Hvem har tatt konsentrasjonen min?

I fjor sommer skapte Nicolas Carr stort oppstuss med artikkelen ”Is Google Making Us Stupid?”. Carr er en teknologiskribent og forfatter som har hatt enorme fordeler av internett som et research-verktøy, men han stilte spørsmålstegn ved hva internett gjør med hjernene våre. Han skrev at det brukte å være enkelt å fordype seg i en bok eller en lang artikkel – før. /../ Han bet seg også merke i hvordan han hadde forandret måten å håndtere informasjon på, inspirert av internett. ”Hjernen min forventer nå å ta inn informasjon på den måten internett distribuerer den: i en jevn strøm av bevegelige partikler. En gang var jeg en dykker i et hav av ord, nå zapper jeg overflaten som en fyr på jetski”.

Jeg står også på jetski og leser en stort mengde med nettartikler og blogger hver dag. Med årene har tastaturet blitt en naturlig forlengelse av lesemåte min. Men når jeg leser en bok, slår det meg at jeg ønsker å klikke på et ord og bli tatt videre til mer informasjon om akkurat det uttrykket, den historien eller den organisasjonen. Ofte drømmer jeg om å ha Wikipedia eller Google search i papirboka mi, og er på nippet til å lukke boka til for å søke videre på Macbook’en. Vel, innimellom gjør jeg akkurat det og forsvinner inn i et Google-søk som får meg til å glemme papirboka. (Det er mulig eBoken eller Amazons elektroniske leser Kindle blir min løsning). Jeg har alltid lest bøker med en penn tilgjengelig, klar for understreking eller notater i margen, men nå om dagen savner jeg alle de digitale verktøyene når jeg for en sjelden gangs skyld sitter innerst i sofakroken og skal sluke noen sider. Er jeg i ferd med å gå fra å være en boksluker til en skumleser?

Kilde: Bente Kalsnes' blog