Vår nye digital kulturarv skaper spennende muligheter både for journalister og forskere. Takket være sosiale medier kan vi til dels følge direkte med på nåtidens revolusjoner, men kan vi også benytte oss av dette materialet fra de sosiale mediene i forskning, spesielt innen disipliner som sosiologi, historie og idéhistorie?
På den journalistiske siden er nye typer sammenstillinger som den hvor NRK samlet alle Twitter-oppdateringene fra terrordøgnet 22. juli i en historisk tidslinje, og hvor The Guardian samlet inn og analysert Twitter-meldingene om gateopprørene i Storbritannia i august, spesielt interessante å se nærmere på. Denne oppsummeringen viser, ikke overraskende, hvordan bruken av sosiale medier, som de fleste andre verktøy, ble brukt både på positive og negative måter og hadde både positive og negative effekter under opprørene.
Hvem som bruker sosiale medier, og hvilke sosiale medier de bruker, er selvsagt ikke jevnt fordelt:
- På Twitter har du stortsett mye ressurssterke mennesker, mens «alle» er på Facebook . På Twitter har du en mye mer bevisst brukermasse som i stor grad er klar over at det de poster er offentlig, men på Facebook har du alle kategorier og mange føler at det de poster her ikke er offentlig, forteller SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg.
Disse «klasseforskjellene» så vi klart i forskjellen på det som ble postet på de to forskjellige sosiale nettverkene både under London-opprørene og rundt terrordøgnet i Norge 22. juli.
The Guardian har valgt å løse skjevheten i mediebruk med å supplere Twitter-analysen med å intervjue 100 av de som deltok i opprørerne og kan dermed også si noe om hva som motiverte opprørene.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar