En stemme i slavekoret

På Harvard Business School, hvor Schibsted er eget case, underviser de i innhøstingsstrategi. Den trer i kraft når eierne bestemmer seg for at økte investeringer i en moden virksomhet ikke lenger vil gi økt vekst. De gamle varemerkene blir i stedet "cash cows" som tappes for verdier til varemerket ikke lenger er profitabelt. I februar i år tok Schibsted ut 1,35 milliarder kroner i ekstraordinære konsernbidrag fra de fire avisene, som den gang ble karakterisert som "bunnsolide". Et halvt år senere er de kjemper på leirføtter.

/../
Til tross for ukens svarte nyheter, har Schibsted vært den beste medieeieren i Norge, og er det antakelig ennå. Men det er på tide å spørre om det norske samfunn på lang sikt kan stole på at A-pressen, Polaris og Schibsted kan levere journalistikk i det omfang og på det nivå som samfunnet trenger. Hvis svaret er nei, må vi – ikke de ansatte, men borgerne – lete etter alternativ. Schibsted kan antakelig leve godt av å selge brukte biler. Norge kan ikke klare seg uten journalistikk.

Kilde: Aftenbladet.no