Bloggerer i juridisk gråsone

Jussprofessor og blogger Olav Torvund bekrefter at det verken finnes lover eller etiske regler spesielt for bloggere eller noen egen instans som har tilsyn med blogger:

– Blogginnlegg er offentlige ytringer, så reglene for og vernet om ytringsfrihet gjelder. Utover det slår markedsføringsloven inn idet blogging går fra å være en hobby til å gi betydelige inntekter og fordeler. Får man et produkt i bytte mot å omtale det positivt, er det helt klart markedsføring og skal merkes som det. Omtaler man imidlertid et produkt og linker til det, og deretter får produktet i presang fra produsenten, kan det havne i gråsonen, sier Torvund til NTB.

Bloggernes markedsverdi ligger i hvor mange lesere de har, en popularitet som oftest bygger på bloggeren som forbilde:

– Dersom bloggleserne opplever bloggeren som kommersiell, og lite autentisk og personlig, mister kanalen sin opprinnelige funksjon og bloggeren mister kanskje noe av sin påvirkningskraft, sier Solveig Onsøien. Hun har skrevet masteroppgave om de økonomiske mekanismene i den norske bloggsfæren.

Kilde: DN.no

Du aner ikke hva denne artikkelen handler om. Men du vet hva du må gjøre

Det er en av det siste årets tyngste trender i samspillet mellom journalistikk og sosiale medier. Du ser den kanskje tydeligst på Facebook, der nyhetsartikler fra etablerte medier og personlige statusoppdateringer fra venner stadig oftere må vike for deling av artikler og videoklipp med lange, kryptiske og nysgjerrighetsvekkende titler fra en ny generasjon medieaktører som Upworthy, Buzzfeed og Viralnova.

Du kan ikke ha unngått å legge merke til dem:

Right Before Dying From A Rare Lifelong Disease, Sam Revealed His Three Secrets To Happiness.

Eller: This Baby Has No Idea His Parents Are The Coolest Ever. But These Photos Are Proof.

De nye delingstjenestene spesialiserer seg på innhold du får lyst til å dele. De benytter en særegen presentasjonsform, langt fra den korthogde tabloide nyhetstradisjonen. Titlene består gjerne av to setninger, formulert slik at leseren tvinges til å klikke for å finne ut hva saken faktisk dreier seg om.

Kilde: Dagbladet.no via Veileder multimediejournalistikk

Død, men digitalt levende

Vi er snart 1,3 milliardar Facebook-brukarar på heile kloden. Alle skal vi døy. Kva blir igjen etter oss? Gjer bruken av sosiale medium døden mindre privat? Lettare å bera?

Det moderne Internett er 30 år

Mye av den sentrale teknologien bak dagens Internett stammer fra det ARPANET-eksperimentet som ble startet av U.S. Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) på slutten av 1960-tallet.

På den tiden fantes det flere ulike typer pakkesvitsjede nettverk, men som Internett-pioneren Vint Cerf her skriver, brukt de ulike typene nettverk forskjellige protokoller for blant annet formateringen av pakker. Dette gjorde det umulig å overføre noe mellom nettverkene.

– I et forsøk på å løse dette, utviklet Robert Kahn og jeg en ny datakommunikasjonsprotokoll designet spesielt for å støtte tilkobling blant ulike pakkesvitsjede nettverk. Vi kalte den for TCP, en forkortelse for «Transmission Control Protocol», og i 1974 publiserte vi en artikkel om den i IEEE Transactions on Communications, «A Protocol for Packet Network Intercommunication».

Kilde: Digi.no

SMS er 20 år

Den 3. desember 1992 sendte Neil Papworth, den gang en testingeniør i det britiske selskapet Sema, en tekstmelding fra en pc til Orbitel 901-telefonen til Vodafone-direktør Richard Jarvis. Meldingen inneholdt teksten «MERRY CHRISTMAS». Dette anses som verdens første tekstmelding basert på SMS.

Opprinnelig kunne man bare sende opptil 160 tegn (avhengig av tegnsett) om gang i hver tekstmelding. Senere har systemet kunne dele opp teksten brukeren ønsker å sende slik at den automatisk fordeles over flere meldinger. Begrensningen førte likevel til at mange lærte seg å skrive svært korte meldinger med et tilpasset SMS-språk.

Kilde: Digi.no

Reddit, I'm Doing My Best to Update This

Late last night, a gunman opened fire during the premiere of The Dark Knight Rises in Aurora, Colorado, killing 12 people and injuring 38. /../ This was, among so many other things, an exceedingly well-documented atrocity.

Take, for example, the many cell phone videos that captured the scene. Take the many tweets. Take the Twitter feed, in particular, of Adam Williams, whose brother was injured in the violence. Take the Redditor who was himself injured in the shootings, and who posted to the site -- along with a note, "my thoughts go out to those less fortunate than me" -- images of his bloodied, bullet-torn shirt. And of (warning: much more graphically) his bloodied, bullet-torn body.
/../
The secondary story, however, is the way the tragedy revealed itself to the rest of the world -- the way the tragedy transformed, through that revelation, into an information network. This was not just a documented massacre, but one that is being documented across the web, and across the web's media outlets: on Twitter, on Facebook, on news sites. Wikipedia, unsurprisingly, already offers a comprehensive entry for "2012 Aurora shooting." This entry is featured, along with other information sources, on Google News.

But one of the most effective sources of information about the massacre has been Reddit. In particular, "Comprehensive timeline: Aurora Massacre," a Reddit page that offers a tick-tock of the Aurora events that play out in granular, heartbreaking detail. Posted a few hours ago, it has already received hundreds of upvotes, and is on its way -- already -- to becoming one of the definitive documentations of the tragedy.

The Atlantic

Fremtiden kom forrige uke

Folk som synser om mediers utvikling, har lenge spådd en gradvis overgang til en mer sosial TV-opplevelse. Vi har sett alt fra tekstmeldinger som ruller over ruten i debattprogrammer, til rene chat-programmer med bilde, som for eksempel Sonen i TV2 og jukeboks-programmene NRK sender nattestid.

At du og jeg kan delta i seeropplevelsen, kommentere den og stille spørsmål underveis, er fremtiden. Derfor sitter landets kommentatorer med pc i fanget når de ser på tv og deltar på twitter.

Fremtiden kom til oss forrige uke – med full fart. VG og NRK valgte å la rutene være et mindre element på sidene og la seerne delta i diskusjonen omkring det som ble referert og sagt i pauseinnslagene.

TV var ikke TV, men virket på samme måten. Vi får aldri vite hvordan en direktesendt utspørring av massemorderen ville virket på oss, men summen av inntrykk fra den femdelte skjermen, brakte oss ubehagelig nær begivenheten. Referentene var så nøytrale som de kunne, kunnskapen oppsto i spørrefeltet og de sterke reaksjonene i Twitter-feeden ute til høyre.

Kilde: Aftenposten

Sosiale medier: Revolusjon, terror og historieforskning

Vår nye digital kulturarv skaper spennende muligheter både for journalister og forskere. Takket være sosiale medier kan vi til dels følge direkte med på nåtidens revolusjoner, men kan vi også benytte oss av dette materialet fra de sosiale mediene i forskning, spesielt innen disipliner som sosiologi, historie og idéhistorie?

På den journalistiske siden er nye typer sammenstillinger som den hvor NRK samlet alle Twitter-oppdateringene fra terrordøgnet 22. juli i en historisk tidslinje, og hvor The Guardian samlet inn og analysert Twitter-meldingene om gateopprørene i Storbritannia i august, spesielt interessante å se nærmere på. Denne oppsummeringen viser, ikke overraskende, hvordan bruken av sosiale medier, som de fleste andre verktøy, ble brukt både på positive og negative måter og hadde både positive og negative effekter under opprørene.

Hvem som bruker sosiale medier, og hvilke sosiale medier de bruker, er selvsagt ikke jevnt fordelt:

- På Twitter har du stortsett mye ressurssterke mennesker, mens «alle» er på Facebook . På Twitter har du en mye mer bevisst brukermasse som i stor grad er klar over at det de poster er offentlig, men på Facebook har du alle kategorier og mange føler at det de poster her ikke er offentlig, forteller SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg.

Disse «klasseforskjellene» så vi klart i forskjellen på det som ble postet på de to forskjellige sosiale nettverkene både under London-opprørene og rundt terrordøgnet i Norge 22. juli.

The Guardian har valgt å løse skjevheten i mediebruk med å supplere Twitter-analysen med å intervjue 100 av de som deltok i opprørerne og kan dermed også si noe om hva som motiverte opprørene.

Kilde: Netthoder

Digital Dommedag for Nettby

Hvordan var det før Facebook? Jo, det var jo til og med noen norske forløpere. Faktisk var det digitale nettsamfunn som var større enn noen norsk by.

Nettby var, som navnet sier, en by på nettet. Gjennom fire år var tjenesten det dominerende nettsamfunnet for ungdom i Norge, en enestående spennende digital by som på det meste hadde 840.000 innbyggere. Syv av ti ungdommer i Norge var medlem, og ser vi bort fra Oslo og Bergen var så godt som alle tenåringer i Norge med.

Her delte ungdom tanker, erfaringer, egne nyheter bilder, musikk, ja kort sagt alt. Resultatet er et unikt digitalt tidsbilde formidlet gjennom svimlende 600 millioner meldinger og bilder.

Et nettsamfunn er som en fest. Er lokalet tomt, snur folk i døra. Er de riktige menneskene tilstede ryktes det raskt, og festen fylles opp. Ved firetiden er det ikke annet tilbake enn tomflasker, veltede stoler og en håndfull fulle kranglevorne fyrer det ikke ble noe på.

Dit var vi kommet med Nettby høsten 2010, og vi i VG besluttet å stenge døra for godt.

Når jeg nå sitter med fingeren på knappen som kan utslette Nettby, er det fordi vi har fått brev fra Datatilsynets jurister. Så lenge Nettby var åpen for alle å lese, var det lovlig å lagre informasjonen. Nå som vi har stengt maskinene og ingen lenger har tilgang, så er det ulovlig. Kanskje ikke helt enkelt å forstå, men Datatilsynets oppgave og utgangspunkt er greit: Det skal sikre at personlig og sensitivt materiale ikke kommer på avveie eller blir misbrukt.

Så da er det vel bare å slette?

Kilde: VG Nett

Datatilsynet er i disse dager i ferd med å begå vandalisme med personvernet i hånd når de krever sletting av VGs Nettby, skriver Jens Barland på Journalisten.no.

Clay Shirky om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet

Clay Shirky
Shirky snakket om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet gjennom å endre hvordan vi kommuniserer. Eksempel fra Banglore, angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.

http://www.youtube.com/watch?v=l7yg-bdlmko

Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlinegne, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.

Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.

Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Disse er nå så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.

Tilgang til hverandre er det viktigste skillet. Mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.

Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.

Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres er essensielt for responsen.

BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.

Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.

Viser til 2008, Seoul. Innbyggerne opprørte over at utenlandsk kjøtt ble tillatt importert. Enorme protestaksjonert. Mange kvinner møtte opp pga et koreansk boyband Gong Bang Shin Gi. De benyttet bandets fansider. Synkronisering av meninger, kollektiv aksjon og dokumentasjon i samvirke. Ikke inst er dokumentasjonen viktig, da dette er med på å fremtvinge offentlig handling.

http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ

Can Twitter be used to presist Seouls next major?

Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.

Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.

Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.

1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers

Mange skaper i et medium, men er passive et annet.

Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).

Penger Publikum Kultur. De fem prosentene som betaler gjør ikke dette for selve innholdet, men for å opprettholde tilbudet. Tapet av kontroll har allerede skjedd. Den videre satsingen handler om å ta igjen det som er 'tapt'.

Nettet er et primærbehov for unge

Det er på tide at internett får plass i Maslows behovspyramide. En ny undersøkelse utført av IT-selskapet Cisco viser nemlig at mange studenter og unge profesjonelle regner internett som like viktig som de viktigste elementære behovene vi har.

Noen sentrale funn gjengitt i rapporten:

• Mer enn halvparten av respondentene svarer at de ikke kan leve uten internett og anser internett som en «integrert del av livet sitt».
• To av fem studenter svarer at internett er viktigere for dem enn dating, omgang med venner og musikk.

Videre viser undersøkelsen at de unge foretrekker nye, mobile enheter som smarttelefon fremfor tradisjonelle medier for å få tilgang til informasjon:

• For én av fem studenter er smarttelefonen den viktigste enheten de bruker til daglig, mens det samme antallet svarer at de bruker en stasjonær PC til daglig.
• Mindre enn én av ti studenter og unge profesjonelle svarer at TV er det viktigste teknologiske mediet i deres dagligliv.
• Bare én av 25 anser aviser som deres viktigste kilde til informasjon.
• To av fem studenter har ikke kjøpt en eneste «fysisk» bok i løpet av de siste to årene – eller noensinne.

- Nettet er som mat for unge Propaganda

Viruset feirer 40 år

”I’m the creeper, catch me if you can” var meldingen som dukket opp på DEC PDP-10–maskiner knyttet til Arpanet i 1971. Arpanet var forløperen til dagens internett, og Creeper-viruset var det første som spredte seg på egenhånd. Dermed er viruset nå 40 år, påpeker idg.se.

Teorien bak dataprogrammer som formerte seg selv var imidlertid kjent allerede i 1949, da John von Neumann ved Universitetet i Illinois skrev om dette.

Nå for tiden dukker det opp en jevn strøm av nye viruser hele tiden, men det skulle ta hele ti år fra Creeper til det første viruset tok seg ut av testlabben og slo seg løs i større skala. Et program som het ”Elk Cloner” ble skrevet av Richard Skrenta, og spredte seg via disketter til Apple DOS 3.3-operativsystemet. Skrenta var fremdeles på videregående skole da han skrev viruset, og det var en ren spøk. Viruset knyttet seg til et spill og ble aktivert etter 50. gang dette ble brukt. Da viste det et lite dikt på skjermen.

Kilde: DN.no

Hvemsomhelst sin kanal

Charlie MCDonnell (20) har sin egen TV-kanal, der han er sjef, programleder, produsent, manusforfatter, fotograf, klipper og altmuligmann. Han er everybody’en i Clay Shirky’s Here Comes Everybody, men han er en av de mer populære hvemsomhelst’ene; han har i underkant av 1 million abonnenter.

Charlie forteller i videoen Hello at Google (som eier YouTube) betaler ham for å lage videoer, og at dette nå er jobben hans:



Kilde: NRKbeta

Twitret om bin Laden-aksjonen

Sohaib Athar havnet plutselig i verdensnyhetenes sentrum da han twitret fra byen der bin Laden endte sine dager. På samme måte som direktesendt kringkasting ofte ikke innholder sælig mye informasjon, forteller heller ikke Athar så mye. Det blir imidlertid opplevd som mindre viktig enn tilstedeværelsen, det at han er der når det skjer.

Her er noen utdrag fra twittrerstrømmen:

Helicopter hovering above Abbottabad at 1AM (is a rare event). (Tweet)

A huge window shaking bang here in Abbottabad Cantt. I hope its not the start of something nasty :-S (Tweet)

Just talked to family in Abbottabad, say they heard three blasts one after another, don't know what really happened. (Tweet)

Uh oh, now I'm the guy who liveblogged the Osama raid without knowing it.(Tweet)

Via Stavanger Aftenblad

Nyhetsapplikasjoner på web: Hvem, hva, hvordan?

Hva slags interaktive produksjoner lager nyhetsmediene? En foreløpig liste over eksempler, metoder og datakilder i inn- og utland.

Noen journalister skriver artikler, andre skriver dataprogrammer. I den siste kategorien er nok de som lager webapplikasjoner i flertall. En webapplikasjon er et dataprogram som kjører i nettleseren. Enkelte slike benyttes til å formidle nyheter. I dette innlegget viser jeg eksempler på slike nyhets-webapplikasjoner. Nederst på siden finner du en liste over eksempler, fordelt på land.

• Gå rett til listen

Kilde: Vox Publica

Lager internett-søppel – verdt 9 milliarder

Hva som er "søppel" på nettet er i og for seg et relativt begrep, menn dette fenomenet er nå likevel interessant:

Demand Media la sine aksjer ut på børs, og prisen verdsetter selskapet til rundt 1,5 milliarder dollar, omtrent det samme som storavisen New York Times.

Men, mens New York Times lever av å levere kvalitet og troverdige nyheter, er Demand Medias strategi å spre mest mulig innhold på internett til lavest mulig kostnad. De bruker søkemotorstatistikk til å finne ut hva som leses mest, og auksjoner på søkeord til å finne ut hva som er best betalt. Dette bestemmer hva de ber sine innholdsfabrikker trykke ut.

Demand Media lager nå flere videoer til Youtube enn noen andre, og de spyr ut relativt ubrukelige artikler på nettsider som eHow.com og Cracked i et rasende tempo.

Kilde: DN.no via nyheter.infodesign.no

Hvem har tatt konsentrasjonen min?

I fjor sommer skapte Nicolas Carr stort oppstuss med artikkelen ”Is Google Making Us Stupid?”. Carr er en teknologiskribent og forfatter som har hatt enorme fordeler av internett som et research-verktøy, men han stilte spørsmålstegn ved hva internett gjør med hjernene våre. Han skrev at det brukte å være enkelt å fordype seg i en bok eller en lang artikkel – før. /../ Han bet seg også merke i hvordan han hadde forandret måten å håndtere informasjon på, inspirert av internett. ”Hjernen min forventer nå å ta inn informasjon på den måten internett distribuerer den: i en jevn strøm av bevegelige partikler. En gang var jeg en dykker i et hav av ord, nå zapper jeg overflaten som en fyr på jetski”.

Jeg står også på jetski og leser en stort mengde med nettartikler og blogger hver dag. Med årene har tastaturet blitt en naturlig forlengelse av lesemåte min. Men når jeg leser en bok, slår det meg at jeg ønsker å klikke på et ord og bli tatt videre til mer informasjon om akkurat det uttrykket, den historien eller den organisasjonen. Ofte drømmer jeg om å ha Wikipedia eller Google search i papirboka mi, og er på nippet til å lukke boka til for å søke videre på Macbook’en. Vel, innimellom gjør jeg akkurat det og forsvinner inn i et Google-søk som får meg til å glemme papirboka. (Det er mulig eBoken eller Amazons elektroniske leser Kindle blir min løsning). Jeg har alltid lest bøker med en penn tilgjengelig, klar for understreking eller notater i margen, men nå om dagen savner jeg alle de digitale verktøyene når jeg for en sjelden gangs skyld sitter innerst i sofakroken og skal sluke noen sider. Er jeg i ferd med å gå fra å være en boksluker til en skumleser?

Kilde: Bente Kalsnes' blog

The story behind Storify

You’re seeing more and more Storify links around the web. The Washington Post has used it. So have many other journalists and curators.





Via Scobleizer

Nasjonale prøver på kartet

Even Westvang i Bengler har gjennomført og dokumentert et spennende prosjekt, som på en glimrende måte illustrerer hvordan nye medier åpner helt nye muligheter for å skape sammensatte, interaktive tekster med utgangspunkt i en rekke adskilte informasjonskilder:

De siste par ukene har jeg satt av litt tid hver kveld til å lage en liten tjeneste som viser resultatene fra de nasjonale prøvene geografisk på en skikkelig oversiktelig måte. Siden dette er en uformell øvelse i datadreven borgerjournalistikk tenkte jeg selve prosessen kunne være interessant å dokumentere for meg selv og muligens også for andre.

Det tok 15 kvelder og én arbeidsdag. Gitt at jeg har to små barn hvor den yngste gjerne skal bæres en timer hver kveld og den eldste våkner i 0600-tiden kan jeg umulig tenke meg at jeg har klart å bruke mer enn 2 timer i snitt per dag. Så rundt regnet gikk det en arbeidsuke.

Tjenesten står nå live på skoleporten.bengler.no.

Offentlig informasjon

Sammensatt tekst: Visualisering av Steve Jobs' tale

The above is an oft-used picture of Jobs, artfully turned into a word cloud based on his rantings, courtesy of Tagxedo. The latter service is a great way to visualize textual information.

Kilde: Techcrunch via JonblOGG