Bloggerer i juridisk gråsone

Jussprofessor og blogger Olav Torvund bekrefter at det verken finnes lover eller etiske regler spesielt for bloggere eller noen egen instans som har tilsyn med blogger:

– Blogginnlegg er offentlige ytringer, så reglene for og vernet om ytringsfrihet gjelder. Utover det slår markedsføringsloven inn idet blogging går fra å være en hobby til å gi betydelige inntekter og fordeler. Får man et produkt i bytte mot å omtale det positivt, er det helt klart markedsføring og skal merkes som det. Omtaler man imidlertid et produkt og linker til det, og deretter får produktet i presang fra produsenten, kan det havne i gråsonen, sier Torvund til NTB.

Bloggernes markedsverdi ligger i hvor mange lesere de har, en popularitet som oftest bygger på bloggeren som forbilde:

– Dersom bloggleserne opplever bloggeren som kommersiell, og lite autentisk og personlig, mister kanalen sin opprinnelige funksjon og bloggeren mister kanskje noe av sin påvirkningskraft, sier Solveig Onsøien. Hun har skrevet masteroppgave om de økonomiske mekanismene i den norske bloggsfæren.

Kilde: DN.no

Facebook følger med på hvor du er

- Med Facebook Atlas kan vi spore folks bevegelser, forstå hva de gjør og dermed vise dem mest mulig relevante annonser der de er og når de trenger dem, sier Nicola Mendelsohn, sjef for Facebook i Europa, Afrika og Midtøsten. I forrige uke var hun i Oslo for å møte norsk medie- og reklamebransje.

Med Atlas kan Facebook bruke informasjon fra personlige profiler på Facebook og Instagram til å skreddersy annonser til brukere over hele nettet. Dermed kan de selge reklameplass også utenfor sidene som de selv eier.

- De som har tilgang til flest mennesker og sitter på mest informasjon om disse, har utgangspunktet for den beste løsningen, sier Erik Solberg, som er leder for digital strategi i mediebyrånettverket Carat.

Google har flere innloggingsløsninger og vet i tillegg hva du søker etter, og er i dag kommet lengst når det gjelder å skreddersy annonser basert på folks søke- og klikkhistorikk. Med Atlas tar Facebook dette et skritt videre.

- Innloggingen gjør det mulig å følge brukere på tvers av alle kanaler, som mobil, PC, nettbrett og smart-tv. Det andre er at man kan bruke mindre penger på annonser fordi man har mer presis informasjon om folk. På Facebook har de fleste gitt fra seg opplysninger om hvor gamle de er, hvor de bor og hvilke band du liker. For annonsører er det en stor fordel, sier Solberg.

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, har i Dagens Næringsliv advart mot samme type utvikling blant norske mediehus. Når selskap som Schibsted og andre får brukerne til å logge seg inn og samtykke til at det samles informasjon om deres nettbruk.

Bortimot 3 millioner nordmenn er innom Facebook hver dag, ifølge TNS Gallup. På verdensbasis har det nettstedet 1 milliard månedlige brukere. Omsetningen i Norge kommer trolig til å nå 1,2 milliarder kroner neste år. Ifølge en rapport fra Medietilsynet var annonseinntektene til norske avishus i 2013 på nesten 7,2 milliarder kroner, en nedgang på 355 millioner fra året før.

Kilde: Aftenposten

Nettavisene samler omfattende informasjon om brukerne

DN beskriver i dag hvordan Schibsted lagrer svært detaljert informasjon om brukere som er logget inn på konsernets nettbetalingstjeneste - enten de leser Aftenposten eller VG eller surfer rundt på Finn.no.

Med 2,26 millioner registrerte brukere i sin innloggingsløsning SPiD, har Schibsted det suverent største grunnlaget for innhenting av personopplysnigner blant mediehusene i Norge. Men Schibsted er langt ifra alene om å hente inn opplysninger om deg og meg.

Amedia lagrer informasjon gjennom AID, tilsvarende Schibsteds SPiD. Per i dag brukes informasjonen til å regulere tilgang til betalingsløsningen, logge all bruk av Amedias tjenester - når hun/han er innlogget og å plassere deg i brukergrupper, hovedsakelig basert på bruksfrekvens. Informasjon om hvor du er innlogget fra og hva slags mobil eller nettbrett du logger på fra, er i tillegg tilgjengelig gjennom standard analyseverktøy.

Amedia sorterer ikke ut brukergrupper basert på informasjonen i AID. De skreddersyr heller ikke annonser basert på informasjon fra profilen. Men ambisjonen er å lage stadig mer komplette digitale identiteter også av sine brukere, forteller Pål Nedregotten i Amedia.

Strømming tar snart livet av CDen

Spotify er knapt fem år gammelt, men strømmetjenestene kan snart ha tatt livet av cd-en i samme tempo som cd-en tok kassetten og kasetten lp-en. CD-salget i det første halvåret av 2014 utgjorde kun 12 prosent av det totale musikksalget i Norge. Også nedlastning av musikk, hvor tjenester som Itunes har vært ledende, er halvert på bare to år.

– Trenden har vi sett lenge, men ser du på salget for juni alene, så har det fysiske salget stupt med 58 prosent sammenlignet med juni ifjor. Juni, juli og desember har vært toppmåneder for cd-salg; nå er juni ikke det lenger. Sommerferiesalget stuper virkelig, sier direktør Marte Thorsby i Ifpi.

En ny inntektsmodell gir en fordeling av pengene som i enda større grad tilgodeser de største kommersielle suksessene, mener Thorsby.

Klikksvindel

Du har kanskje hørt om klikksvindel og ugyldige klikk og lurer på forskjellen.

• Klikksvindel refererer til klikk som genereres i forsøk på svindel eller skade.
   
• Ugyldig trafikk
  innbefatter både klikk på og visninger av AdWords-annonser som Google mistenker ikke er et resultat av genuin brukerinteresse. Dette dekker trafikk som med vilje er falsk samt utilsiktede klikk og annen mekanisk generert trafikk. Selv om annonsører ikke belastes for disse klikkene eller visningene, kan slik trafikk fortsatt resultere i verdifulle nettstedbesøk og konverteringer.

Det er to hovedmålsetninger med klikksvindel:

• AdWords-annonsører kan forsøke å angripe konkurrenter ved å heve kostnadene eller bruke opp budsjettet deres tidlig på dagen.
• AdSense-utgivere kan klikke på annonser på nettstedene sine for å blåse opp inntektene.

De vanligste metodene for å iverksette klikksvindelangrep er følgende:

• Manuell klikking
• Klikkfarmer (leie inn personer til å manuelt klikke på annonser)
• Betal for klikking-nettsteder (pyramideoppsett laget av utgivere)
• Klikkroboter (programvare for automatisk klikking)
• Botnett (kaprede datamaskiner som brukes av klikkroboter)

Kilde: Google

- Fem år på å bli heldigitale

Etter det Kampanje forstår, har samtlige av Norges ti største papiraviser opplagsfall. Det har kun skjedd en gang siden årtusenskiftet, i finanskriseåret 2009. Samtidig vil ferske tall fra TNS Gallups omfattende Forbruker & Media-undersøkelse vise leserfall for flere av storavisene, videre stabile lesertall for de store nettavisene og svært kraftig leservekst for de store mobilutgavene.

- I 2002 hadde VG et opplag på 390.000 eksemplarer, nå ligger det på et sted mellom 160.000 og 170.000. Med årlig nedgang 20.000 eksemplarer så er det åtte år til vi er nede i null. Spørsmålet er om det flater ut og eller om det kommer andre utgivelsesfrekvenser. Jeg har sagt internt at vi har fem år på å bli et heldigitalt mediehus som også utgir papiravis. VG var en gang en papiravis som drev med digitale medier, nå beveger vi oss mot å bli et heldigitalt mediehus med papiravis, sier sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG til Kampanje.

- Helt overordnet vil tallene fortelle om den digitale transformasjonen mediebransjen er inne i. Det vil si fallende lesing på papir, selv om en og annen tittel går fram, stadig mer lesing digitalt, hvor det skjer en forrflytting mot mobile enheter, sier Pedersen, som beskriver mediebransjens digitale utfordringer slik:

- I den digitale transformasjonen handler det om å ha lengst mulig landingsstripe og så komme inn med riktig høyde og riktig fart. Nå er det mange som flyr for sakte og for lavt. Det er ikke bra.

Kilde: Kampanje via Veileder multimediejournalistikk

Crowdfundet film i løpet av timer

Spillefilmen om Veronica Mars ble ferdigfinansiert av fansen på under ett døgn. Kickstarter har raskt blitt en populær plass å søke kapital for gründere med en god idé. Noen ganger er idéene så gode at pengene strømmer inn, mens de andre ganger ikke tiltrekker seg så mye som en cent.

Men når filmskaper Robert Thomas legger ut spørsmål om støtte for å lage film med Veronica Mars (spilt av Kristen Bell), går det unna. Prosjektet fikk inn mer enn én million dollar på under fire timer. I dag, etter litt mer enn ett døgn, har filmprosjektet passert 2,5 millioner dollar — en halv million mer enn de 2 millionene Rob Thomas har bedt om.

Kilde: NRKbeta

Hva skal de digitale mediene leve av

Utgangspunkt for debatten var NOU 2013:2, «Hindre for digital verdiskaping». Rapporten er fra flere hold, muligens noe ensidig, blitt kritisert for å redusere åndsverk til en «råvare» i utviklingen av kommersielle nettjenester.

Gjennom et par timer fikk vi først og fremst demonstrert at det meste er innfløkt i feltet der kulturen møter nettøkonomien. Det er mange syke mødre som skal begråtes, og mellom kunstner og publikum sitter rekke mellommenn som skal ha sin del av kaka. Samlet bidrar de sterkt til behovet for kompliserte klarerings- og vederlagsregimer som gjør at prosesser tar svært lang tid - slik Digit-utvalget påpeker.

Men når Yngve Slettholm fremstiller det som noe nytt og problematisk at det i den digitale kulturøkonomien er mellommennene, eksemplifisert ved Apple, Google og Amazon, som er de økonomiske vinnerne, virker det en anelse historieløst. Slik har det da alltid vært.

Kunstnerne har da aldri fått sin rettmessige del av kaka!

Digit-utvalget anbefaler statlige støtteordninger til kulturnæringene i en overgangsfase, og på dette punktet var panelet rørende samstemt.

Kilde: Dagbladet.no

Avtale mellom Google og franske medie

En avtale mellom søketjenesten Google og franske medier innebærer at søketjenesten betaler inn nesten 450 millioner kroner til et fond som skal bidra til å utvikle franske medier på nettet. Franske medier vil imidlertid ikke få betalt hver gang Google publiserer lenker til deres nyhetssaker og reportasjer, slik de opprinnelig hadde ønsket.

Ifølge Googles toppsjef Eric Schmidt skal Google også hjelpe franske medier med å tjene mer på nyheter på nettet ved at de får bruke Googles teknologi til markedsføring.

Kilde: DN.no

Tror betalingsmuren vil floppe

Kommentator Anders Brenna tror betalingsmurene som reises rundt norske nettsteder blir årets flopp. Han sier til Kampanje at mediene prioriterer feil når de reiser betalingsmurene.

Til Journalisten utdyper han at murene adresserer feil problem og viser til at med unntak av noen få papiraviser er inntektene fra brukerbetaling marginal, mens det er fra annonsene brorparten inntektene kommer.

– Måten norske medier bygger opp sine betalingsmurer er i praksis bare en videreføring av papirsystemet over på nett. Det er det samme som pressens kommentatorer har latterliggjort musikkbransjen, filmbransjen og forlagene for å gjøre. Da blir det et paradoks når mediene selv gjør det samme.

I løpet av fjoråret lanserte stadig flere mediehus betalingsmur i forskjellige varianter. Blant de største dagsavisene finner vi Fædrelandsvennen, Tønsbergs Blad, Drammens Tidende, Budstikka og Glåmdalen.

Kilde: Journalisten.no

Plategigant legger ned

Tradisjonsrike HMV dominerte til langt ut på 2000-tallet ved siden av Virgin Megastore og Tower Records handlegatene i verdens største byer med utsalg av film, spill og musikk i flere etasjer. Virgin lever fortsatt som butikkjede i Storbritannia, men har stengt alle sine butikker i USA.

Amerikanske Tower la inn årene allerede i 2006, og nå blir altså også HMV borte både fra Londons Oxford Street og andre steder. Unntaket er Japan, der både Tower og HMV fortsatt eksisterer som merkevarer med store og flotte butikker.

Kilde: ITavisen

Digitutvalget om digital verdiskaping

Mer deling av offentlige data, programmeringsspråk inn i skolen, oppnevnelse av egen digitaliseringsdirektør og en mer helhetlig digital kulturpolitikk. Dette er noen av anbefalingene fra Digitutvalgets rapport ”Hindre for digital verdiskaping”.

Digitutvalget fikk 24. juni 2011 i oppdrag å identifisere utfordringer og barrierer mot digital tjenesteutvikling, elektronisk handel og verdiskaping og gi innspill til politikkutvikling på området. I rapporten som ble fremlagt i dag foreslår utvalget flere tiltak blant annet:

• Digitaliseringsdirektør for Norge.
  Digitutvalget foreslår å etablere en sektorovergripende prosjektorganisasjon utstyrt med ressurser til å gjennomføre digitaliseringen av både det offentlige Norge og til å bidra til digital verdiskaping i samfunnet forøvrig.
  
• Bredbåndsutbygging.
  Bredbånd er en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur og er en forutsetning for vellykket digitalisering av samfunnet. Tilstrekkelig bredbåndskapasitet er avgjørende for verdiskaping.
  
• Rebalansering av immaterialretten.
  Digitutvalget anbefaler en bred, empiridrevet immaterialrettsreform. Norge bør arbeide internasjonalt for en utvikling av immaterialretten slik at den blir tilpasningsdyktig for fremtidig teknologisk utvikling.
  
• Helhetlig digital kulturpolitikk.
  En forutsetning for å lykkes med digital, kulturell innholdsformidling ligger i forståelsen av nye markedsmekanismer. Undertiden kan det være utydelig om støtteordninger ment for innholdsproduksjon innebærer kultur- eller næringsstøtte. Dette har etter utvalgets mening bidratt til å sementere bransjene og forsinke utbredelsen av nye tjenester.
  
• Kompetanseheving.
  Kompetanse bygges over tid, og er viktig for utvikling av nye tjenester, opptaket av teknologi og samfunnsutviklingen. I tillegg er kompetansen på informasjonssikkerhet for lav, og Digitutvalget frykter at dette kan true norske verdier.
  
• Deling av data.
  Digitutvalget mener at økt deling av data fra offentlig sektor er viktig for digital verdiskaping og et område regjeringen må prioritere sterkere enn i dag.

NOU 2013: 2 Hindre for digital verdiskaping

- Store spillselskaper vil ikke overleve Kickstarter

Skal vi tro Valve-sjefen Gabe Newell kommer skiftet i spillbransjen nå så fort at store selskap ikke vil klare å snu seg fort nok.

- Jeg tviler på at mange av de store selskapene vil være i stand til å snu seg for den nye verdenen, sier han i et ferskt intervju hos The Nerdist.

Det siste året har nettsiden Kickstarter hatt en enorm vekst i antall prosjekter, hvor betalingsviljen hos spillere har vist seg å være enorm for enkelte spill. Kronerullingstjenesten skal ha tiltrukket hele 83 millioner dollar i 2012.

Kilde: PressFire.no

Nettet knuser tv-en

De unge velger nettet, mens tv er for gamlinger. Dette er konklusjonen i en fersk undersøkelse Infact har gjennomført for bredbåndselskapet NextGenTel. Hele 73 prosent av de spurte mellom 18 og 29 år foretrekker nettet dersom de må velge mellom internett og tv, mens kun 14 prosent synes tv er viktigst.

- Virkeligheten er jo ikke slik at en må velge mellom internett og tv. Tvert i mot er tv i ferd med å bli et vanlig innhold på nettet. Det denne undersøkelsen forteller oss er at nettet på sikt vil bli den viktigste distribusjonskanalen for fjernsyn for svært mange, sier Markeds- og kommunikasjonsdirektør Morten Ågnes i NextGenTel.

Kilde: Computerworld

Google med kampanje for et fritt Internett

3. desember starter et internasjonalt telemøte i Dubai. Her vil representanter for International Telecommunication Union (ITU) diskutere noen sentrale spørsmål om internettets fremtid.

Google, som selv har betydelig interesse i å holde Internett åpent, benytter anledningen til å starte en stor underskriftskampanje mot mulige endringer. Selskapet frykter at ITUs møte kan resultere i at nettes grunnleggende prinsipper ryker.

Take Action – Google

– Opphavsretten må vekk

John Perry Barlow presenteres på nett som «amerikansk poet og essayist, pensjonert kvegfarmer fra Wyoming og politisk aktivist for kyberfrihet... tidligere tekstforfatter for Grateful Dead og medgründer i Electronic Frontier Foundation». Han er også – blant mye annet – seriegründer, rådsmedlem for Marijuana Policy Project og engasjert i http://hypothes.is/, prosjektet som skal gjøre det fritt å kommentere enhver nettside.

Barlow brenner for frihet og for nettet. Han var i Norge i forrige uke, invitert av digitalwinners.no, og besøkte også Piratpartiet og Elektronisk Forpost Norge. Han innledet på oppstartkollektivet MESH om hvem som styrer nettet, inderlig presentert av Piratpartiets Håkon Wium Lie, Norges fremste nettkjendis.

