For å være helt sikker må Staten vite alt

"Hvorfor må personvernet ved hver eneste korsvei vike for et rop om sikkerhet", spør John Christian Elden på Dagbladet.no:

DDR-tiden var man avhengige av at personer hørte, fulgte og rapporterte om medborgeres bevegelser, og det måtte systematiseres og bearbeides av mennesker. Det satte naturlige begrensninger. Stasi hadde tross alt bare 100 000 agenter som overvåket 17 millioner landsmenn. Til sammenlikning nøyde en annen statlig sikkerhetstjeneste, Gestapo, seg med ca. 50 000 ansatte til å overvåke 80 millioner borgere.

I dag har vi en verden der datateknikken er i sin spede fase. Ikke minst i forhold til å lagre informasjon og lage søkbare databaser og programvare som selv foretar analysene uten at et levende menneske får vite hvorfor de konkluderer. Nå har vi fått lagringskapasitet som er så omfattende i mega, giga, tera og hvem vet ikke hva.

Opplysningene fra USA, England og Sverige om hvordan man der sikrer og lagrer all informasjon som er tilgjengelig og går gjennom alle våre telefonsamtaler og elektroniske brev og meldinger, er en begynnelse av et samfunn så gjennomovervåket at George Orwell ikke engang kunne innbille seg det. PRISM, NSA, FRA og andre rare akronymer passerer oss i datahastighet. Og det finnes vel ingen legitim grunn til at Staten ikke også skal kunne kopiere alle brev som sendes på papir når de kan lese alt det elektroniske? Vi har vel intet å skjule fra Staten?

«Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger.»

Så enkelt sies det på regjeringen.no. Hvorfor blir det da ved hver eneste korsvei slik at personvernet må vike til fordel for et mer eller mindre velbegrunnet rop på sikkerhet?

Kilde: Dagbladet.no