Regjeringen går inn for å implementere datalagringsdirektivet

Da datalagringsdirektivet ble lagt ut på høring kom det inn 130 høringsuttalelser, de fleste var negative. Politiet har imidlertid tatt sterk til orde for at lagriing er et viktig virkemiddel.

Det er ikke enighet internt i regjeringen. Forslaget legges nå frem av Reegjeringen, men som det fremgår i Soria Moria-erklæringen for 2009-2013 at: Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken. Regjeringens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt dissens i statsråd. 

• Dissens i Justisdepartementets proposisjon (prop. 49 L (2010-2011))
• Dissens i Utenriksdepartementets proposisjon (prop. 50 S (2010-2011)). 

Arbeiderpartiet er dermed avhengig av støtte fra Høyre for å få gjennom direktivet.

EU har åpnet for mellom seks måneder og to års lagring – regjeringen foreslår 12 måneder. Et annet viktig spørsmål er hva slags saker som skal kunne utløse innsyn. Her har regjeringen lagt opp til en skala, der mer sensitive opplysninger krever mistanke om grovere forbrytelser.

Departementet foreslår at følgende data skal lagres:

Ved fasttelefoni:

• oppringers telefonnummer (A-nummer)
• telefonnummer til den som blir oppringt (B-nummer)
• telefonnummer til videresendt abonnement (C-nummer)
• abonnent-/brukerdata og registrert bruker/identitet for eier av A-, B- og C-nummer
• dato og tidspunkt ved start og avslutning av kommunikasjon

Ved mobiltelefoni:

• oppringers telefonnummer (A-nummer)
• telefonnummer til den som blir oppringt (B-nummer)
• telefonnummer til videresendt abonnement (C-nummer)
• de internasjonale IMEI/IMSI identiteter for A-, B- og C- nummer
• abonnent-/brukerdata og registrert bruker/identitet for eier av A-, B- og C-nummer
• dato og tidspunkt ved start og avslutning av kommunikasjon
•  informasjon om hvilken kommunikasjonstjeneste som er benyttet
•  lokaliseringsinformasjon ved start og avslutning av kommunikasjon

Ved bredbåndstelefoni

• IP-adresser som identifiserer oppringer og den som blir oppringt
• tildelt brukeridentitet
• navn og adresse til abonnent eller registrert bruker som IP-adresse eller/og telefonnummer ved oppringt tjeneste
• brukeridentitet eller telefonnummer som tildeles den eller de som er mottaker av en bredbåndstelefonisamtale
• informasjon som identifiserer brukers kommunikasjonsutstyr eller kommunikasjonsanlegg

Ved internettaksess:

• brukers IP-adresse
• abonnentinformasjon, registrert brukerinformasjon
• dato og tidspunkt for pålogging og avlogging av internettjenesten
• type internettoppkobling
• informasjon som identifiserer brukers kommunikasjonsutstyr eller kommunikasjonsanlegg

Ved e-post:

• avsender og mottakers e-postadresse og IP-adresser
• abonnentinformasjon og registrert brukerinformasjon
• dato og tidspunkt for pålogging og avlogging til e-posttjenesten

For tilgang til abonnementsopplysninger og kommunikasjonsadresse kreves det taushetsplikt, men det kreves ikke kjennelse fra retten. Det vil trolig si at Post-og teletilsynet får ansvar for utlevering av ip-adresser og opplysninger om hvem som disponerer dem.

Kilde: Dn.no

Martin Bekkelund ved Friprog-senteret beskriver hvordan dette gjøres ved hjelp av en proxy-server. Bekkelund omtaler også hvorfor samlet IT-bransje har kritisert tilhengerne av DLD for ikke å ta inn over seg kompleksiteten slik lagring medfører. Fullstendig sikring er ikke mulig. Kombinasjonen av hacking, social engineering og utro tjenere umuliggjør oppgaven.

Justisminister kan derfor ikke garantere at data ikke kan komme på avveie (jfr. Wikileaks og det store antallet mennesker som potensielt kan få tilgang til store datamangder). Det kan derfor være ønskelig å beskytte seg allerede nå mot det som kan komme til å bli en omfattende snoking i dine saker både fra myndigheter og private aktørers side. 


Kilde: IT-avisen