Analyseselskapet Gartner ser Internettets framtid i lys av tre motstridende krefter: Bedrifters trang til å tjene penger, øvrighetens trang til å regulere og brukeres higen etter frihet (se Seks scenarier for nettets framtid). Barlow ser de samme tre kreftene, men han har entydig valgt frihetens side, og ser øvrighet og storkapital («government and corporations») som motstandere i en langvarig dragkamp.

Kilde: Digi.no

- Avisene dør før 2025

Papiravisa kan være borte i løpet av 10-15 år, mener BI-forsker Erik Wilberg. Nye momsregler kan framskynde prosessen.

I dag åpner årskonferansen til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) - hvor avisbransjen, politikerne og medieforskerne samles for å diskutere medienes framtid. Blant de store temaene er overgangen til digitale plattformer - med endringene det medfører for medienes inntekter og rolle i samfunnet.

På årets konferanse er det håp om at kulturministeren bruker tida på talerstolen i morgen til å snakke om en endring i momssatsen for digitale medier.

Momssatsen er 25 prosent for nettaviser, mens papiravisene har momsfritak. En lav, felles sats vil derfor være en ytterligere fordel for nettmediene.

Vi vil i framtida se både mindre redaksjoner og færre aviser, mener Wilberg.

- Man vil ansette journalister med multimedieferdigheter som kan publisere på flere plattformer. Hvem som overlever, er avhengig av hvem som klarer å tilpasse seg, sier han.

Wilberg mener dette vil styrke den offentlige debatten, i motsetning til hva mange frykter.

- Man ser allerede denne endringen på nett - folk ønsker å delta og kommentere. Jeg tror ikke det blir mindre offentlig debatt, men vi får flere plattformer å publisere på. Det er som de sier i utredningen fra mediestøtteutvalget, det er «lett å komme til orde, men vanskelig å bli hørt».

Kilde: Klassekampen

Dyrere hoteller til Mac-brukere

Skal du bestille en reise fra det amerikanske reisebyråe tOrbitz, bør du bruke en Windows-pc. Det gir lavere priser enn om du skulle gjort det samme fra en Mac.

Wall Street Journal har nemlig gjennomgått Orbitz' hotellutvalg fra både en Mac og en pc, og har funnet ut at man få opp ulike anbefalinger på hotell avhengig om man er en Mac- eller Windows-bruker.

Et søk på hotellovernattinger i Miami viser at Mac-brukere blir presentert for hoteller som er 11 prosent dyrere enn Windows-brukere, skriver danske PC World.

Kilde: MacWorld

Patch-like hyperlocal network

In the United States, there are any number of individual hyperlocal sites that are proving sustainable — Berkeleyside, West Seattle Blog, and the like. What’s proved more elusive is a way to take those individual successes and systemize them — to make them replicable across a larger scale. The best known effort to do so, AOL’s Patch, has had a rough go thus far: An activist shareholder estimatesthat in 2011, Patch’s 800-plus sites generated just $13 million in revenue against $160 million in expenses, and AOL is cutting costs.

But across the Atlantic, there’s a more optimistic example. The Netherlands’ Dichtbij — “close to me” in Dutch — is a hyperlocal news platform that’s generating real revenue despite operating on a much smaller scale. Across its 80 sites, Dichtbij is on pace for revenue of €10 million (about $12.5 million) in 2012, according to Het Financieele Dagblad, the Netherlands’ leading financial newspaper. And its founder, Bart Brouwers, says he expects the two-year-old operation will be profitable by year’s end. “The income is higher every week,” he said.

Nieman Journalism Lab

Spotify for for aviser og magasiner

“Vi trenger et Spotify for aviser og magasiner. En månedlig avgift for å lese hva vi vil, når vi vil og hvordan vi vil. Så kan inntektene fordeles etter fortjeneste,” skriver Sven Egil Omdal i dagens Stavanger Aftenblad.

Slovakiske Piano Media kom for et år siden med en radikal løsning: Sett opp én betalingsmur rundt alle nasjonale nettmedier og ta én sum for å abonnere på tilgang til landets nettaviser. Pengene fordeles blant de forskjellige mediene ut fra blant annet hvor lang tid leseren bruker på å lese innholdet deres.

Les mer om Piano Medias modell hos Wikipedia.

Kilde: Netthoder