Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen. Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt.
Analysen antyder en interessant innsikt når det gjelder forholdet mellom oppmerksomhet og kontroll over budskapet. Vi så i tilfellet KrF at oppmerksomheten på Twitter var overveiende positiv, og langt mer positiv enn for de andre partiene. Når vi ser nærmere på hva som tvitres om KrF blir det tydelig at denne tvitringen drives først og fremst av partitilhengere og personer i nettverket til KrF. På denne måten kan man hevde at KrF i stor grad kontrollerer tvitringen om partiet. På den annen side innebærer denne intra-nettverk tvitringen at KrF relativt sett får liten oppmerksomhet på Twitter. Stor offentlig interesse ser ut til å henge sammen med større grad av kritikk, motstand og meningsbrytning. Miljøpartiet de Grønne gir et interessant og talende eksempel på nettopp dette. Så lenge tvitringen om partiet var positiv, var den også relativt begrenset. Det var først da kritikk ble reist mot partiets politikk, at oppmerksomheten økte.
Kilde: samfunnsforskning.no
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar