Oppfølgeren: Digitale medier og materialitet

Tekst 2 null kom i 2010. Mye har skjedd på mediefronten siden den gang, men store deler av boken står seg rimelig godt mer enn ti år snere. Det har imidlertid ikke blitt et nytt opplag eller en revidert versjon. Dermed har forfatterne igjen råderett over innholdet som kan leses i sin helhet på nett.

Gjennomgripende digitalisering påvirker oss alle, enten vi jobber med skrift, visuelle fremstillinger, lyd, eller roboter. Alt som kan skapes og styres ved hjelp av datamaskiner blir dermed til under nye betingelser, der sammenhengene mellom hva datamaskiner gjør og det som uttrykkes kan samles i begrepet digital materialitet.

I 2021 kom boken Digitale medier og materialitet som dels tar tematikken videre fra der Tekst 2 null slapp. Der Tekst 2 null har kommunikasjonsmønstre som bærebjelke er Digitale medier og materialitet bygget opp rundt eksempler og diskusjon av digitale uttrykk i form av ulike representasjonsformer som rammes inn av en undersøkelse av hvordan digital materialitet arter seg og kan forstås. En lang rekke eksempler er hentet fra forfatterens eget virke som forsker, underviser og designer. 

Digitale medier og materialitet er rikt illustrert og inneholder mange koblinger til annet mediemateriale. Slik konkretiseres sammenhengene mellom teori og praksis. Boken plasserer seg mellom mediedesign, medievitenskap og undervisningsvitenskap, fagfelt som med det digitale møter mange av de samme mulighetene og utfordringene.

Bestill Digitale medier og materialitet her!

– Norge trenger Piratpartiet

Internett har endret det norske samfunnet de siste 20 årene, men politikerne og lovverket har ikke fulgt med. Daglig bryter norske skoler og gamlehjem lovene ved å vise videoklipp, og Datalagringsdirektivet vil snart kreve at vi identifiserer oss for å sjekke epost. Norge trenger et Piratparti for å sikre at nettet forblir åpent og brukervennlig også i framtiden. (Og vi mangler 600 underskrifter for å kunne registreres som parti — flott om du kan hjelpe oss!)

Kilde: Hardware.no

Obamas orakel

I 2008 hadde Obama-kampanjen fire dataingeniører. I denne valgkampen er det samme tallet 45. I tillegg kommer statistikere, matematikere, sannsynlighetsberegnere, datagravere og markedsføringseksperter – som tilsammen utgjør et team på rundt 120 mennesker som under hele valgkampen jobber utelukkende med å skape verktøy som samler inn, systematiserer og foredler data om velgerne. I tillegg sitter det satellitter med frivillige datafolk rundt omkring i landet som gir sitt bidrag.

«Under Reed har Obama-teamet bygget systemer for velgerregistrering, organisering av frivillige og generell støvsuging og analysering av hver eneste bit av tilgjengelig data – ikke bare stemmemønster, politiske donasjoner og forbrukerpreferanser, men også hva folk leser og deler, og hvordan de reagerer på eposter, annonser, tweets og andre henvendelser.», skriver Businessweek.

Nøkkelen til suksess ser ut til å være skreddersøm av budskap, og kirurgisk presisjon i hvem man henvender seg til. Mailer fra Obama-kampanjen kan gå ut i inntil et dusin ulike versjoner. Presidenten sender ut korte og konsise meldinger til mannlige velgere. Førstedamen Michelle Obama skriver varmere og mer utførlige meldinger til kvinnelige velgere, der hun omtaler mannen med fornavn i en uformell tone. Responsen på mailene måles i realtid, og de som fungerer best overtar fullstendig utover i de store mailforsendelsene.

Kilde: DN.no

Twitter blir yngre

Nesten 12 % av 15–29 åringene i Norge tvitrer nå ukentlig eller oftere. Og som dere ser av grafen, har forskjellen mellom aldersgruppene økt. De eldre grupperingene ligger stabilt på et moderat nivå, mens flere og flere blant de yngste kommer til.

Nylig publiserte Pew Internet en undersøkelse om Twitter-bruken i USA. Der kan man lese at den samme trenden gjør seg gjeldende der.

Kilde: NRKbeta

I will use Google before asking ...

I will use Google before asking dumb questions. – Bart Simpson

Hva ville Nansen gjort på Facebook?

Hva ville Fridjof Nansen gjort, om han hadde epost, Facebook, Skype etc.. ? Spørsmålet blir relevant i forbindelse med publiseringen av Nansens private nakenbilder.

Vi skriver om selvfremstilling i Tekst 2 null, da med utgangspunkt i hvordan ungdom ønsker å fremstille seg selv på nettet. Nansens bilder gir på noen måter en interessant historisk parallell, dvs han holdt seg innenfor privatsfæren, noe som på mange måter er vanskeligere i dag.

Historien om at Fridtjof Nansen som 67-åring sendte nakenbilder av seg i brev til sin 37 år gamle flamme, Brenda Ueland, er noe de fleste med interesse for Nansen har visst i noen år. Bildene hadde færre sett, før Aftenposten publiserte noen av dem sist lørdag. /../ Utgivelsen av boken Nansens siste kjærlighet, som ifølge Aftenpostens optimistiske overskrift «kan bli omstridt», reiser flere interessante spørsmål om skillet mellom offentlig og privat, om biografisjangeren og om presseetikk.
/../
I 2011 er det vel egentlig bare Facebook som kan bli sjokkert av nakenhet. Aftenpostens artikkel ble raskt fjernet fra avisens Facebook-side fordi nakenhet eller annet av seksuell karakter er i strid med nettstedets regler. Ansvarlighet i alle ledd, altså.

Intimitet på avveie er alltid potensielt pinlig, men det er vanskelig å se at Nansen skulle trenge beskyttelse mot seg selv. Med selvutløser og eget fremkallingsutstyr har Nansen full kontroll over situasjonen, og poserer i kjent stil. I brevene til Brenda Ueland gir han uttrykk for at han virkelig ønsker å blottstille seg. Å kle seg kroppslig og sjelelig naken for sin elskede, er imidlertid vanskeligere og mer krevende enn man tror. Kanskje er det derfor Nansen lar være å ta nye bilder seg selv, men sender noen som er tatt tidligere, som han er stolt av.

Morgenbladet.no

Steve Jobs, 1955 – 2011

Wired.com hedrer Jobs på denne originale måten:



Flere linker her

Steve Jobs' ettermæle er imidlertid en sammensatt fortelling.  Mike Daisey skriver blant annet dette i New York Times:

The Steve Jobs who founded Apple as an anarchic company promoting the message of freedom, whose first projects with Stephen Wozniak were pirate boxes and computers with open schematics, would be taken aback by the future that Apple is forging. Today there is no tech company that looks more like the Big Brother from Apple’s iconic 1984 commercial than Apple itself, a testament to how quickly power can corrupt.

Sosiale medier i all offentlighet

Boka Sosiale medier i all offentlighet, skrevet av Alf Tore Meling, Arne Krokan, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gillund, Øyvind Kvalnes og Jon Wessel-Aas.

Mange statlige og kommunale virksomheter har tatt i bruk sosiale medier, men få har klare formeninger om hva dette egentlig handler om, og hva sosiale medier kan brukes til.

Boka er et mulig supplement til Tekst 2 null. Stikkordene "Lytte – Dele – Delta" er på mange måter en forenklet tilnærming til kommunikasjonsmønstrene, som vi bruker for å beskrive og sette navn på hva som er nytt i nye medier.

Vi kan dermed slutte oss til Arne Krokan:

"Ny teknologi endrer samfunnet, og i de siste årene har inntoget av sosiale medier og web 2.0-tjenester skapt omfattende forandring i samfunnet. Mye større endringer enn hva folk flest synes å være klar over."

Forfatterne vedlikeholder en Twitterkonto @some_off, men eller har ikke Sosiale medier i all offentlighet noen oppdatert tilstedeværelse på nettet. Du kan imidlertid kikke på presentasjonene til Alf Tore Meling, Jon Wessel-Aas og Arne Krokan:

Papiravisers innhold endres

Forsiden på dagens Aftenposten viser ganske tydelig endringene som har skjedd med papiravisen de siste årene:



Dagens klart største saker, Ulykken på Hurtigruten og valgutfallet i Danmark, to saker som begge ville vært soleklare toppsaker for ti år siden er henvist til en liten venstrespalte. Begge har veket plassen for hovedsaken i dagens A-magasinet. Som er en god sak, bevares. Men den kunne i og for seg like godt stått i A-magasinet neste uke. Eller forrige uke. Aftenposten har selv gravd frem saken, og kan selv styre når den er dagsaktuell. Den er ikke en hendelsesnyhet, som de to i venstrespalten.

Kilde: NRKbeta

Falsk identitet - "A Gay Girl in Damaskus"

I Tekst 2 null omtaler vi Kaycee Nicole, en av de første såkalte hoaxer på nettet. Skjønt dette fenomenet - falske nettidentiteter - oppsto nok allerede via postlister på 1970-tallet.

Bloggeren A Gay Girl in Damaskus har stått frem. og viser seg å være en amerikaner, bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster. The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum.

So far so good, men verre blir det når en oppdager at bildene som er brukt på bloggen er knabbet fra en annen persons Facebook-konto. Legg merke til hva Jelena Lecic, bosatt i London, har å si om saken, samt Facebooks "privacy"-settings og pressens håndtering av saken:

Delt utvalg om medieansvarslov

Kulturminister Anniken Huitfeldt fikk overrakt utredningen, der flertallet i utvalget mener de eksisterende reglene om medieansvar er gode nok. De ønsker seg heller ikke noe eget medieombud. Flertallet ikke vil bygge ut kildevernreglene, vil mindretallet sikre journalister kildevern på lik linje med prester, leger og advokater.

Et mindretall ønsker seg en medieansvarslov. I en kronikk i Aftenposten utdyper de synet med å argumentere for «et utvidet kildevern og et strafferettslig eneansvar for redaktøren».

Kilde: Journalisten.no

Tap eller vinn med Groupon?

Konseptet til Groupon er å formidle tilbud fra ulike bedrifter til kundene via e-post og nett. De som slår til får tilsendt en utskriftbar kupong, som de kan løse ut hos bedriften som har tilbudt varen eller tjenesten.

Funn fra to undersøkelser tyder på at mens 66 prosent av de 150 spurte amerikanske bedriftene så ut til å tjene på å lansere et tilbud via Groupon, var det 32 prosent som ikke tjente på det.

I den ene studien , gjennomført av forskere ved Rice University i Texas, hadde det undersøkte selskapet hatt en moderat økning i inntjening, før Groupontilbudet. Etter hvert som kunder begynte å løse inn tilbudskupongene sine doblet imidlertid inntjeningen seg, og toppet seg når fristen for å løse inn kupongen nærmet seg. I tillegg akselererte tiltaket tilflyten av kunder som betalte full pris.

Ikke alle bedrifter vil tjene på å bruke Groupon for å skaffe kunder, ifølge en annen studie gjort av de samme forskerne. Den tyder på at 32 prosent 150 amerikanske bedrifter som hadde profilert seg gjennom et Groupon-tilbud, ikke tjente på det. 40 prosent sa at de ikke ville gjøre det igjen.

Kilde: forskning.no

Prinsebryllup-filter

George Gooding har skrevet en plugin til nettleserne Firefox og Chrome, ser etter bestemte ord og utelater de aktuelle artiklene:

Mediene syns prinsebryllupet er stas – det gjør ikke de fleste av deres lesere. Her er innstikk som gjør sitt beste forsøk på å filtere vekk og fjerne alle saker som har med prinsebryllupet å gjøre på tabloidnettavisene Dagbladet.no og VG.no.

Ironisk nok er det søkemotoroptimaliseringshoreri som lar meg enkelt gjøre dette for disse nettavisene.

• Firefox
• Chrome

Spesiell jobbannonse

Interessant språklig vri i denne annonsen:

Take out the Trash Day

Papirpressen har sine begresninger, noe som leder til begrepet "Take out the Trash Day":

The title refers to the Friday press briefing wherein the White House releases information about several sensitive stories, thereby preventing discussion and reducing any probable impact in the media.

Donna: What's take out the trash day?
Josh: Friday.
Donna: I mean, what is it?
Josh: Any stories we have to give the press that we're not wild about, we give all in a lump on Friday.
Donna: Why do you do it in a lump?
Josh: Instead of one at a time?
Donna: I'd think you'd want to spread them out.
Josh: They've got X column inches to fill, right? They're going to fill them no matter what.
Donna: Yes.
Josh: So if we give them one story, that story's X column inches.
Donna: And if we give them five stories ...
Josh: They're a fifth the size.
Donna: Why do you do it on Friday?
Josh: Because no one reads the paper on Saturday.
Donna: You guys are real populists, aren't you?

Wikipedia, the free encyclopedia

Språket som forsvant

Bergen tidendes Sjur Holsen skriver om tannløst og lite engasjerende språk, blant politikere og journalister:

Et eller annet sted på veien mellom en søvndyssende Grete Faremo og en krakilsk Bertel Haarder burde det fortsatt finnes rom for å kommunisere tydelig og samtidig meningsfullt – men hvordan?

Jeg har ikke noe bedre remedium selv enn et gulnet klipp fra Dagbladet en gang på nittitallet, hvor medieprofessor Martin Eide satte fingeren på det som fortsatt i dag er det sentrale problemet. For Eide er ikke kompetanse og språklig frekkhet motpoler, slik mange vil ha oss til å tro: Det er to komplementære verdier som man bør strekke seg etter å kombinere.

«Frekkhet uten kompetanse blir patetisk», sier Eide. Og like viktig: «Kompetanse uten frekkhet blir bare kjedelig».

Prøv selv å vurdere dagens norske politikere, journalister og nettdebattanter etter kriteriene frekkhet og kompetanse. Du vil finne veldig mye av det første, spesielt på nett. Og du vil finne en god del av det siste, både i politikken, i journalistikken og blant vanlige nettdebattanter.

Kombinasjonen frekkhet og kompetanse er derimot sjelden vare, særlig i politikken. Noe sier meg at det ligger en mulighet for politikere som innser at det er en viktig mangel, og som makter å fylle det tomrommet.

Kilde: bt.no

Blogger med mobilversjon

Dette har jeg ventet på lenge. Jeg har ikke klart å lage en fornuftig mobilversjon av denne bloggen, ettersom støtten for egne stilsett for mobile enheter aldri har vunnet skikkelig fotfeste.

Dermed har en vært nødt til å lage egne URLer for mobilversjonen, noe som ikke har latt seg gjøre når en publiserer med Blogger. Wordpress, mener jeg har hatt dette alternativet en stund, og nå kommer endelig denne bloggen for mobile enheter.

Ida Jackson med bok om blogging

Siden vi bruker bloggeren Ida Jackson som eksempel i Tekst 2 null er det på si plass å omtale at hun også kommer med en bok om nettopp blogging.

Boken med tittelen "Sosiale medier - hvordan ta verden uten å gå ut av huset" omtales slik:

De sosiale mediene er kommet for å bli. Det er stadig flere muligheter på internett, og det er mange utfordringer. Hvordan kan vi bruke verktøyene på best mulig måte? Denne boken er en bro mellom skjerm og papir, komplett med kart over internett, praktiske råd og en guide til nettikette. Ida Jackson - kåret til Norges beste blogger - slår fast at det finnes ingen regler, men at hun har tatt seg friheten å skrive dem ned likevel.

Paul Chaffey skriver dette om boken:

Hun har skrevet gripende godt om egenopplevd mobbing , skrevet en anmeldelse av et psykiatrisk sykehus og gir støtte til vitenskapen ved å gå til jevnlige frontalangrep mot tilhengere av kvakksalveri.

Et 23 år gammelt litterært multitalent av dette kaliberet måtte vel blitt forfatter eller journalist for inntil noen få år siden. Men Ida Jackson lever av å være i sosiale medier. Ikke som direkte inntektskilde , men ved at bloggingen indirekte skaffer skrive-, foredrags- og konsulentoppdrag. Hun beskriver innledningsvis i boken hverdagen sin slik:

«Jeg skrur på datamaskinen om morgenen. 500 uleste eposter. 80 nye kommentarer på bloggen. 350 henvendelser på Twitter siden i går. Facebook har jeg mistet oversikten over. Jeg tok et skjermskudd da meldingsboksen rundet 666 uleste meldinger. Det er dette jeg bruker fritiden min på. Dette er livet mitt.»

Nå har ikke vi lest boka, men holder den samme kvalitet som Jacksons blogging, er det grunn til å forvente bra saker. Kanskje en praktisk rettet supplement til Tekst 2 null :)

Virrvarrs roteloft

Hypertext'87 Trip Report

I Tekst 2 null er vi et par turer innom hypertekstens far , Ted Nelson. I den forbindelse er det interessant å se hva Jakob Nielsen skrev etter å ha hørt på Nelson under hypertekstkonferansen i 1987.

Nelson related how he became interested in hypertext: As a student he became a serious note-taker and took notes all the time. He wanted to be able to see the original context of the note as well as its current use side by side, so he started hypertext as a student project and has been working on it ever since. In 1967 he gave his system the name Xanadu and by now it is actually working (we saw a demo at the conference).

By now, the real difference between Nelson and most other hypertext proponents is that he still argues for the universal hypertext which is to contain all literature in the world with interlinked references. To do this, he has invented an addressing scheme called tumblers which has the potential to give an unique address to every byte in all documents in the world. Of course such an open, universal hypertext system should expect to accumulate 100 Mbytes of info every hour and this may seem unrealistic at the present moment. But Nelson reminded us that it had also seemed unrealistic to have several 100 millions of telephones all over the world, all able to call each other.

Morsomt nok, sett i ettertid, ble ikke han som virkelig tok hyperteksten til nye høyder - Tim Berners-Lee - særlig godt mottatt i hypertekstmiljøet. Første gang han forsøkte å få med et paper om World Wide Web, ble han refusert :)

Først da weben var en umotvistelig suksess måtte hypertekstmiljøet "bite i det sure eplet" og invitere Berners-Lee til konferansen.

Hypertext'87 Trip Report

Bibliotekets framtid?

Dette foredraget av Eli Neiburger om bibliotekets fremtid, i en verden der papirboka er forbigått av elektroniske bøker, inneholder mye interessant.

Kilde: Digital.dechman