Revolusjon? Trykk på "Like"

Malcolm Gladwell forsøkte i fjor høst å forklare hvorfor «revolusjonen ikke vil bli tvitret»: Virkelig sosial endring krever hierarkisk oppbygde, veldrevne organisasjoner, ikke løse nettverk. Facebook er for «slakktivister» som tror at de skaper forandring i verden ved å trykke «Like» på en støtte til befolkningen i Darfur. «Hvis Martin Luther King Jr. hadde prøvd å gjennomføre en wiki-boykott i Montgomery, ville han blitt valset over av den hvite maktstrukturen», skrev Gladwell.

I siste nummer av tidsskriftet Foreign Affairs, utgitt like før bråket i Kairo, diskuterer Clay Shirky begge disse motforestillingene; at myndighetene kan bruke sosiale medier minst like effektivt til undertrykkelse, og at nettverksaktivisme ikke kan måle seg med stramt organiserte bevegelser. Han advarer mot «duellerende anekdoter», hvor den ene siden viser til hvor raskt president Joseph Estrada på Filippinene ble drevet fra makten av en folkemengde mobilisert gjennom sms-meldinger, mens skeptikerne slår i bordet med mislykkete Facebook-opprør i Hviterussland, manglende internettutbredelse i Jemen og forbud mot Twitter i Syria.

Shirkys hovedargument er at det ikke er informasjon som driver opprør, men konversasjon. For å kunne presse diktatorer og autoritære ledere fra makten, må det sivile samfunn være sterkt nok. De sosiale mediene kan spille en vesentlig rolle i spredningen og diskusjonen av alternative tanker og ideer. Altså: Både Mubarak og Asmaa Mahfouz kan mobilisere tusener til å stille på Tahrirplassen, men for at kraften i opposisjonen skal bli sterk nok til å tvinge fram et regimeskifte, må massene vite hvilke alternativ de har og hvilke løsninger de foretrekker. Da holder det ikke å poke, da må ideene drøftes og saumfares, utfordres og kritiseres.

Kilde: Stavanger Aftenblad