Shirky snakket om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet gjennom å endre hvordan vi kommuniserer. Eksempel fra Banglore, angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.
Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlinegne, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.
Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.
Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Disse er nå så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.
Tilgang til hverandre er det viktigste skillet. Mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.
Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.
Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres er essensielt for responsen.
BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.
Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.
http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ
Can Twitter be used to presist Seouls next major?
Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.
Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.
Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.
1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers
Mange skaper i et medium, men er passive et annet.
Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).
Spørsmål
Betydningen av evnen til å fortelle og fokusere på det som er viktig blir forsterket av stor informasjonstilgang. Profesjonelle, tradisjonelle medier evner å følge opp de kjedelige fortellingene, de som først blir spennende over tid.Brukere oppfører seg ikke slik en ønsker. Det kulturelle skiftet ligger i å ta inn over seg at brukere og medier har felles interesser, som må synliggjøres for de som eventuelt vil bidra.
Youtube-kommentarer haer et eksempel på kommentarer med gjennomgående lav kvalitet. Skyldes en stor brukermasse og manglende moderering. Kan ikke få begge deler.
Institutions will try to preserve problems to which they are a solution.
Kulturskiftet omfatter større deltagelse blant kvinner, f eks under den arabiske våren. Men det er fremdeles et markert skille knyttet til at de som deltar på nettet gjennomgående kommer fra samfunnslag med høy sosioøkonomisk status.
Smartphones, hvordan skal nyhetsorganisasjonene forholde seg til dette. Skje mye knyttet til crowdsourcing av oversettelse. Gruppedeltagelse.
Shirky tror ikke Facebook kan bli utkonkurrert. Ser ikke hvordan en konkurrent skal kunne vokse seg stor nok. Ulemper, men også noe som minner om en global mediekanal.
De aller fleste har deler av sin identitet som de ønsker å holde vekk fra offentligheten. Viktig å kjempe mot de som insisterer på at en alltid skal bruke sin identifiserbare identitet. Anonymitet problematisk, men det motsatte er langt verre.
Det Wikipedia gjorde med leksika vil ikke skje for nyheter samme måte, fordi disse er langt mer sammensatte. Krysssubidieringen må imidlertid erstattes av andre finansieringsmodeller.
Viser til Danmark der man introduserer ideen om statssubsidier på visse premisser. Shirky er redd for de 'kjedelige' prosjektene, det som utvikles over lang tid. Disse lar seg ikke finansiere via crowdfunding.
Public broadcasting, hvordan ser fremtiden ut. Shirky mener BBC er et eksempel på hvordan en har beveget seg i en retning mot mindre åpenhet. mener det er et spørsmål om i hvor stor grad en allmennkringkaster tillater gjenbruk av eget materiale. Deltagelse er ofte det som genererer økt bruk, og fører til at brukerne skaper merverdi.
Wikipedia som kilde. Spørsmål om troverdighet. Viser til Swiftriver. Et prosjekt som systemerer diktsamlingen knyttet til sosiale medier.
http://vimeo.com/14553826
En foreløpig “konklusjon”: 'Boring news will save journalism'
Anders Tønseth, NRK
Viste først til en presentasjon av tweets fra The Guardian , knyttet til “News of the World”-saken. NRK fikk lov til å bruke denne motoren, men mangelfull dokumentasjon gjorde dette vanskelig. Likevel interessant at Guardian var villige til å gi vekk dette uten noen form for vederlag.NRK satte seg fore å gå gjennom tweets fra 22. juli og dagene etterpå. Fikk data fra utvalgte hashtagger, direkte fra Twitter. Dette er ikke vanlig praksis, men sakens spesielle karakter gjorde at det bel gjort et unntak.
100.000 mennesker, 244.000 tweets, 4814 'nøkkeltweets'.
NRK gikk gjennom nøkkeltweets med tanke på linker til redaksjonelt materiale.
Gjernigsmannens identitet ble kjent på Twitter lenge før det ble offentliggjort via massemedier.
Viser til tjenesten Hashtracking.com, som tar vare på alle tweets i litt over ett døgn. Her kan vi lese at i skrivende stund har #NMDshirky fanget opp 528 tweets, som er “sett 685,001 ganger, fordelt på et publikum på 144,167 følgere”. Nå skal nok de siste tallene tas med en solid klype salt. At noe dukker opp i twitterstrømmene hos et stort antall mennesker er ikke det samme som at det blir sett og lest. 164 retweets er imidlertid et konkret tall å forholde seg til, siden dette gjenspeiler faktiske handlinger. Twitter har til tider karakter av å være et ekkokammer, ganske treffende beskrevet i den tredje tweeten gjengitt nedenfor.
Det er fortsatt en sterk symbiose mellom tradisjonelle og sosiale medier. Det er ikke mange som twitrer. Det som retweetes er i all hovedsak tweets som forteller hva som skjer. Dette er ikke nødvendigvis de beste tweetene, men et barometer i forhold til hva som til enhver tid oppfattes som aktuelt.
Verktøyvalg. Exel og Wordle. Lagde wordles for hver timer, for å visualisere utviklingen.
Mons Adler, Bambuser
Selskapet, etabelert i 2007, ønsket å demokratisere streaming av sanntids video gjennom å få ned produksjonskostnadene. Kostnadene påvirker hvilke typer innhold som sendes.
Allerede i 2010 begynte en å se videoer fra Egypt. Ti tusen sendinger på valgdagen, der internasjonale medier ikke var på plass. Mange tweets, men disse var vanskelige å verifisere.
Viser til mann på sykkel i Oslo 22. juli. Streamet video som ble fanget opp og sendt direkte på Danmarks radio. På Bambuser er imidlertid videoen ikke sett mer enn drøyt 1300 ganger - tjenesten er med andre ord narrowcasting, i ordets “rette” forstand.
Spørsmål om hvordan kringkastingsselskapene tenker i forhold til dette. Ifølge Adler er de flinke til å bruke innhold uten å spørre om lov, men beskytter samtidig sitt eget innhold. Videostrømmen fra Bambuser kan kobles til en tradisjonell SDI-server (Serial Digital Interface), og dermed komme inn i produksjonsflyten for fjernsyn som en hvilken som helst annen kilde.
Redaktører forholder seg veldig forskjellig til dette. Bambuser trodde først at lokal presse ville bruke tjenesten, men de tjener i dag mest penger på private selskaper som har behov for videostreaming. Har også avtaler med mange skanfinaviske kringkastere.
Finnes betydelige forretningsmuligheter knyttet til å omsette nyhetene som vanlige brukere produserer på tvers av språkområder.
Spørsmål knyttet til strukturen i overvåkning. Alt er offentlig, noe som skiller dette fra tradisjonell overvåkning. Brukere eier materialet og kan velge om det skal lagres. Den eneste spørsmålet kom i forbindelse med en pressekonferanse i Senterpartiet.
At dette ikke er noen triviell problemstilling ankueliggjøres imidlertid av et oppslag i BT for noen dager siden (finner det ikke på nett) der det fortelles om utbredt skulk fra gymtimene i skolen, noe som blant annet begrunnes med frykten for å bli fotografert og filmet.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar