Kina, Twitter og 20-åringene

Thomas Friedman skriver i New York Times, om nye krefter i sving i den arabiske del av verden: Kina, Twitter og 20-åringene:

“I’m convinced that the forces that were upholding the status quo here for so long — oil, autocracy, the distraction of Israel, and a fear of the chaos that could come with change — have finally met an engine of change that is even more powerful: China, Twitter and 20-year-olds.”

Kinas suksess er årsak til den kraftige stigningen i priser på matvarer, energi og drivstoff som særlig rammer de fattigste. Kina produserer dessuten mye rimeligere enn hva de arabiske landene makter. Kina produserer alt det Egypt og mange andre utviklingsland kunne produsert, men billigere og mye mer effektivt.

Sosiale medier som Twitter, blogger og Facebook er det andre som har skjedd. Og mobiltelefoner med nettilgang og videokamera.

Se dette i sammenheng med 100 millioner mennesker mellom 15 og 29 år, mange har utdanning, men ikke jobb. The “educated unemployables” kaller Friedman de som kommer ut av arabiske skoler og universiteter:

“Egypt, Jordan, Yemen, Tunisia today are overflowing with the most frustrated cohort in the world — “the educated unemployables.” They have college degrees on paper but really don’t have the skills to make them globally competitive. I was just in Singapore. Its government is obsessed with things as small as how to better teach fractions to third graders. That has not been Hosni Mubarak’s obsession. /../ Egypt’s government has wasted the last 30 years — i.e., their whole lives — plying them with the soft bigotry of low expectations: “Be patient. Egypt moves at its own pace, like the Nile.” Well, great. Singapore also moves at its own pace, like the Internet.”

NA24.no - Paul Chaffey