Nettdebatt under fullt navn

Magne Lindholm skriver i et debattinnlegg i Aftenposten om VG netts overføring av kommentarfeltene til Facebook. Noe som er gjort for å tvinge deltagerne til å bruke fullt navn.

En debatt er ikke en serie enkeltstandpunkter. Det sentrale i all diskusjon er dialogen. Denne dialogen kan finne sted i mediene, eller ansikt til ansikt. Mediene påvirker oss sterkest når mediebudskapet blir plukket opp i hverdagens mange små samtaler. Slike samtaler handler svært ofte om budskap fra massemediene.

Mekanismen virker også den andre veien: Når jeg skriver i avisen, vil kommentarer fra venner og kolleger fortelle meg om det jeg skrev var klokt eller dumt. Denne toveiskoblingen mellom medier og daglig prat er en av den demokratiske offentlighetens viktigste funksjoner. Det sentrale leddet i denne koblingen er skribentens navn. Derfor bør vi alltid fortelle hvem vi er når vi ytrer oss offentlig. Det er en viktig grunn til at nettdebatt bør foregå under fullt navn.
/../
Enkelte tror at anonym debatt oppsto med internett. Det er ikke riktig. I 1835 overtok Henrik Wergeland redaktørstolen i den beryktede avisen Statsborgeren. Avisen var full av anonyme ærekrenkelser. Da Wergeland overtok var grunnleggeren Peder Soelvold dømt æreløs to ganger, nedbrutt og konkurs. Siden da har pressen og rettsvesenet drevet tautrekking om retten til å publisere anonyme ytringer. Det førte til at det ble etablert en balanse mellom redaktøransvar og anonymitetsrett.
/../
Pressens evne til å tenke nytt om nettdebatten er svært variabel. Diskusjonen har stort sett dreid seg om hvordan kommentarfeltene skal kontrolleres. Denne diskusjonen er forbikjørt av Facebook og Google Plus, som krever fullt navn for sine medlemmer. Heldigvis tenker noen nytt. A-pressen utvikler debattsamfunnet Origo. Dagsavisen har integrert nettdebatt under fullt navn i sin nettavis, på en nyskapende måte. En diskusjon om nettdebattens fremtid kan med fordel ta utgangspunkt i disse forsøkene.

Norsk nettdebatt i dag er beslektet med situasjonen i trykte aviser i 1835. Det er på tide å oppdatere virkemidlene, og endre debattkulturen slik at vi får utnyttet nettets fantastiske muligheter. Det vil gi en reell utvidelse av den demokratiske offentligheten.

Kilde: Aftenposten

Eirik Newth kommenterer også VGs kobling til facebook:

Ved å bruke en Facebook-plugin har VG Nett i praksis overlatt mye av kontrollen til Facebook, og underlagt brukerne et annet selskaps reglement og tekniske løsninger (og muligens også irsk lovverk, da det er det Facebooks europeiske avlegger forholder seg til).
/../
Grunnproblemet er dette: som navneverifikasjonstjeneste er Facebook selve definisjonen av “overkill”. Her får man ikke bare vite hva en kommentator heter: i de fleste tilfelle vil man også få tilgang til et vell av mer eller mindre sensitive personopplysninger. VG Nett ber i praksis gjennomsnittsbrukeren om å gå fra å kommentere under nicket tjod61, til å ytre seg som Tjodleif Pettersen, født i 1961, gift med tre barn, aktiv i Ap, ivrig sportsfisker, Liverpool-fan og ansatt ved Værdal videregående skole.