Det tok et par uker. Så begynte jeg å lure; hvorfor ble det laget så lite journalistikk i Norge på Wikileaks offentligjøring av US-diplomat-kabler?
I flere land, blant annet Spania og England, har kolleger flittig brukt kablene som nå drypper ut på verdensveven. Som oss er spanjoler og engelskmenn svært opptatt av kabler som omtaler dem selv, eller kjente spanjoler og engelskmenn. De synes også det er festlig med de saftige tiradene som amerikanske diplomater har liret av seg om statsledere rundt om i verden. Men utover dette er våre spanske, engelske, tyske og amerikanske kolleger også opptatt av hva mer kablene kan fortelle oss. De ser sammenhenger, de bruker vidsyn. Så jeg ga norske medier noen dager, ventet, dukket ned i kabelmengden selv, og ventet. Men det var overraskende og forbausende tyst.
/../
Hvorfor skriver ikke norske journalister om hva disse kablene forteller? Er det ikke interessant, på tross av at store «norske» pengesummer er involvert, at flere norske diplomater og politikere er engasjert? Er det ikke interessant at vi kan risikere å kjøpe julegaver som er resultat av blodutgytelse? Vet ikke norske redaksjoner nok? Tør ikke norske redaksjoner nok? Er vi også redde for Wikileaks?
Kilde: Journalisten.no
Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null.
Boken kan leses i sin helhet på nett: tekst2null.infodesign.no mens "oppfølgeren" Digitale medier og materialitet kan bestilles her.
Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget
28.12.2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar