Hva skal de digitale mediene leve av

Utgangspunkt for debatten var NOU 2013:2, «Hindre for digital verdiskaping». Rapporten er fra flere hold, muligens noe ensidig, blitt kritisert for å redusere åndsverk til en «råvare» i utviklingen av kommersielle nettjenester.

Gjennom et par timer fikk vi først og fremst demonstrert at det meste er innfløkt i feltet der kulturen møter nettøkonomien. Det er mange syke mødre som skal begråtes, og mellom kunstner og publikum sitter rekke mellommenn som skal ha sin del av kaka. Samlet bidrar de sterkt til behovet for kompliserte klarerings- og vederlagsregimer som gjør at prosesser tar svært lang tid - slik Digit-utvalget påpeker.

Men når Yngve Slettholm fremstiller det som noe nytt og problematisk at det i den digitale kulturøkonomien er mellommennene, eksemplifisert ved Apple, Google og Amazon, som er de økonomiske vinnerne, virker det en anelse historieløst. Slik har det da alltid vært.

Kunstnerne har da aldri fått sin rettmessige del av kaka!

Digit-utvalget anbefaler statlige støtteordninger til kulturnæringene i en overgangsfase, og på dette punktet var panelet rørende samstemt.

Kilde: Dagbladet.no

Tidene forandrer seg - så også synet på pressestøtten

I 1998 gikk Jens P. Heyerdahl, da som leder av Orkla, til det skrittet at han kontaktet daværende kulturminister Anne Enger Lahnstein med ett mål for øye - å bli kvitt de statlige subsidiene til pressen. I notatet trakk Heyerdahl fram flere grunner til at støtteordningen allerede den gang var avleggs.

• Det ideologiske og mediemessige grunnlag for pressestøtteordningen fra 1969, har forvitret på slutten av 1990-tallet.
• Dagens pressestøtte bidrar ikke til sitt hovedformål om å sikre politisk mangfold og være et særlig sikkerhetsnett for nr. 2-aviser.
• Momsfritak for aviser er mest reelle og beste offentlige virkemiddel for å stimulere til mangfold og variasjon i norsk presse.

I 2013 befinner Jens P. Heyerdahl d.y. seg i en posisjon der han selv kan få en gedigen gavepakke i form av den samme pressestøtten. Heyerdahl er nemlig storeier i hardt prøvede Dagbladet, som har fremmet et forslag om å endre reglene for tildeling, slik at også løssalgsaviser som Dagbladet og VG kan få tilgang på pressestøtte. Ettersom Dagbladet er mindre enn VG mener de at avisen kan få støtte som en nummer 2-avis.

Kilde: NA24

Pressestøtte til nettaviser

Regjeringen foreslår at pressestøtten endres slik at ordningen blir plattformnøytral. Forslaget innebærer at støtteordningen ikke lenger vil være bundet til papiraviser, og at støttemottakerne også kan få tilskudd for digitale utgivelser.

Kulturdepartementet foreslår i dette notatet å endre dagens produksjonstilskudd til dagsaviser slik at det blir plattformnøytralt i innretningen. I praksis innebærer dette to større omlegginger: 

1. For det første endres kvalifikasjonskriteriene, dvs. hvem som kan motta støtte. Departementet foreslår at det ikke lenger skal stilles krav til at støttemottakeren må utgi papiravis. Dermed vil det åpnes for at også medier som utelukkende publiserer på Internett kan motta støtte, forutsatt at de øvrige vilkårene for tilskudd er oppfylt.
   
   
2. For det andre endres fordelingskriteriene, dvs. reglene om hvordan støtten fordeles. Forslaget innebærer bl.a. at det skal tas hensyn til digitale utgivelser ved beregning av støtte. Dette betyr at alle publiseringsplattformer trekkes inn i beregningen av opplag og antall utgivelser, ikke bare publisering på papir. I praksis vil en avis kunne 5 velge å utgi papiravis tre dager i uken og nettbrett-avis to dager i uken, og likevel regnes som en fem-dagers avis i støttesammenheng. For aviser med høye distribusjonskostnader, kan en slik endring være svært viktig.

Les Kulturdepartementets høringsnotat i sin helhet her.