Ida Aalen skriver om problemstillinger knyttet til blandingen mellom reklame og redaksjonelt innhold, en grenseoppgang som blir stadig mer uklar.
Tilhengerne fremstiller gjerne innholdsmarkedsføring i kontrast til tradisjonelle reklameformater som tv-reklame og displayannonser. Mantraet er at man skal gi kundene innhold de liker, i stedet for å avbryte dem.
I den nyutgitte boka «Suksess med egne medier» hevder Øystein Bonvik og Aina Lemoen Lunde at det at vi visstnok stoler mer på informasjon fra bedrifter enn før er en naturlig effekt av at «kravene til åpenhet og etterrettelighet [¿] har gjort det vanskeligere for en organisasjon å slippe unna med propagandalignende informasjon. I en verden hvor Gud og hvermann er en potensiell gravejournalist, er det vanskelig, ja nærmest umulig å bruke egne medier til å spre åpenlyse usannheter og unøyaktigheter».
I første omgang blir jeg ikke så veldig betrygget av at jeg ikke skal bekymre meg for åpenlyse usannheter i virksomhetskommunikasjon, fordi «det er sikkert noen på internett som hadde sagt ifra hvis virksomheten lyver». I rapporten «Kommunikasjonsrådigvere – en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv?» var det 19 prosent av kommunikasjonsrådgiverne som innrømmet at de selv hadde holdt tilbake opplysninger fra journalister det siste året.
69 prosent av kommunikasjonsrådgivere mente kollegaene deres var ærlige, mens 59 prosent av journalistene mente det motsatte: at kommunikasjonsrådgiverne i liten grad var preget av ærlighet. Hvordan vil det slå ut når kommunikasjonsavdelingene skal lage innhold hvor det ikke kommer noen utenfra og stiller kritiske spørsmål?
Kilde: DN.no via Veileder multimediejournalistikk
Tilhengerne fremstiller gjerne innholdsmarkedsføring i kontrast til tradisjonelle reklameformater som tv-reklame og displayannonser. Mantraet er at man skal gi kundene innhold de liker, i stedet for å avbryte dem.
I den nyutgitte boka «Suksess med egne medier» hevder Øystein Bonvik og Aina Lemoen Lunde at det at vi visstnok stoler mer på informasjon fra bedrifter enn før er en naturlig effekt av at «kravene til åpenhet og etterrettelighet [¿] har gjort det vanskeligere for en organisasjon å slippe unna med propagandalignende informasjon. I en verden hvor Gud og hvermann er en potensiell gravejournalist, er det vanskelig, ja nærmest umulig å bruke egne medier til å spre åpenlyse usannheter og unøyaktigheter».
I første omgang blir jeg ikke så veldig betrygget av at jeg ikke skal bekymre meg for åpenlyse usannheter i virksomhetskommunikasjon, fordi «det er sikkert noen på internett som hadde sagt ifra hvis virksomheten lyver». I rapporten «Kommunikasjonsrådigvere – en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv?» var det 19 prosent av kommunikasjonsrådgiverne som innrømmet at de selv hadde holdt tilbake opplysninger fra journalister det siste året.
69 prosent av kommunikasjonsrådgivere mente kollegaene deres var ærlige, mens 59 prosent av journalistene mente det motsatte: at kommunikasjonsrådgiverne i liten grad var preget av ærlighet. Hvordan vil det slå ut når kommunikasjonsavdelingene skal lage innhold hvor det ikke kommer noen utenfra og stiller kritiske spørsmål?
Kilde: DN.no via Veileder multimediejournalistikk
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar