«Like»-knappen, som i dag finnes på millioner av websider, gjør akkurat det. Den registrerer hva brukeren foretar seg på nett uansett - enten man trykker på den eller ikke. Hvis for eksempel Facebook-medlemmet «Ola Hansen» fra Oslo lider av depresjon, men har holdt dette for seg selv, vil enhver nettside med «Like»-knapp om tematikken sende Facebook informasjon om besøket og knytte det til hans profil. Jo mer informasjon som samles inn, desto tydeligere blir profilen. Den innsamlede informasjonen gir til slutt et godt bilde av en persons spesielle interesser, helse, økonomi og relasjoner.
Men Facebook lagrer ikke denne informasjonen bare for alle som har en Facebook-profil. Også trafikken til nettbrukere som ikke er medlemmer av Facebook, registreres av Facebook gjennom «Like»-knappen. Når ikke-medlemmer senere blir Facebook-medlemmer, har nettstedet allerede en solid profil på det nye medlemmet.
Alt dette avslørte den nederlandske forskeren Arnold Roosendaal ved Tilburg-universitetet ved å studere Facebooks informasjonskapsler og bruk av unike id-numre. Roosendaal oppdaget at «Like»-knappen også lagret informasjon om nettrafikken til personer som aldri hadde vært på Facebook.com.
På denne måten har Facebook sikret seg en potensiell forbindelse med hver eneste nettbruker og muligheten til å spore og følge individuell brukeradferd på nettet.
Kilde: DN.no
Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null. Boken kan leses i sin helhet på nett: tekst2null.infodesign.no mens "oppfølgeren" Digitale medier og materialitet kan bestilles her.
Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget
13.06.2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar