Therese Manus Hønningstad, daglig leder i Norsk kommunikasjonsforening, viser til at om lag ti prosent av befolkningen er på Twitter daglig, og at det derfor naturlig nok er mange målgrupper som faller utenfor. Twitter-bruk er overrepresentert blant ungdom, menn og folk som ellers preger den offentlige debatten.
- Du kan også relativt enkelt bygge relasjoner til folk utenfor ditt nettverk. Men det fordrer jo uansett at du selv er aktiv slik at du oppfattes som relevant og interessant av andre, påpeker hun.
Bente Kalsnes er stipendiat på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og forsker på politikere og politiske journalisters bruk av sosiale medier. Hun har blant annet intervjuet kommunikasjonssjefene i de politiske partiene om bruken av Twitter, Facebook og internetts rolle i årets stortingsvalgkamp.
- Både journalister og politikere er veldig oppmerksomme på at folk flest ikke er på Twitter. Men politikerne er samtidig bevisst på at de kan bruke Twitter til å få medieoppmerksomhet, fordi journalistene er der. Ved å si noe oppsiktsvekkende på Twitter kan de for eksempel bli sitert i en nyhetsartikkel i en avis. Dermed kan de bruke Twitter til indirekte å påvirke agendasettingen også i tradisjonelle medier, sier Kalsnes.
- Intervjuene jeg har gjort med kommunikasjonssjefene i fem av de politiske partiene tyder på at de er en ganske viktig lyttepost. Mange saker dukker opp i sosiale medier før de blir TV- og radiodebatter, og partiene bruker Twitter til å følge med på hva som ligger der ute og bobler. Twitter er en viktig kanal for å fange opp hva de spesielt samfunnsengasjerte snakker og skriver om. Det kan også være en måte å teste ut argumenter og se hvilken respons de får, sier Kalsnes.
Kilde: Aftenposten
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar