Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null. Eksemplene er ordnet kapittelvis i menyen nede til høyre.

Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget

15.04.2014

Hvem burde betale for Netflix?

Frode Sørensen, seniorrådgiver i Post- og teletilsynet, tar opp spørsmålet, som er brennaktuelt både i Norge og i utlandet. Mest kjent er naturlig nok den amerikanske debatten, og den kobles ofte sammen med nettnøytralitet. Men Netflix er en varm potet også her i landet. Det kan igjen være nyttig med en opprydning i begrepene.

Who Should Pay for Netflix? spør teleoperatøren AT&T, som et tilsvar på Netflix’ påstander (Internet Tolls And The Case For Strong Net Neutrality). Er det mulig å peke på hvem som har rett?

Man kan bli forundret når økt bruk av Internett fremstilles som et nytt fenomen, og enda til som et problem. De fleste som driver forretning ville være såre fornøyd når varene går unna som varmt hvetebrød! Som AT&T beskriver, har strømming drevet båndbreddeforbruket i været. Men denne trafikkveksten er ikke ny! Den har pågått gjennom hele Internetts levetid og er selve beviset på internetteknologiens suksess.

Mer trafikk = mer «varer» å selge. Prisene på internettaksess er ikke regulerte, og internettilbyderne setter selv prisene sine i konkurranse med hverandre. AT&T trekker i debatten frem posttjenestene som et prinsipielt eksempel på hvem som bør betale. I andre sammenhenger brukes gjerne telefontjenestene som eksempel. Det som er felles for disse, er at det vanligvis bare er én av kommunikasjonspartene som betaler, ikke begge.

Kilde: Post og teletilsynet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Design by Pocket Blogger Templates