsk. Noen hadde hacket Twitter-konten til AP.

Svært mye tyder nå på at alt oppstyret skjedde fordi en ansatt i AP har gått på en "phishingmail", sier sikkerhetsekspert Per Thorsheim til DN.no.

Eposten så ut til å komme fra en kollega i AP, og sa at det var svært viktig at mottakeren leste en artikkel som så ut til å stamme fra Washington Post. De som klikket ble sendt til en kopi av dette nettstedet, der de ble bedt om brukernavn og passord. AP forsøkte å advare sine ansatte mot å gjøre dette, men det var altså for sent.

Phishing-eposten og APs advarsel er lagt ut på denne bloggen.

Kilde: DN.no

Twitter er nye CVen

Jobbsøkere og potensielle nye arbeidsgivere florerer på Twitter, men formatet er en stor utfordring. For det er ikke bare enkelt å prøve å summere CV-en sin på 140 tegn eller i et videoklipp på seks sekunder, skriver WSJ.com.

Boston-selskapet Enterays er overbevist om at Twitter er fremtidens jobbrekrutteringskanal. I februar bestemte de seg for å fylle en sosial media-stilling ved å bruke Twitter alene. Firmaet markedsførte stillingen via tweets og aksepterte kun kandidater som tweetet sin interesse for stillingen ved å bruke hashtaggen #sosialCV. Blant kravene de stilte var over 1000 aktive Twitter-følgere.

Etter at rekrutterere og jobbsøkere finner hverandre på Twitter, tar mer tradisjonelle rekrutteringsmetoder gjerne over: Kandidaten kan tweete en link til en CV eller en mer komplett sosial media-profil, og så følge opp med en telefon som kan resultere i et personlig intervju. Men først må man altså gjøre seg interessant på Twitter, siden dette er inngangsbilletten til jobbintervjuet.

Kilde: DN.no

Internett tar over for TV-en

Nylig ble det kjent at Netflix-brukere har sett mer enn fire milliarder timer med innhold de siste tre månedene, og at Netflix dermed ville ha vært det største TV-nettverket i USA.

Trenden er klar: Vi bruker stadig mer tid på Internett og nettbaserte videotjenester i forhold til konvensjonell TV-titting. Nå blir dette inntrykket stadfestet ytterligere, medSSBs årlige mediebarometer.

For første gang er Internett større enn TV her til lands. Andelen forbrukere mellom 9 og 79 år som bruker Internett daglig er på 80 prosent, mens TV-titterne synker fra 81 til 77 prosent mellom 2011 og 2012.

Kilde: Hardware.no

Nettangrepene øker kraftig

Tast inn nettadressen til ønsket angrepsmål og trykk ”Fire teh lazer!”. Ditt mål er under angrep. Omtrent så enkelt har det blitt å bli datakriminell.

- Du trenger ikke være atomforsker for å få det til. Det er et tankekors at du kan gjøre så mye skade uten å trenge veldig mye kunnskap eller penger, sier Erik Moestue, politiadvokat i Kripos.

Politiet behandler nå en sak der DNB, Norsk Tipping, PST, IT-avisen og en rekke andre nettsteder i fjor ble senket av et massivt tjenestenekt-angrep (se faktaboks). Angriperne var ungutter med varierende datakunnskap, som brukte noen hundre dollar på å ramme nettsidene til flere store organisasjoner.

Kilde: DN.no

Digitalt testamente - et nettliv etter døden

Google har lansert «Inactive Account Manager», en tjeneste som lar deg bestemme hva som skal skje med innholdet du har lagret på nett, når du en gang faller fra. Google er det første store selskapet som lar deg gjøre dette, ifølge Wired.

Et «nett-testamente» lar deg bestemme hva som skal skje med det du har lagret i Google-skyen. De kan videresendes til pårørende - eller slettes.

- Vi håper at denne nye tjenesten vil gjøre det mulig for deg å planlegge ditt digitale liv etter døden på en måte som beskytter ditt privatliv og gjør livet lettere for dine pårørende etter at du er borte, skriver Googles produkstjef Andreas Tuerk.

Kilde: bt.no

Betalingsmur til begjær og besvær

Familiens 17-åring gnir håndbaken mot morgentrøtte øyne. De er våkne nok til å registrere at far sitter hensunket i en papiravis. Resten av avisbunken ser hun olmt på, som om det er et uhyre, før hun flytter den i god avstand fra seg selv. Hun er konsentrert om smarttelefonen og dagens første oppdateringer. Min datter har knapt lest i aviser, selv om hennes foreldre er avisomaner – vi har alltid hatt et stort avisforbruk. Det har ikke min datter fått med seg. Derimot har hun registrert at det meste finnes på nett, og det er gratis. Hun er en digital storforbruker. Hun kan sitte på rommet med mac’en på fanget, smarttelefonen klar til venstre og Ipaden til høyre. Alt ladd og alltid i bruk med gratisskyts.

«Norsk presse går gjennom sin verste krise noensinne. Det foregår en digital transformering i mediebransjen. Medie-markedet har forandret seg kraftig de siste årene, endringene fortsetter, og de skjer raskt. Det gjelder publiseringsteknologi, brukeratferd og annonsering. Alle medier berøres, men de mest utsatte er de som har sitt utgangspunkt i publisering på papir.» Det er formuleringen Medibedriftenes Landsforening (MBL) brukte overfor Kulturdepartementet i sin høringsuttalelse om forslag til endringer i forskiften om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Annonseinntektene faller faretruende fort og opplagstallene lyser rødt. En hel bransje jager nye forretningsmodeller, for mange er det for sent.

Kilde: Morgenbladet

Hvem eier sannheten?

Joacim Lund skriver om sosiale medier og journalistikk i Aftenposten.

Slate-redaktør og New York Times-skribent Emily Bazelon mener at nettet har økt hastigheten og presset på journalistene. Mediene vil gjerne publisere engasjerende historier, men har ikke tid til å grave. Da er veien kort til saker basert på «sannheter» i sosiale medier. Skillelinjene er dessuten uklare.

VGs Torry Pedersen kan retweete en løs påstand fra mannen i gata, uten at han nødvendigvis ville publisert samme ytring fra en av sine egne kommentatorer. Aftenpostens Hilde Haugsgjerd kunne lenket til NRK-innslaget om romkvinnen uten å gå god for innholdet.

Dermed blir det vanskelig for folk å vite hvilken informasjon de skal tro på. Men det er for sent å snu.

Sosiale medier og tradisjonelle medier har inngått et ekteskap. Ikke akkurat et fornuftsekteskap, mer et elsk/hat-forhold med ørefiker og klining om hverandre. Et dansende par som tramper hverandre på tærne. Borgerne har millioner av øyne og ører. Mediene har megafonen. De trenger hverandre.

Kilde: Aftenposten

Pirater påvirker ikke musikksalget

EU-kommisjonen mener piratkopiering på nettet ikke påvirker musikksalget. Studien har blitt gjennomført at EU-kommisjonens forskningssenter og er basert på undersøkelser av 16.000 europeere og deres søkevaner. Undersøkelsen har konkludert med at det faktisk er en positiv sammenheng mellom piratkopiering og lovlige musikktjenester.

Torrentfreak skriver at konklusjonen er at musikkbransjen ikke trenger være spesielt bekymret for piratkopiering.

Denne typen forskning har blitt utført flere ganger, men med blandede resultater. Denne EU-undersøkelsen er unik fordi den er basert på 16.000 brukere i Europa ved å følge deres vaner både når det gjelder piratkopiering og lovlige musikktjenester på nett.

Kilde: Computerworld

Crowdfundet film i løpet av timer

Spillefilmen om Veronica Mars ble ferdigfinansiert av fansen på under ett døgn. Kickstarter har raskt blitt en populær plass å søke kapital for gründere med en god idé. Noen ganger er idéene så gode at pengene strømmer inn, mens de andre ganger ikke tiltrekker seg så mye som en cent.

Men når filmskaper Robert Thomas legger ut spørsmål om støtte for å lage film med Veronica Mars (spilt av Kristen Bell), går det unna. Prosjektet fikk inn mer enn én million dollar på under fire timer. I dag, etter litt mer enn ett døgn, har filmprosjektet passert 2,5 millioner dollar — en halv million mer enn de 2 millionene Rob Thomas har bedt om.

Kilde: NRKbeta

Drømmen om bloggrevolusjonen

Torbjørn Røe Isaksen skriver om da Time Magazine for første gang ville kåre Person of the Year gjennom nettavstemning. Dette var i 1998 og over halvparten av stemmene gikk til bryteren Mick Foley. Magasinet utropte i stedet president Bill Clinton og spesialetterforsker Kenneth Starr til årets personer. Det var siste gang Time spurte folket om råd gjennom nettet.

I 2006 var årets person i Time «You», deg og meg. Isaksen skrev om dette og sitere meg selv:

«Bloggen er herredømmefri. De beste bloggerne får flest lesere, uavhengig av om de er snekkere eller professorer i politisk teori. På nettet vinner de beste argumentene, og det mest leseverdige vinner frem uansett avsender.»

Heidi Nordby Lunde, alias Vampus, sa denne uken: Vi trodde vi skulle forandre verden. Det gjorde bloggen ikke. I dag domineres bloggosfæren av rosabloggere og motetips, underholdning og kommers. Og i offentligheten blir professor Frank Aarebrot fortsatt tusen ganger mer sitert enn alle Norges snekkere til sammen.

Isaksen konkluderer: Bloggen ble aldri den revolusjonen noen av oss trodde den skulle bli. Den politiske samtalen er ikke herredømmefri, heller ikke i internettets tid (bare forsøk å legge inn en kommentar på statsministerens Facebook-side). Men jeg tror at kommunikasjonskanalene tross alt likevel endrer politikken og den offentlige samtalen, og kanskje, bare kanskje, blir den demokratiske debatten tilgjengelig for flere enn før. 

Kilde: Morgenbladet

Slik klipper du andres saker

Klippjournalistikken på nett har i mange år vært gjenstand for debatt. De kritiske stemmene har vært mange. De etiske svarene få. Og det har manglet en felles oppfatning av hva som er god klippskikk. Med utgangspunkt i punkter fra Digi.no, Dagbladet, E24, Nettavisen og Kommunal Rapport foreslår Journalisten ti punkter det kanskje er mulig å enes om.

Med klipp mener vi saker der utgangspunktet er journalistikk presentert i andre medier og der deres innhold er bærebjelken i det som deretter produseres av andre.

Kilde: Journalisten.no

– Viktig å kunne være anonym på nettet

I et intervju med Reuters tar Vint Cerf, Chief Internet Evangelist hos Google, et oppgjør med en tendens hvor det i stadig større grad kreves av brukere av Internett-tjenester må stå fram med sitt virkelige navn.

Cerf har tidligere advart mot at styremaktene i ulike land – også demokratiske – i økende grad sensurer og filtrerer weben, og at noen regimer forsøker å forby anonymitet på nettet for enklere å kunne kontrollere politiske ytringer.

Til Reuters sier Jillian York i Electronic Frontier Foundation (EFF) at Google riktignok respekterer brukernes rettigheter mer enn det Facebook gjør, men at selskapet likevel ikke går langt nok.

– Googles tilnærming til dette tar utgangspunkt i at det eneste som folk ønsker er sikre seg mot, er myndighetene, og det er ikke helt sant. Folk er også opptatt å være beskyttet mot Google selv, sier York til Reuters.

Kilde: Digi.no