Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null. Eksemplene er ordnet kapittelvis i menyen nede til høyre.

Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget

10.01.2014

Hverken kloakk eller ekkokammer

Forskerne fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har studert et representativt utvalg av befolkningen og deres opplevelser med debatt på nett både før og etter 22. juli 2011.

Resultatene viser at en av tre som deltar i debatt på nett sier de ofte blir motsagt av noen som er helt uenige med dem. I tillegg oppgir nærmere halvparten (43 prosent) at de ofte lærer noe nytt. Med andre ord: Ingen tegn til "ekkokammereffekt" i nettdebatten

Nettdebattantene fremstilles gjerne som en marginal gruppe arbeidsledige, middelaldrende menn med lav utdannelse og sosial status. Og det stemmer at gruppen er liten; ca. 12 prosent av befolkningen deltar i debatten i vanlige nettaviser. (Og bare 2–3 % debatterer innvandring og integrering.)


Der er også en klar overvekt av menn, slik det trolig også er i den offentlige debatten generelt. Men når det gjelder utdanning og sosial status er forskjellen liten mellom nettdebattantene og resten av befolkningen, selv om det er en svak tendens til at de førstnevnte har lavere utdanning.
/../
Mange nettdebattanter ønsker også å være anonyme og begrunner det med frykt for at det de skriver kan få negative konsekvenser for dem. På spørsmål om de selv har erfart slike konsekvenser svarer 11 prosent ja. En nærmere analyse viser imidlertid at de stort sett har opplevd svært hverdagslige problemer: Uttalelser som tas ut av kontekst, konfrontasjoner på Facebook, opphetede diskusjoner med venner eller kolleger og så videre. For folk som ytrer seg ofte offentlig er det nok vanlig å oppleve langt mer alvorlige problemer, som for eksempel den omfattende trakasseringen av kvinnelige mediepersonligheter, som ble mye omtalt i norske og svenske medier tidlig i 2013.
/../
Betyr det at nettavisene burde fortsette å la nettdebattantene få lov til å kommentere anonymt? Ikke nødvendigvis. Dag Elgesem ved Universitetet i Bergen har sammenlignet nettdebatten i VG og Dagbladet etter at VG la om til å kreve fullt navn av deltagerne. Hans resultater tyder på at det å kreve fullt navn fører til en noe lavere aktivitet i debatten, men høyere kvalitet. Det er også i tråd med hva debattredaktører verden over sier til World Association of Newspapers (WAN) i en fersk rapport. Når mange – også nettdebattantene selv – mener kvaliteten i debatten er for dårlig, så taler mye for at det å kreve identifisering er fornuftig. Slik en rekke norske nettaviser nå gjør, selv om mange nettdebattanter vil debattere anonymt.


Kilde: samfunnsforskning.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Design by Pocket Blogger Templates