Noe er enkelt, ganske enkelt

Flere steder i Tekst 2 null kommenterer vi forhold knyttet til musikkbransjen, og forskning som dokumenterer at selv om økonomien i bransjen forandres dramatisk betyr ikke det nødvendigvis at musikere får dårligerevilkår.

Espen Andersen skriver om dette temaet i et svar til Daniel Nordgårds kritikk av Anders Sørbo og Richard Bjerkøes masteroppgave "The Norwegian Music Industry in the Age of Digialization".Andersen var veileder og intern sensor for denne oppgaven.

Les Daniel Nordgårds innlegg Masteroppgave til besvær her.

Før jeg går inn på Nordgårds kritikk, la meg oppsummere hva oppgaven – i all enkelhet – handler om:

1. Musikkbransjen (og mange andre) hevder at det er blitt vanskeligere å være musiker etter at musikk ble digital, fordi redusert platesalg betyr en vanskeligere hverdag for musikerne.

2. En analyse av inntektsstrømmene i bransjen viser at den totale pengestrømmen til musikerne (og dermed gjennomsnittsinntekten til den enkelte musiker) ikke er gått ned i perioden fra 1999 til 2009, men tvert i mot har økt med 66 % (inflasjonsjustert).

3. Årsaken til inntektsøkningen ligger i at inntektskanaler der musikerne får en liten andel (eksemplarsalg) har gått ned, mens inntekter der musikerne får en større andel (vederlag, konserter og støtteordninger) har økt.

For å sitere Cory Doctorow: Slik er det - teknologien gir og teknologien tar. Ferdig med det.

Kilde: Ballade.no