Språket som forsvant

Bergen tidendes Sjur Holsen skriver om tannløst og lite engasjerende språk, blant politikere og journalister:

Et eller annet sted på veien mellom en søvndyssende Grete Faremo og en krakilsk Bertel Haarder burde det fortsatt finnes rom for å kommunisere tydelig og samtidig meningsfullt – men hvordan?

Jeg har ikke noe bedre remedium selv enn et gulnet klipp fra Dagbladet en gang på nittitallet, hvor medieprofessor Martin Eide satte fingeren på det som fortsatt i dag er det sentrale problemet. For Eide er ikke kompetanse og språklig frekkhet motpoler, slik mange vil ha oss til å tro: Det er to komplementære verdier som man bør strekke seg etter å kombinere.

«Frekkhet uten kompetanse blir patetisk», sier Eide. Og like viktig: «Kompetanse uten frekkhet blir bare kjedelig».

Prøv selv å vurdere dagens norske politikere, journalister og nettdebattanter etter kriteriene frekkhet og kompetanse. Du vil finne veldig mye av det første, spesielt på nett. Og du vil finne en god del av det siste, både i politikken, i journalistikken og blant vanlige nettdebattanter.

Kombinasjonen frekkhet og kompetanse er derimot sjelden vare, særlig i politikken. Noe sier meg at det ligger en mulighet for politikere som innser at det er en viktig mangel, og som makter å fylle det tomrommet.

Kilde: bt.no