Kom og se! De slåss!

«Å ignorere Twitter er nesten ensbetydende med å begå selvmord for en journalist», sa stjernejournalisten David Carr fra New York Times til Dagens Næringsliv mandag. Dagen før hadde Klassekampens journalist Mimir Kristjansson vist forbløffende evne til selvskading også på mikrobloggen. Etter at Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås søndag slaktet hans bok «De Superrike», la den unge journalisten og forfatteren ut følgende melding på Twitter: «Håper @knutolavamas suger negerkuk i helvete som den jødefitta han er #reprise».

Meldingen vakte sterke reaksjoner, og saken spredde seg med nettets hastighet. Før dagen var omme var meldingen blitt døpt twittergate og avsenderen kom med en uforbeholden unnskyldning, forklarte at det var en dårlig spøk og at det politisk ukorrekte kraftuttrykket er en replikk fra filmen «Reprise». Derav den såkalte hashtagen til slutt i meldingen.

Det er risikabelt å servere indignert ironi med intertekstuell kode, på 140 tegn. Mange har naturlig nok straffet Kristjansson for det, på Twitter, og han har klokelig lagt seg flat, uten at Aftenposten ga seg med det. Onsdag serverte de en frådende leder hvor de beskyldte Kristiansson for «rød rasisme» og dro inn 22. juli. På Dagsnytt 18 stilte politisk redaktør Harald Stanghelle og illustrerte i debatt med den angrende tvitrer at vi er i ferd med å få en ny og voksende kløft mellom folk ut fra mediereferanser og mediebruk.

Selv om det er vanskelig å finne grunn til å forsvare Kristjanssons grove feilskjær, er det rart å se en aldrende tante med sine største og eldste kanoner skyte ung, angrende spurv. Samtidig er det interessant hvordan kulturdebattens overgang til sosiale medier får mennesker som i tradisjonelle medier framstår som relativt dannede til å bli som løse kanoner på dekk.

Kilde: adressa.no