Sosiale medier skaper nye eliter

Twitter blir ofte beskrevet som en plattform for de få, en plattform for elitene, men min avhandling i statsvitenskap bidrar til å nyansere dette inntrykket. Ingrid Rogstad PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo, finner at representanter for den «tradisjonelle eliten» er overraskende lite synlige, og at Twitter bidrar til å løfte frem nye stemmer.

Tidligere var man avhengig av tradisjonelle massemedier for å nå ut i offentligheten, men i dag gjør sosiale medier at hvem som helst kan nå ut, uten å måtte forholde seg til massemedienes prioritering. For å nå opp i dagens hybridiserte og uoversiktlige medielandskap, må man beherske den formen som gjelder i de nye medieplattformene og bygge seg et nettverk av toneangivende følgere.

Avhandlingen viser at sosiale medier som Facebook og Twitter, representerer en alternativ vei ut i offentligheten, men studien finner også at tradisjonelle medier fremdeles har svært stor offentlig definisjonsmakt. Det politiske innholdet som preger sosiale medier, er i stor grad nyhetsinnhold fra tradisjonelle massemedier som blir kommentert og diskutert.

Digitutvalget om digital verdiskaping

Mer deling av offentlige data, programmeringsspråk inn i skolen, oppnevnelse av egen digitaliseringsdirektør og en mer helhetlig digital kulturpolitikk. Dette er noen av anbefalingene fra Digitutvalgets rapport ”Hindre for digital verdiskaping”.

Digitutvalget fikk 24. juni 2011 i oppdrag å identifisere utfordringer og barrierer mot digital tjenesteutvikling, elektronisk handel og verdiskaping og gi innspill til politikkutvikling på området. I rapporten som ble fremlagt i dag foreslår utvalget flere tiltak blant annet:

• Digitaliseringsdirektør for Norge.
  Digitutvalget foreslår å etablere en sektorovergripende prosjektorganisasjon utstyrt med ressurser til å gjennomføre digitaliseringen av både det offentlige Norge og til å bidra til digital verdiskaping i samfunnet forøvrig.
  
• Bredbåndsutbygging.
  Bredbånd er en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur og er en forutsetning for vellykket digitalisering av samfunnet. Tilstrekkelig bredbåndskapasitet er avgjørende for verdiskaping.
  
• Rebalansering av immaterialretten.
  Digitutvalget anbefaler en bred, empiridrevet immaterialrettsreform. Norge bør arbeide internasjonalt for en utvikling av immaterialretten slik at den blir tilpasningsdyktig for fremtidig teknologisk utvikling.
  
• Helhetlig digital kulturpolitikk.
  En forutsetning for å lykkes med digital, kulturell innholdsformidling ligger i forståelsen av nye markedsmekanismer. Undertiden kan det være utydelig om støtteordninger ment for innholdsproduksjon innebærer kultur- eller næringsstøtte. Dette har etter utvalgets mening bidratt til å sementere bransjene og forsinke utbredelsen av nye tjenester.
  
• Kompetanseheving.
  Kompetanse bygges over tid, og er viktig for utvikling av nye tjenester, opptaket av teknologi og samfunnsutviklingen. I tillegg er kompetansen på informasjonssikkerhet for lav, og Digitutvalget frykter at dette kan true norske verdier.
  
• Deling av data.
  Digitutvalget mener at økt deling av data fra offentlig sektor er viktig for digital verdiskaping og et område regjeringen må prioritere sterkere enn i dag.

NOU 2013: 2 Hindre for digital verdiskaping

Advarer mot internettsensur i Norge

I løpet av januar presenterer regjeringen sine nye tiltak mot ulovlig fildeling på nett. Det er ventet at de vil gå inn for endringer i åndsverkloven som gjør at nordmenn blir stengt ute fra fildelingsnettsteder som «The Pirate Bay».

– Et av de store fortrinnene ved internett er den gjennomgående åpenheten. Det bekymrer oss dersom myndighetene er villige til å innskrenke denne, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.

– Hvis tiltakene blir slik de har vært skissert, vil det være et skritt i retning av en mer hardhendt kontroll. Det er noe vi er vant til å se i land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Tenk deg for eksempel et nettsted med mye forskjellig innhold, slik som Youtube. Dersom noe av innholdet er i strid med åndsverkloven, skal man da ta ned hele nettstedet? spør Tennøe.

Musikk- og filmbransjen gikk i 2009 rettens vei i forsøk på å tvinge Telenor til å sperre tilgangen til «The Pirate Bay», men tapte i to rettsinstanser.

Med den planlagte lovendringen blir slik blokkering fastsatt i åndsverkloven, og nettleverandørene blir nødt til å stenge tilgangen til fildelingsnettsteder for sine kunder.

Kilde: NRK

Sosiale, brutale - og uten redaktør

Vidar Kvalshaug skriver om sosiale medier i lys av Ingebrigtsen-saken.

Tradisjonelle medier (med redaktør) må innrette seg på at brukermedvirkningen også er fremtiden. For hver måned som går, blir det stadig flere kompetente mini-redaktører der ute, og dette endrer selvsagt de gamle mediene radikalt. En historie eksisterer knapt hvis den ikke kan lenkes opp og deles. 

Digitale mord på ytringsfriheten

I løpet av den siste tiden har jeg telt mer enn 20 aktive og seriøse samfunnsdebattanter som har fått sine kontoer midlertidig sperret etter debatter på Facebook. Det som går igjen er at disse debattene har vært med to grupper ekstremister: vaksinemotstandere og høyreekstreme.

Dette bildet fikk fire Facebook-kontoer stengt

Dette bildet ble publisert på Facebook-gruppen «The Uprising of Women in the Arab World» 21. oktober.

På bildet holder Dana Bakdounis en plakat med teksten: «Jeg er med opprøret fra kvinner i den arabiske verden, fordi jeg de siste 20 årene ikke har fått lov til å føle vinden i håret eller på kroppen».

Noen dager senere ble bildet fjernet av Facebook etter klager om at det inneholdt «nakenhet» og var «krenkende».

På Twitter @UprisingOfWomen
Støtt Dana med hashtaggen #WindToDana»

Kilde: Desk.no

Det private internettet og det offentlige papiret

Bente Kalsnes skriver om offentlige ytringer i Dagbladet. Bakgrunnen er ytringer fra den ekstremistiske og antifeministiske bloggeren Eivind Berge. Berge, som også har uttrykt sympatier for Anders Behring Breiviks grusomme handlinger, er anmeldt for å ha oppfordret til drap av politifolk på bloggen sin. Han er nå løslatt. Skal vi forstå Gulating lagmannsrett rett, så er et leserbrev i en lokalavis med noen få hundre lesere offentlig, mens en blogg med tusenvis av lesere ikke er det. 

I mange tilfeller er noe som er publisert på Internett, enten det er i en blogg, i en tweet eller på en Facebook-profil mye mer offentlig enn en ytring som er trykt på papir. Ytringer på Internett er lettere å tilgjengeliggjøre, lenke til, spre og kopiere enn papir noen gang har vært. 

Det er denne paragrafen i straffeloven striden står om, § 7 nr. 2:

«En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende.»

En ny versjon av straffeloven (fra 2005) med mer teknologinøytral ordbruk har ennå ikke trådt i kraft. I den nye straffeloven § 10, 2. ledd, kan vi lese definisjonen som trolig kunne ha løst problemet med Berges «private blogg»:

«En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av et budskap, er den også offentlig når budskapet er framsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer.»

Endringene i straffeloven ble vedtatt i 2005, men har stoppet opp fordi Politiets datasystem er så gammelt at det ikke kan behandle den nye loven.

For oss som er opptatt av nettdebatt, så blir jeg nå veldig nysgjerrig på hva Gulatings kjennelse vil ha å si for diskusjoner på nett. Betyr dette at det er fritt fram for en del former for nettsjikane, som også Olav Torvund setter spørsmålstegn ved på sin blogg?

Twitter snur etter skandale

Guy Adams, Los Angeles-korrespondenten til den britiske avisen The Independent, ble stengt ute fra Twitter, under henvisning til at han hadde twitret epostadressen til NBCs sjef for OL-sendingene. Ifølge Twitters brukerregler kan man ikke twitre andre folks personlige informasjon, for eksempel personlige e-postadresser. Spørsmålet da er om epostadressen til NBCs OL-sjef er personlig eller offentlig.

Adams mente den var offentlig, og bestred selvsagt at han ble utestengt fra Twitter. På nettet raste beskyldningene mot Twitter og selskapet ble beskyldt for å være i lomma på den amerikanske TV-giganten NBC. Tusenvis av Twitter-brukere brukte hashtaggen#twitterfail for å protestere mot selskapets håndtering.

I et blogginnlegg på sine egne nettsider skriver Twitters juridiske rådgiver at de gjorde en feil da de deaktiverte kontoen til Adams.

Adams selv sier til Wall Street Journal at han synes det er flott å være tilbake på Twitter, slik at han kan fortsette å «dele kjedelige detaljer om sitt liv» på nettsamfunnet.

Kilde: Digi.no

Folks aktive deltagelse på nettet er sterkt økende

Jeg skrev en tid tilbake om Wikipedia og den såkalte "90–9–1"-regelen: 1% er produsenter av nytt innhold, 9% redigerer og gjør mindre rettinger, mens 90% kun er tilskuere. Mitt poeng i den bloggposten var at mange tolker tallene skjevt, og ender opp med å konkludere med en lavere brukerdeltagelse enn hva som faktisk er tilfellet.

Nå er det støtte å hende i en undersøkelse gjennomført av BBC, her presentert av Holly Goodier:



Bildet er selvsagt nyansert, men seks utviklingstrekk fremheves:

1. Modellen som har preget mye av tenkningen på dette området, 1/9/90regelen, er foreldet. Antallet personer som deltar på nettet, er betydelig høyere enn 10%.
2. Deltakelse er nå regelen snarere enn unntaket: 77% av Storbritannias online-befolkning er nå aktiv på en eller annen måte.
3. Dette har vært drevet av fremveksten av "lett deltakelse": aktiviteter som tidligere krevde stor innsats, er nå relativt enkelt. 60% av Storbritannias online befolkning deltar nå på denne måten, med aktiviteter fra å dele bilder til å starte en diskusjon.
4. Til tross for deltakelse har blitt relativt "lett", nesten en fjerdedel av mennesker (23%) forblir passive - de deltar ikke i det hele tatt.
5. Passivitet er ikke så forankret i manglende digital kompetanse som en gjerne har trodd. 11% av de som er passive nettet i dag er såkalte "early adopters". De har tilgang og mulighet, men velger å ikke delta.
6. Digital deltakelse er først og fremst knyttet til individuelle valg. Deltakelse handler nå mye mer om hvem vi er, snarere enn digitale ferdigheter.

På bakgrunn av denne innsikten har BBC utviklet en ny modell for digital medvirkning: The Participation Choice:



Modellen av Deltakelse Choice identifiserer fire sentrale former: passive, enkelreaksjon, lett initiering og intens deltakelse. Disse er illustrert i grafikkennedenfor og diskutert i mer detalj i foredraget jeg gir på BBC Online IndustryBriefing i dag. Som med mine tidligere orienteringer (utover skjermbildene ogEndre Målgruppe Atferd), vil videoen av presentasjonen min være tilgjengeligfor alle å se på BBC Internet Blog, neste uke.

BBC Internet Blog via JonblOGG

Kvalitetsindeks for vurdering av nettdebatter

Dag Elgesem og Thomas Vie Nordeide skriver på Vox Publica:

Formålet med debatt i nettavisenes kommentarfelt er å få leserne til å belyse saken avisen skriver om, fra sine perspektiver. De to teoriene om normer for debatt kan sees som forslag til svar på spørsmålet: hva kjennetegner en debatt hvor dette formålet realiseres? Skillet mellom å overtale og å overbevise er grunnleggende for både Næss og Habermas: det er snakk om normer for rasjonell meningsutveksling og ikke strategier for «å vinne» diskusjoner. Men antakelsen er ikke at målet med diskusjonen nødvendigvis er å bli enige. Folk kan gjerne være rykende uenige, men likevel saklige.

Det er gjort en rekke forsøk på å gi mer operasjonelle versjoner av Habermas abstrakte formuleringer. Hvor godt disse forsøkene ivaretar de filosofiske intensjonene til Habermas, spiller en underordnet rolle her. I boka Promises and Limits of Web-deliberation foreslår Raphäel Kies noen formuleringer av Habermas-inspirerte normer for debatt, som han mener kan brukes i evaluering også av nettdebatter. Kies formulerer 9 idealer som debatter og deltakerne i denne bør oppfylle:

1. Inklusjon, det vil si at alle som er interessert i saken kan bidra med sitt syn, maktforhold i og rundt debattantene ekskluderer ikke noen fra å delta
2. Diskursiv likhet: alle kan introdusere et tema og kommentere på andres innlegg.
3. Begrunnelse: argumenter må støttes av begrunnelser som de andre deltakerne i debatten kan forholde seg til
4. Gjensidighet: debattantene må forholde seg til det andre sier
5. Refleksivitet: deltakerne må være villige til å vurdere sine egne antakelser, holdninger og verdier
6. Empati: deltakerne må være sensitive overfor andres syn og oppfatninger
7. Oppriktighet: deltakerne i debatten må gjøre ærlige forsøk på å få frem all relevant informasjon, og vise sine sanne intensjoner
8. Mangfold: debatten må gi rom for hele bredden av syn, også slike som er kontroversielle og kritiske
9. Ekstern innvirkning: en vellykket debatt har også innvirkning utover selve debattforumet

Habermas-inspirerte kriterier gir best mening i vurdering av politisk debatt. Et eksempel på dette er masteroppgaven til Thomas Vie Nordeide, som vurderer den avsluttende partilederdebatten på fjernsyn i 2009 i lys av kriterier tilsvarende punktene 3-5 på listen over.

Kilde: Vox Publica

Sosiale medier: Revolusjon, terror og historieforskning

Vår nye digital kulturarv skaper spennende muligheter både for journalister og forskere. Takket være sosiale medier kan vi til dels følge direkte med på nåtidens revolusjoner, men kan vi også benytte oss av dette materialet fra de sosiale mediene i forskning, spesielt innen disipliner som sosiologi, historie og idéhistorie?

På den journalistiske siden er nye typer sammenstillinger som den hvor NRK samlet alle Twitter-oppdateringene fra terrordøgnet 22. juli i en historisk tidslinje, og hvor The Guardian samlet inn og analysert Twitter-meldingene om gateopprørene i Storbritannia i august, spesielt interessante å se nærmere på. Denne oppsummeringen viser, ikke overraskende, hvordan bruken av sosiale medier, som de fleste andre verktøy, ble brukt både på positive og negative måter og hadde både positive og negative effekter under opprørene.

Hvem som bruker sosiale medier, og hvilke sosiale medier de bruker, er selvsagt ikke jevnt fordelt:

- På Twitter har du stortsett mye ressurssterke mennesker, mens «alle» er på Facebook . På Twitter har du en mye mer bevisst brukermasse som i stor grad er klar over at det de poster er offentlig, men på Facebook har du alle kategorier og mange føler at det de poster her ikke er offentlig, forteller SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg.

Disse «klasseforskjellene» så vi klart i forskjellen på det som ble postet på de to forskjellige sosiale nettverkene både under London-opprørene og rundt terrordøgnet i Norge 22. juli.

The Guardian har valgt å løse skjevheten i mediebruk med å supplere Twitter-analysen med å intervjue 100 av de som deltok i opprørerne og kan dermed også si noe om hva som motiverte opprørene.

Kilde: Netthoder

Cyber Activism and the Tunisian Revolution

Social media did not "cause" the end of Ben Ali's reign last year, but it played a vital role in accelerating the course of events and enhancing the citizens' capacity to impact political events, according to Tunisian cyber activist Amira Chebli.

Den som leter, skal ledes

Et lengre intervju med Googles Jan Grønbech i Morgenbladet:

– Det ble oppstyr da det ble kjent at Arbeiderpartiet hadde kjøpt annonseplass for ordet «vikarbyrådirektivet» i Googles søkemotor. Er dette vanlig adferd blant politiske partier?
– Ja, det er veldig vanlig. Det har de lært av sine kolleger i utlandet. Barack Obama kjøpte alle tenkelige begreper knyttet til tema som splitter USA politisk, for å få frem sine synspunkter. Norske politiske partier ser også i økende grad dette som en effektiv måte å nå ut med informasjon på, de har jo lenge hatt begrensninger når det gjelder annonsering. Når det gjelder akkurat søkeordet «vikarbyrådirektivet», var det imidlertid bare Arbeiderpartiet som hadde kjøpt det.

– Gjør alle partiene dette?
– Det har jeg ikke helt oversikt over, delvis fordi 99 prosent av våre annonsører ordner dette selv uten å kontakte oss direkte. De går inn på google.no/adwords, og velger ord eller uttrykk de vil betale for å registrere. Vi har titusener av annonsører i Norge.

– Innvendingene synes å understøtte den oppfatning at Google er blitt en så dominerende aktør at dere kan defineres som «essensiell infrastruktur» i informasjonssamfunnet, og at det offentlige derfor burde spille en rolle i deres virksomhet?
– Det har jeg aldri hørt noen si. La meg sette dette på spissen: På to dager produseres det nå fem exabyte med informasjon på internett. Det er like mye informasjon som det er blitt produsert fra menneskehetens fødsel til år 2003, ifølge forskere ved Berkeley-universitetet. Hvis noen mener at politikere skal bestemme hvordan all denne informasjonen skal rangeres, da har de en interessant oppgave, for å si det diplomatisk.

– Så dere diskuterer etikken?
– Vi har egne avdelinger som jobber utelukkende med etikk. For eksempel er vi så opptatt av personvern at vi ligger i forkant av reguleringsregimene. På vårt nettsted kan man nå finne en side kalt «dashboard», hvor alle kan se hvilken informasjon som er lagret om deres internettbruk. Dette er omtrent som å få se mappa si, for å si det sånn. Vi nøyer oss heller ikke med å legge alt åpent, du får lov å slette og endre det du vil.

Kilde: Morgenbladet

Wikipedia blackout

Nå kom jo ikke akkurat denne aksjonen mot SOPA (Stop Online Piracy Act) som en overraskelse, men  den gjør like fullt inntrykk. Nå gjelder jo dette i første omgang amerikanske forhold, men bli ikke overrasket om dette er tankegods som også kan nå en politiker nær deg. Det er nok av krefter innenfor kulturindustrien som tar til orde for lignende type tiltak.

SOPA and PIPA put the burden on website owners to police user-contributed material and call for the unnecessary blocking of entire sites. Small sites won't have sufficient resources to defend themselves. Big media companies may seek to cut off funding sources for their foreign competitors, even if copyright isn't being infringed. Foreign sites will be blacklisted, which means they won't show up in major search engines. SOPA and PIPA build a framework for future restrictions and suppression.

In a world in which politicians regulate the Internet based on the influence of big money, Wikipedia — and sites like it — cannot survive.

Congress says it's trying to protect the rights of copyright owners, but the "cure" that SOPA and PIPA represent is worse than the disease. SOPA and PIPA are not the answer: they will fatally damage the free and open Internet

Via JonblOGG

Wikipedia protesterer mot antipiratlov

Som en reaksjon mot den nye antipiratloven SOPA, har Wikipedias gründer Jimmy Wales besluttet å stenge den engelske utgaven av Wikipedia i 24 timer på onsdag.

Stop Online Piracy Act er et nytt lovforslag som skal opp til vurdering i kongressen i USA. Loven skal gå aggresivt ut mot piratvirksomhet ved at riksadvokaten får tillatelse til å sanksjonere nettsteder som bryter med oppahavsretten. Sanksjonene kan være å stenge nettstedene, samt stoppe eventuelle inntektsgrunnlag sidene har. Lovforslaget har blitt svært dårlig mottatt på internett, og flere demonstrasjoner og protester har funnet sted.

Les mer om SOPA på Wikipedia.

Kilde: Teknologia

The invisible republic of the Internet

Personal Democracy Forum 2011 | Dr. Rasha Abdulla: The invisible republic of the Internet



PdF Network Calls - 2011 Archive | Personal Democracy Forum

We Are the 99%

One of the most fascinating things to come out of the current We Are 99%/Occupy Wall Street protests is the We Are 99% Tumblr. At the site, people hold up signs that explain their current circumstances, and it tells the story of a whole range of Americans struggling in the Lesser Depression. It is highly recommended.

The site features pictures of individuals holding their signs, and occasionally the tumblr reproduces the text of the signs themselves underneath the image as html text. Sometimes the text under the image is blank, sometimes it is a different message, but often it is the sign itself.

Parsing the Data and Ideology of the We Are 99% Tumblr | Rortybomb

Americans Spend 23% of Internet Time on Social Networks

Social media not only connects consumers with each other, but also with just about every place they go and everything they watch and buy. Nielsen’s new Social Media Report looks at trends and consumption patterns across social media platforms in the U.S. and other major markets, exploring the rising influence of social media on consumer behavior.

Highlights of Nielsen’s “State of the Media: The Social Media Report”

• Social networks and blogs continue to dominate Americans’ time online, now accounting for nearly a quarter of total time spent on the Internet
• Nearly 40 percent of social media users access social media content from their mobile phone
• Internet users over the age of 55 are driving the growth of social networking through the Mobile Internet
• 70 percent of active online adult social networkers shop online, 12 percent more likely than the average adult Internet user
• Across a sample of 10 global markets, social networks and blogs are the top online destination in each country, accounting for the majority of time spent online and reaching at least 60 percent of active Internet users

Debatten om nettdebatten

Fersk medievitenskaplig MA-oppgave som tar for seg nettavisredaktørenes syn på nettdebatt

I denne oppgaven har jeg undersøkt debatten om nettdebatten ved å se på hvilke holdninger som preger diskusjonen samt nettavisenes praksis for håndtering av nettdebattene. Dette er undersøkt gjennom intervjuer med representanter for nettavisene VG NETT, Aftenposten.no, Dagbladet.no og Nettavisen, samt representanter for andre medieorganer som Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag.

Problemstillingen drøftes opp mot teorier om offentlighet og demokratisk kommunikasjon.

Resultatene dokumenterer metadebattens tvetydighet. De viser også at det har skjedd en klar holdningsendring til nettdebattene, fra negativ til positiv, og at digitale meningsytringer har blitt så dominerende i mediehverdagen at de ikke lenger kan ignoreres. Dette fordrer en rekonseptualisering av offentlighetsbegrepet, og det bør vedgås at også digitale meningsytringer er delaktig i å konstituere offentligheten.

Funnene i oppgaven gir indikasjoner på at nettdebattene har bidratt til å skape en ny offentlig sfære, som også har demokratiske implikasjoner for brukerdeltakelse.

DUO Debatten om nettdebatten

Nettdebatt under fullt navn

Magne Lindholm skriver i et debattinnlegg i Aftenposten om VG netts overføring av kommentarfeltene til Facebook. Noe som er gjort for å tvinge deltagerne til å bruke fullt navn.

En debatt er ikke en serie enkeltstandpunkter. Det sentrale i all diskusjon er dialogen. Denne dialogen kan finne sted i mediene, eller ansikt til ansikt. Mediene påvirker oss sterkest når mediebudskapet blir plukket opp i hverdagens mange små samtaler. Slike samtaler handler svært ofte om budskap fra massemediene.

Mekanismen virker også den andre veien: Når jeg skriver i avisen, vil kommentarer fra venner og kolleger fortelle meg om det jeg skrev var klokt eller dumt. Denne toveiskoblingen mellom medier og daglig prat er en av den demokratiske offentlighetens viktigste funksjoner. Det sentrale leddet i denne koblingen er skribentens navn. Derfor bør vi alltid fortelle hvem vi er når vi ytrer oss offentlig. Det er en viktig grunn til at nettdebatt bør foregå under fullt navn.
/../
Enkelte tror at anonym debatt oppsto med internett. Det er ikke riktig. I 1835 overtok Henrik Wergeland redaktørstolen i den beryktede avisen Statsborgeren. Avisen var full av anonyme ærekrenkelser. Da Wergeland overtok var grunnleggeren Peder Soelvold dømt æreløs to ganger, nedbrutt og konkurs. Siden da har pressen og rettsvesenet drevet tautrekking om retten til å publisere anonyme ytringer. Det førte til at det ble etablert en balanse mellom redaktøransvar og anonymitetsrett.
/../