Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null. Eksemplene er ordnet kapittelvis i menyen nede til høyre.

Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget

29.03.2011

Sosiale Medier og Hyperindividualitet

Kommunikasjonsmulighetene som sosiale medier gir, forsterker de kulturelle tendensene som allerede var i sving og fører til hyperindividualisering. Hyperindividualisme innebærer tre typer endringer i måten hvert enkelt individ forholder seg til sin egen identitet og til ulike fellesskaper.

Identitet som prosjekt, identitetenes mangfoldighet, ekspressivitet. Hyperindividualisme innebærer en ny form for subjektivitet, den ekspressive subjektiviteten som medfører selvdannelse av identitet gjennom meningsbærende symboler (varer, ideer og imager).

Identitet som merkevare (self-branding). En annen side ved hyperindividualisering er at identitet blir en merkevare som må markedsføres. Om du er politikker, kommunikasjonsrådgiver eller student må du gjøre deg attraktiv ved å avsløre deg selv. Det holder ikke å fremstå i den rollen med den identiteten som er grunnlaget for å kommunisere i den digitale offentligheten. Sosiale medier er grenseoverskridende og dine identiteter, både private og offentlige, profesjonelle og intime, danner den merkevaren som utveksles i det digitale rommet.

Tilhørighet som selvvalgt: fra gruppemedlemskap til personlig nettverk, fra klassesamfunn til stammesamfunn. Hyperindividualisering innebærer også en endring i måten individene forholder seg til fellesskapet på. Heller ikke den endringen er ny, men aksentuert ved utviklingen av sosiale medier. Mens gruppetilhørighet i industrisamfunnet i stor grad var bestemt av klasseidentitet og andre sosiale og kulturelle markører som religion og regionale forskjeller, er gruppetilhørighet i økende grad blitt gjenstand for et reflektert valg. Dette medfører to nye former for gruppetilhørighet som kjennetegner digitale fellesskaper.

Hyperindividualisme har minst to sammenvevede sosiale konsekvenser som endrer grunnlaget for hvordan samfunnet er bundet sammen som fellesskap. Den første endringen rammer moraliteten og medfører et mangfoldighet av legitime verdibaserte posisjoner. Den andre forvandler solidaritetens fundament.

Hyperpluralisme: legitime diskursers mangfoldighet

Hyperindividualisme er tett knyttet sammen med verdipluralisme. Under postmodernismens innflytelse har ideen om en verdinøytral objektiv rasjonalitet som fundament for kunnskap blitt utfordret. Vitenskapen har blitt oppfattet som en ”metadiskurs” blant andre diskurser. Selv om postmodernisme er en epistemologisk posisjon blant andre, er vi klar over siden Nietzsche hvor problematiske forholdene mellom fornuft og makt kan være.

Nytt solidaritets- og fellesskapgrunnlag

For Durkheim har sosial solidaritet – de båndene som binder sammen et samfunn - en moralsk natur. Samfunnet kan ikke være kohesiv hvis samfunnsmedlemmer ikke deler en form for moralsk felleskap eller en felles kollektiv bevissthet. Det som skiller de to idealtypiske solidaritetstyper hos Durkheim er grunnlaget for det moralske fellesskapet. Den mekaniske solidariteten er basert på normativ konformitet gjennom tvangmessig regulering, mens den organiske solidariteten er basert på individualisme som moralsk felles norm eller som felles bevissthet. Samfunnets kohesjon er tuftet på et fellesskap av verdier, meninger og følelser.

Kilde: Samfunnsforskers blogg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Design by Pocket Blogger Templates